Forfatter er psykiater, Jan Ramström, med flere års erfaring fra avhengighetsbehandling i spesialisthelsetjenesten. Han har også vært knyttet til den svenske Socialstyrelsen som rådgiver i psykiatri og narkotikaspørsmål. Ramström har tidligere publisert to utgaver av samme skrift, første gang i 1997, og andre gang i 2004. Den siste utgaven er ajourført til og med 2008.
Kunnskapsoversikten viser at cannabisbruk er forbundet med en rekke skaderisikoer, hvor minsket innlæringsevne og redusert intellektuell kapasitet hører til de alvorligste. Men cannabis kan også forårsake alvorlige psykiske sykdommer, som schizofreni og andre psykoser. Tenåringer er spesielt utsatt og skader kan inntre allerede ved svært lavt forbruk. Skadepanoramaet taler for at det er misvisende å vurdere cannabis som et ”lett” narkotisk preparat.
Rapporten inneholder hovedkapitler om cannabis og psykiske sykdommer, En del psykologiske og psykososiale skader, og om fysiske skader. Alle underkapitler er forsynt med referanser til de review-artikler som har vært brukt.
Cannabis og schizofreni på et folkehelsenivå
Etter å ha gjennomgått alle de undersøkelsene som peker på en sannsynlig årsakssammenheng mellom cannabisbruk og schizofreni, skriver han:
Flere av de ovenstående forskerne mener at antallet schizofrene i samfunnet skulle gå ned om cannabisrøykingen minsket. Noen stiller seg bak utregninger av hvor stor andel av schizofrene i et visst samfunn som ville kunne unngås om cannabisrøykingen forsvant. Arsenault og medarbeider mener at denne etiologiske andelen for New Zeelands del er 8 prosent, og Moores gruppe stiller seg bak 14 prosent for Storbritannia.
Et argument mot at cannabis skulle forårsake schizofreni (som ellers ikke skulle ha brutt ut) er at schizofreniinsidensen i for eksempel USA er redusert eller har vært konstant i løpet av 1970- og 1980-tallet (Hall og Pacula 2003), samtidig som cannabisbruken ekspanderte. Det samme gjelder de europeiske landene. Det er dog meget vanskelig å beregne schizofreniinsidens (Kendell et al 1993), spesielt i løpet av en tid når man har hatt store økonomiske og kulturelle bevegelser, svært stor migrasjon, og ikke minst har flere land endret kriteriene for diagnosen schizofreni.
Dessuten har det i løpet av de siste årene blitt publisert to studier i Europa over forandringer av schizofreniinsidensen innenfor områder med høyt cannabiskonsum.
Ajdacic-Gross og medarbeidere (2002) undersøkte insidensen (frekvensen av nye tilfeller) av schizofreni i kantonen Zürich i Sveits i perioden 1997-2005. I løpet av knapt to tiår hadde insidensen vært uforandret hos menn og noe synkende hos kvinner. I løpet av andre halvdel av 90-tallet ble denne trenden brutt. I den yngste aldersgruppen (15-19 år) inntrådte en kraftig økning i antallet som ble rammet av schizofreni/schizofreniform psykose. Størst økning så man blant menn. I en periode dreide det seg om en fordobling.
I begynnelsen på 90-tallet hadde cannabisforbruket økt blant 15-16-åringene. ”Brukt noen gang” lå i 1990 på 15 prosent for gutter og 5 prosent for jenter. I 1998 var tallene 41 prosent for gutter og 30 prosent for jenter, mens de i 2002 var henholdsvis 50 prosent for gutter og 39 prosent for jenter.
Boydell, van Os med flere (2003) viste i et første arbeid hvordan schizofreniinsidensen ble fordoblet i sørøstre London mellom 1965 og 1997. I et senere arbeid (Boydell, van Os et al 2006) har samme forskergruppe vist hvordan andelen med schizofreni, hvor sykdommen hadde kommet etter og sannsynligvis var forårsaket av cannabisbruk, var økt kraftig i perioden.
Boka er på 140 sider, og kan bestilles fra www.fhi.se, koster Skr. 140, men kan lastes ned gratis som pdf her:
http://www.fhi.se/PageFiles/7915/R-2009-13-Skador-av-hasch-o-marijuana.pdf