Tidsskriftet RUSFRI

Vårt samfunns oppfatning om bruk av rusgifter er ikke bare basert på sosiale og kulturelle holdninger, men påvirkes også av hva slags rus stoffet gir. Det er vanskeligere å begrunne forbud mot rusgifter som ikke øyeblikkelig forårsaker alvorlige symptomer, dvs. som har en mildere ruseffekt, ingen observerbar korttidseffekt og som ikke skaper kronisk sykelighet eller er relatert til dødsfall (negrete 1990). Dette fører i sin tur til at slingringsmonnet for diskusjon om det spesifikke preparatets farlighet baseres på samfunnets syn.

Tilfellet cannabis tilhører nettopp den gruppen rusgifter som diskuteres ut fra en politisk, en medisinsk og en psykologisk synsvinkel. Ofte blir disse perspektivene sammenblandet (selv av akademisk skolerte personer) i iveren etter å framføre nettopp sitt synspunkt som den eneste sannhet. Denne artikkelen har som formål å belyse preparatet Cannabis' innvirkning på menneskets psykiske funksjoner og dets avhengighetsskapende effekter, ikke hvordan narkotikalovgivningen skal se ut, eller hvor potent cannabis måtte være som medisin mot ulike sykdommer. Thomas Lundqvist (Leg. Psykolog & fil. Dr.) behandlet dette temaet under FMRs konferanse om hasj den 3. november 1998.

Cannabinoidene skaper en forandret bevissthetstilstand

En grunn til at cannabis er attraktivt som rusgivende stoff er at den gir en kvalitativ forsterkning av normale opplevelser. Så langt vi i dag kan bedømme, forsterkes aktiviteten i det limbiske systemet, dvs. det systemet i hjernen som gir våre opplevelser en følelsesmessig komponent.

Dette skjer via cannabinoidenes innvirkning på GABA-systemets impulshemmende effekt (howlett, 1990). Effekten kan sammenlignes med å skru opp volumknappen på en radio. Alt man ser og opplever blir litt mer enn det opprinnelig var. I det perspektivet er det lett å forstå den positive holdningen til cannabis, ettersom det skaper noe utover det vanlige. Rusen gjøre det lettere å flykte inn i en verden som oppleves bedre.

De som røyker cannabis kan meget vel være en velintegrert del av vårt samfunn og utføre sine arbeidsoppgaver tilfredsstillende, spesielt i den tidlige fasen av sin cannabisbruk, mens de kroniske effektene ennå ikke har rukket å påvirke dem. Vi vet også at det enkelte individ på ett eller annet tidspunkt begynner å vurdere effektene av rusgiftens påvirkning som så alvorlige at de bestemmer seg for å slutte med bruken.

Hall og medarbeidere (hall 1994) sammenstilte den tilgjengelige forskningen innen ulike områder som gjelder cannabis, og vurderte de negative effektene. I sin uttømmende litteraturgjennomgang konstaterte forskerne følgende effekter, gruppert etter årsakssammenhengens styrke:

• angst, dysfori, panikk og paranoia, spesielt for nybegynnere
• tankemessig svekkelse, spesielt hva gjelder oppmerksomhet og hukommelse, under den akutte påvirkningsperioden
• psykomotorisk svekkelse og antakelig en økt utsatthet for ulykker dersom personen skal kjøre et motorkjøretøy eller bruke en maskin
• en økt risiko for å få psykotiske symptomer hos individer som er sårbare p.g.a. tidligere sykehistorie med psykose, eller en latent psykisk sykdom i familien.
• en økt risiko for lav fødselsvekt hos barn av mødre som har brukt cannabis under svangerskapet

Når det gjelder kroniske effekter på grunn av langvarig, daglig inntak, så konstaterer forskerne at det finnes en høy grad av usikkerhet i resultatene av studiene, og derfor nøyer man seg med å konstatere at de formodede negative effektene er:

• skader i lungefunksjon og luftveier
• utvikling av cannabisavhengighet, som karakteriseres som en manglende evne til å avholde seg fra eller kontrollere sin cannabisbruk.
• utskillbare former for tankemessig svekkelse, særlig når det gjelder oppmerksomhet og hukommelse, som varer så lenge personen er kronisk påvirket (ca. 6 uker) og som i visse tilfeller kan bestå under en periode lenger enn det (år).

Cannabis forårsaker en biokjemisk reaksjon. Det er ikke spørsmål om cannabis påvirker oss, men på hvilken måte den påvirker oss. Ettersom det i prinsippet er forekomsten av en av de psykoaktive substansene, delta-9-tetrahydrocannabinol (THC), som er den viktigste komponenten i de ulike cannabisvariantene (hasj, marihuana, hasjolje), vil cannabis i det følgende bli brukt som fellesbegrep for marihuana og hasj. Innimellom, når det er nødvendig, brukes begrepet cannabinoider, hvor man da tenker på de psykoaktivt virkende (ca. 60-80 stk.) bestanddelene i cannabis.

På slutten av 1980-tallet ble cannabisreseptorene (mottakere) oppdaget av Devane og medarbeidere (devane 1988). Reseptoren (CB1) er koblet til et inhibitorisk (hemmende) G-protein (G1). Tilførsel av cannaboider fører til økt utsondring av G-protein, noe som fører til at det intercellulære innholdet av c-AMP synker, dvs det medfører ufullstendig energitilførsel til cellenes arbeid. Effekten av dette er at de rammede cellene ikke kan utføre det arbeid de er ment å utføre. Dette innebærer i sin tur at cannabinoidene får en forsterket innflytelse på GABA-systemet, dvs. det øker den inhibitoriske (hemmende) effekten i det nevrologiske nettverket i hjernen. Reseptortettheten er størst i cortex (hjernebarken), hippocampus (framdelen av sideventrikkelen) , cerebellum (lillehjernen) og i de basale gangliene (storhjernens nedre del) (howlett 1990). Disse plasseringene kan settes i sammenheng med cannabinoidenes effekter, slik som tankemessig påvirkning (cortex og hippocampus), påvirkning av motoriske funksjoner (cerebellum og basale ganglier). Det finnes også en annen type reseptor (CB2), som er koblet til immunsystemet, men det ligger utenfor hensikten med denne artikkelen å beskrive dette aspektet.

Til forskjell fra de fleste narkotiske stoffer virker cannabinoidene (de virksomme bestanddelene) ikke direkte på det dopaminerge systemet, men gjennom opiatreseptorene. Dette gir rusen en karakter som er kvalitativt annerledes enn for andre rusgifter og dermed blir også følelsen av kontroll over rusgiften forskjellig.

Devane (devane 1992) fant at en fettsubstans som finnes i kroppen festet seg til reseptoren, den er blitt kalt kroppens eget cannabinoid. Denne substansen, anandamid, er ansvarlig for en subjektiv persepsjon, dvs. den prosessen der du fargelegger dine opplevelser. Det er derfor grunn til å anta at cannabis forsterker effekten av de opplevelser som det cannabispåvirkede mennesket har. Denne prosessen kan dermed være grunnen til at et rusgiftrelatert hukommelsessystem etableres, noe som innebærer at det som lagres i minnet under cannabispåvirkning bare kan gjenoppleves med full valør når individet er i samme tilstand som under lagringen av inntrykket/opplevelsen. Individets tilgang til sitt personlige galleri av opplevelser blir sterkt beskåret dersom det ikke bruker den nøkkelen som cannabisrusen innebærer (lundqvist 1995c). Dette fører atter igjen til at hukommelsessporene som vedrører selverkjennelse farges, slik at individet får en følelse av å være normalt først når det er cannabispåvirket.

Eksperimenteringen skjer for det meste i en alder der man søker opplevelser og erfaringer. I ungdomskulturen er det først og fremst den innledende cannabiseffekten som diskuteres, dvs. hvordan man blir de første 4 timene. Bakrusen er noe man tar med i beregningen. Den tildeles liten interesse og slås spøkefullt bort med : "Det er klart jeg vet at man blir dum av cannabis, men det merker jeg jo ikke likevel". Det er dog viktig å legge vekt på at ingen er immun mot denne effekten av kognitiv (tankemessig) svekkelse. Forskjellen er sannsynligvis at noen personer har større intellektuelle ressurser enn andre, og da merkes ikke svekkelsen like sterkt. Cannabis har den egenskapen at den i begynnelsen har en "høydose-karakter", og etter en liten stund en "lavdosekarakter". Dessuten er det grunn til å ha mistanke om at metabolittene (nedbrytingsstoffene) har en intermittent (med mellomrom) aktiviseringseffekt som resulterer i en kronisk påvirkning. Bakgrunnen for dette fenomenet er ikke klarlagt.

Cannabisrusens ulike kvaliteter

Den initiale, subjektivt opplevde rusen som inntreffer etter en tids eksperimentering kalles for en akutt rus, og har to ulike faser. Den første delen karakteriseres av økt tankevirksomhet, at personen blir utadvendt, fnisete og pratsom. Dessuten innebærer det at øynene blir lett blodskutte, og overømfintlige for lys, hjerteklapp, svimmelhet, hoste, trykk i hodet, økt puls og tørrhet i øyne, munn og svelg.

Den andre delen er en mer innadvendt tilstand som varer i ca. tre timer og som karakteriseres av at tankevirksomheten er mer innadvendt, for eksempel at man gjerne sitter og lytter på musikk eller kikker på en videofilm eller bare ligger og "sløver" for seg selv. Det innebærer videre at farger blir sterkere, lukter mer framtredende, at sammenhenger som man kanskje har ant tidligere nå framstår ganske klart, pluss at tankestrømmen er svært utpreget og assosiasjonene tallrike.

Den langsiktige effekten av metabolittenes psykoaktive effekt kalles kronisk påvirkning, dvs. en tilstand som i begynnelsen fortsetter noen dager, preget av passivitet, men som etter regelmessig bruk blir en lengre, vedholdende tilstand av passivitet. Når denne passive og "seige" tilstanden blir for påtagelig, får den akutte rusen en ny funksjon. Den gir cannabisrøykeren en følelse av å bli "normal". Når dette stadiet er nådd, kan man si at cannabisrøykeren er blitt en kronisk cannabisbruker. I denne tilstanden svekkes individets naturlige evne til å utnytte sine tankeprosesser (tunving, 1986, lundqvist, 1998).

Tenåringens eksperimentlyst

Cannabisrøyking i tenårene skjer som regel i en jakt på opplevelser. Effekten bedømmes ut fra hvert individs behov og nysgjerrighetsgrad. Det er når eksperimenteringen gir en positiv opplevelse at utviklingen mot en avhengighet starter. Cannabinoidenes evne til å skape velbefinnende settes opp mot oppdragelse og psykologiske og/eller sosiale brister i individets liv. Dette er dessuten som vi vet et individrelatert spørsmål, noe som innebærer at evnen til refleksjon forsvinner før individet rekker å reagere på sin egen adferd, og dermed ikke lykkes i å avbryte sin cannabisbruk.

Følgende gruppeinndeling kan illustrere cannabisbrukens ulike faser hos unge, men tjener samtidig også som en inndeling for spørsmålet om cannabisrusens betydning:

• De som ikke har prøvd
• De som har testet, men som ikke har fått noen subjektiv effekt
• De som har fått en subjektiv effekt og deretter ikke har brukt hasj flere ganger
• De som har fortsatt etter å ha fått en subjektiv effekt, men som fortsatt ikke har mistet den intellektuelle kontrollen
• De som har mistet evnen til å se kritisk på sin egen atferd.

De ulike gruppene har sine egne forestillinger om sin cannabisbruk, men jeg vil legge vekt på at denne karrieren er en bevegelse, der individet må fatte en beslutning om å stige av. Derfor blir effekten først interessant på det fjerde nivået. Etter min erfaring og gjetning skyldes avbruddene i denne karrieren oftest at den unge merker at han/hun holder på å miste den intellektuelle kontrollen over sitt liv.

De som fortsetter kan være velfungerende individer som selv opplever å ha cannabis som alternativ eller komplement til alkohol som rekreasjonell rusgift, de s.k. rekreasjonelle. Det er vanlig at de negative effektene blir bagatellisert og at de positive sidene av cannabisrusen framheves. Et rekreasjonelt forbruk behøver ikke nødvendigvis innebære at individet har kontroll over sin tankemessige kapasitet, noe studier har vist (hendin, 1987).

Den andre gruppen er de som har en psykologisk og/eller sosial brist som de ikke kan håndtere. Ungdommer som befinner seg i risikosonen for å utvikle et uttalt hasjbrukerproblem er blant annet de som har innlærings- og atferdsvansker og som heller ikke får adekvat forståelse og støtte i sitt oppvekstmiljø, som i tidlig alder viser engstelsesreaksjoner samt psykosomatisk symptomatologi, eller som i tenårene har vært deprimerte og der oppvekstmiljøet ikke har vært støttende. Cannabis blir en slags selvmedisinering for psykisk uvelbefinnende, som at individer med depressive tendenser opplever mer eufori, at engstelige individer blir mer rolige og avslappede (musty, 1988).

I løpet av de senere år er man blitt mer oppmerksom på nevropsykologiske funksjonshemninger som ADHD og DAMP. Det er ennå for tidlig å legge fram funn basert på vitenskapelige studier innen dette området. Derimot begynner kliniske observasjoner å forme bildet av et nytt selvmedisineringsaspekt. Rapporter om cannabisrøykende ungdommer som søker hjelp ved Mini-Maria i Gøteborg og Rådgivningsbyrån i Lund, gir bildet av undommer som ved hjelp av cannabis skaper seg et psykologisk rom som de normalt ikke greier på annen måte. Når man motiverer dem til å slutte, så er vår kliniske erfaring at de føler seg dårlige over lang tid, og at det er nødvendig med lang tids støttende kontakt.

Input-output-prosesser

Hall (1994) nøydde seg med å konstatere at kroniske effekter på grunn av langvarig daglig inntak gir antatte, negative effekter, som utskillbare former for kognitiv svekkelse, særlig når det gjelder oppmerksomhet og hukommelse, som består under perioden med kronisk påvirkning (ca. 6 uker) og som i visse tilfeller kan bestå over en lengre periode (år).

For å forstå den store variasjonen i symptomer er det viktig å se på forskjellen mellom korttids- og langtidsbruk, dessuten hvor ofte og hvor mye personen har brukt. Det er også viktig å se at det finnes to typer innflytelse på tankefunksjonene, en akutt og en ytterligere kronisk påvirkning.

Initialt, eller ved rekreasjonell bruk er det inputprosessen (evnen til å ta imot informasjon) som blir påvirket, noe som skaper forstyrrelse i konsentrasjonen, oppmerksomheten, evnen til å lagre og bearbeide ny informasjon.

Psykologisk opplever den påvirkede en forsterket subjektiv persepsjon som pågår i ca. fire timer.

En langtidsbruk (1-2 ganger pr. måned i ca. 2 år) påvirker outputprosessen (evnen til å bearbeide et resultat av informasjonsbearbeidelsen) og tilføyer bl.a. følgende svekkelser: evnen til å håndtere kompleks informasjon, manglende evne til å planlegge, til å ha et tidsperspektiv, ikke være tilbøyelig til å tolke andres motiver og synspunkter, nesten ingen selvkritikk, følelsesmessig overfladiskhet.

Pandina og medarbeidere (1988, 1995) konstaterer at langtids forbruk kommer i etterkant av avvikende atferd, noe som innebærer at stoffbruken ikke alene kan stå ansvarlig for den atferd som den unge oppviser. Svekkelser som generelt inntreffer i begynnerfasen, opprettholdes av intensiv bruk, mens få nye problemer introduseres. Tenåringer som viser ulike bruksmønstre viser sannsynligvis også initiale forskjeller på psykologisk og sosial kompetanse, og slike forskjeller opprettholdes eller forsterkes sannsynligvis over tid. Lav psykologisk og sosial kompetanse sammen med tung cannabisbruk fører til lavere pykologisk og sosial kompetanse.

Hjernen - et nettverk

I et antall studier med brain imaging-teknikker (hvordan hjernen arbeider) har man forsøkt å finne nevropsykologiske korrelater til de observerte funksjonsnedsettelsene. Disse studiene (tunving, 1985; mathew, 1989, 1997; volkow, 1991, 1996; lundqvist, 1998) rapporterer en nedsettelse av den generelle blodstrømmen i hjernen, spesielt i de frontale regionene. En normalisering av funksjon ved konsentrasjonskrevende tankeaktiviteter kunne først iakttas etter tre måneders rusgiftfrihet (lundqvist, 1998).

De prefrontale regionene tar imot all slags informasjon som kan strømme gjennom storhjernen. Gjennom utadgående fibre kan den frontale barken selv øve innflytelse over alle andre deler av hjernen. Dermed er dette barkområdet i den unike posisjonen at det kan samordne all tilgjengelig informasjon og styre (via hemning og aktivisering) hvordan hjernen skal orientere sin oppmerksomhet og sine aktiviteter. Cannabinoidene forsterker det systemet (GABA) som hindrer kommunikasjonen mellom disse delene.

Den prefrontale delen av hjernen tar beslutninger om hvordan individet skal opptre og rekrutterer de kognitive og motoriske redskaper som den besluttede atferden krever. Den gir dermed vår atferd sin struktur, planlagte organisasjon og sosiale innretning, dvs. den har en eksekutiv funksjon. Disse regionene er følgelig ansvarlige for integrering av høyere intellektuelle funksjoner, eller nærmere bestemt: de skaper den prosessen som vi anser skiller mennesket som art (bortsett fra sjimpanser, orangutanger og muligens delfiner) fra de andre artene.

Når det gjelder cannabis' langsiktige (kroniske) påvirkning på tankeprosessene er det effekten på den eksekutive (iverksettende) funksjonen som er den mest sentrale. Denne funksjonen er definert som vår evne til å opprettholde en formålstjenlig strategi, til å løse tenkelige, framtidige problemer, og den inbefatter sammensmeltningen av de ulike delprosessene til en helhet.

Cannabis innvirker negativt på denne funksjonen, og her regnes også selv-regulerende evner inn (for eksempel kritisk vurdering av sin egen atferd, noe som medfører at det er mulig at svekkelsen viser seg i atferdsproblemer), samt muligheten til å opprettholde oppmerksomheten (svekkelse i vaktsomhet og økt distraherbarhet) og vår evne til å handle på grunnlag av samlet kunnskap (dårligere prestasjon på ulike aspekter vedr. språk og hukommelse).

Det er ofte ikke graverende forstyrrelser, men utskillbare brister som framtrer i normalt hverdagsliv, som er de vanligst forekommende tegnene på en pågående cannabisbruk.

Effektene av cannabis må ses i en sammenheng

Det er den kroniske påvirkningen som forstyrrer individets evne til å utnytte sin intellektuelle kapasitet. De funksjoner som vi bruker for å håndtere vår hverdag svekkes.

Den nedsatte funksjonen er ikke unikt knyttet til cannabisbruk, men kan også ha andre årsaker, som mobbing, depresjon, sterk angst osv. Graden av svekkelse kan antas å høre sammen med brukshyppighet og mengde av konsumert cannabis.

Lundqvist (1995a) rapporterer om svekkelser med hensyn til kognitive prosesser hos cannabisbrukere som regelmessig, over lang tid bruker cannabis. Disse observasjonene beskrives i en struktur av sju psykologiske kategorier/prosesser. Disse er ikke uavhengige av hverandre, men snarere ulike aspekter av ett og samme tema: Individets styring og kontroll av atferdsstrømmen. Det er disse vi bruker for å håndtere vår hverdag.

Disse cannabisbrukerne rapporterer svekkelser innen følgende områder:

Språklig evne: Det blir stadig vanskeligere å finne ord for det han/hun vil beskrive, og dermed får andre personer vanskelig for å forstå hva som menes, samtidig som personen får stadig større vanskeligheter for å forstå hva andre mener. Ordet mister sin kvalitet, personen blir avskjermet og tenker konkret.

Vår evne til å trekke korrekte konklusjoner: Man merker seg at feiltakelsene gjentar seg, men man har mistet evnen til å se hva det kommer av, og derigjennom også til å gjøre en forandring. Det settes ikke i sammenheng med hasjrøykingen.

Fleksibilitet i tanken: Man blir mer og mer ensidig; får vanskeligheter med å innrette oppmerksomheten, lytter ikke så mye på hva andre mener, har sine synspunkter klare, og nyanserer sjelden disse; kan oftest ikke diskutere på en fruktbar måte; snakker til og ikke med andre.

Hukommelsen: I denne sammenhengen holder det å ta opp det som vi i dagligtale kaller korttids- og langtidsminne. Alt som vår oppmerksomhet oppfanger, går til korttidsminnet. Gjennom dette får man en tidsbevissthet og en evne til å kunne holde en rød tråd i en samtale eller i en opplevelse. Det innebærer at man kan lese bøker med utbytte, uten å miste den røde tråden.

Langtidsminnet er noe som brukes med et visst tidsetterslep. Det finnes i det minste to ulike systemer i langtidsminnet. Det ene gjelder kunnskap om omverdenen (semantisk minne) og har ikke noe personlig preg. Det andre systemet lagrer personlig fargede hendinger (episodisk minne). Begge systemene er avhengige av at korttidsminnet lagrer materiale.

Følgende svekkelser rapporteres: Man får vanskeligheter med å bruke korttidsminnet, noe som medfører at man lett glemmer hva man prater om og taper tråden, glemmer avtaler, tider, møter etc. Man får vanskeligheter med å anslå tid, lever til slutt bare "akkurat nå", og får vansker med å forestille seg lengre tidsintervaller. Man får vanskeligheter med å huske personlige opplevelser i fortiden, noe som medførere at man opplever sin personlige historie som innhyllet i en tåkesky.

Vår evne til å sette sammen en helhet av deler: Man får vansker med å sortere informasjonsstrømmen på en korrekt måte, skille ut hva som er vesentlig informasjon, legge til det kvalitative aspektet i språket, dvs. få følelsen av at det er jeg som mener dette, forstå nyansene i informasjonen.

Evnen til å kunne orientere seg i "rommet": Man er ikke så interessert i hva som skjer rundt omkring seg, omgivelsene blekner bort, man lever i sin egen verden og er ikke bevisst om at man gjør akkurat det, merker seg at det blir vinter og vår osv. men ikke mer, lever som i en tåkeverden, der det ikke merkes at tiden går, bryr seg sjelden om relasjoner mellom mennesker, planlegger ikke dagen sin.

Helhetsminnet (holistisk): Man får vanskeligheter med å gjenskape mønstre, noe som for eksempel kan føre til at man kan gå seg vill i sin egen by, får vansker med å huske hvilke relasjoner ulike personer har til hverandre, får vanskeligheter med å huske rutiner om hvordan man skal oppføre seg.

De ovenfor beskrevne momentene er ikke en alt-eller-ingenting-prosess men en smygende svekkelse over tid. Dersom cannabisbrukeren gjør et opphold som varer mer enn 3 uker, kommer han til å merke en forbedring. Faktorer som kan antas å være årsaken til at visse personer kan være velfungerende tross intensiv cannabisbruk, kan eksempelvis være emosjon, motivasjon, cerebral reserve, initalt evnenivå, sosial kompetanse osv.

Funksjonsnedsettelsen, som beskrives ovenfor, fører sannsynligvis til en avskjermet, passiv holdning til livet. I en studie av kroniske hasjrøykeres følelse av sammenheng (forståelse av den indre og ytre verden), viser Lundqvist (1995b) at kroniske hasjrøykere i behandling scorer signifikant lavere på følelse av sammenheng enn en normalgruppe. Etter seks uker rusgiftfrihet og behandling forbedret hasjbrukerne kraftig sin følelse av sammenheng, til et nivå sammenlignbart med en svensk normalgruppe. En gruppe cannabisbrukere som ikke fikk behandling kunne ikke oppvise en slik forbedring, men ble liggende på det lavere nivået. Resultatet tyder på at behandling med en kognitiv innretning forbedrer klientens følelse av sammenheng.

Resultatet i denne studien av sammenhengsfølelse tyder på at de som bruker cannabis over lengre tid og som søker hjelp for sin cannabisavhengighet, er en gruppe som har havnet i en paradoksal situasjon. På den ene siden har de vanskeligheter med å sortere og strukturere utenfra og innenfra kommende stimuli på en slik måte at det blir begripelig. På den andre siden lever de i troen på at de kan håndtere problemer som dukker opp. Dette er i følge testens konstruktør, Antonovsky, en usannsynlig kombinasjon, ettersom en streben mot god helse forutsetter økt selvtillit når det gjelder problemløsning. Om begripeligheten er lav, så utvikles et underskudd i selvtillit, som maskeres av cannabinoidenes effekt på tankefunksjonene, man reflekterer ikke. Hjelpeløsheten blir etter hvert tydeligere, etter hvert som avgiftningen fortsetter.

Det er vanskelig å tro at man skal klare seg om man lever i en verden som oppleves som kaotisk og uforutsigbar. Cannabinoidene har altså også her to effekter, en der det tankemessige prestasjonsnivået svekkes og en der effekten av dette maskeres ved aldri å se seg tilbake eller minnes gjennom en logisk tankekjede. Dette forholdet belyser også den cannabisavhengiges behov for hjelp i omorienteringsprosessen.

Sluttdiskusjon

Kunnskap og forskningserfaringer innen biokjemi, nevropsykologi, kognitiv- og sosialpsykologi samt kliniske observasjoner skaper et "rom" innenfor hvilket man kan forstå cannabinoidenes fragmentering av det nevropsykologiske nettverket og dets effekt på hverdagsnivået for det enkelte individet (lundqvist, 1995c).

Denne effekten på de psykologiske prosessene skaper også samtidig en avhengighet av rusgiften, ved det at den forandrer individets forutsetninger for selverkjennelse. Denne rusgiftbaserte identitetsutviklingen styrer individets liv, noe som blir til en ond sirkel.

Den som bruker cannabis regelmessig havner i en situasjon der refleksjonen ikke medfører en psykisk omhyggelig bearbeidet reaksjon, noe de fleste som prøver cannabis legger merke til, og som blir årsaken til at de bestemmer seg for ikke å bruke rusgiften mer, eller i alle fall bare svært sporadisk. Dersom man likevel velger å fortsette, kommer dette sannsynligvis til å føre til en avskjerming i forhold til ens indre og ytre miljø.

I slike tilfeller, hvor det foreligger en psykologisk og/eller sosial lytesituasjon før cannabisdebuten, kan det antas at cannabis gir individet en følelse av helhet og ro og mak. I slike tilfeller er risikoen for en langvarig bruk overhengende.

Det er min oppfatning at cannabis svekker individets evne til å utnytte sin intellektuelle kapasitet, og at dette medfører at individet skaper sitt eget tankerom og en avskjerming fra det ytre og indre miljøet. Dette avskjermede rommet blir et slags psykisk fengsel som man ikke vet at man sitter i.

La meg avslutte med å gjenfortelle hva en nå rusgiftfri 20-årig gutt, med 6 års hasjbruk bak seg sa til meg for en tid siden. I sin lykke over igjen å kunne fange sine tanker med det ord som beskriver tankens kvalitet, sa han: "Det er vanskelig å forstå at man har forgudet den lille brune hasjbiten, forsvart den i tykt og tynt, overlatt ansvaret til den for å kunne få opplevelser, verdighet, varme, lykke og selvfølelse. Egentlig finnes ikke dette i den lille brune hasjbiten, men i meg selv. Jeg føler meg lurt, men jeg må forsone meg med min historie, selv om jeg ikke husker de siste 6 årene, for å kunne se framover".

Referanser

• Devane, W.A., Dysarz, F.A., Johnson, M.R., Melvin, L.S. and Howlett, A (1988) Determination and characterization of a cannabinoid receptor in rat brain. Molecular Pharmacology, 34, 605-613.
• Devane, W.A., Hanus, L., Breuer, A., Pertwee, R.G., Stevenson, L.A., Griffin, G., Gibson, D.,
• Mandelbaum, A., Etinger, A. and Mechoulam, R. (1992) Isolation and structure of a brain constituent that binds to the cannabinoid receptor. Science, 258, 1946-1949.
• Hall, W., Solowij, N. & Lemon, J. ( 1994):The Health and psychological consequences of cannabis use. The National Drug strategy, Monograph series No. 25, Australia.
• Hendin, H., Haas, A. Pollinger, Singer, P., Ellner, M., and Ulman, R. (1987). Living High: Daily marijuana use among adults. New York: Human Sciences Press.
• Howlett, A.C., Bidaut -Russel, M., Devane, W.A., Melvin, L.S., Johnsson, M.R. and Herkenham, M. (1990): The cannabinoid receptor: biochemical, anatomical and behavioral characterization. Trends in Neuroscience, 13(10), 420-423.
• Lundqvist, T. (1995 a). Specific thought patterns in chronic cannabis smokers observed during treatment. Life Sciences, Vol. 56, No.s 23/24 pp.2141-2144, 1995.
• Lundqvist, T. (1995 b). Chronic cannabis use and the sense of coherence. Life Sciences, Vol. 56, No.s 23/24 pp.2145-2150, 1995.
• Lundqvist T. (1995c) Cognitive dysfunctions in chronic cannabis users observed during treatment, an integrative approach, Almqvist & Wiksell International Stockholm, Sweden.
• Lundqvist, T. & Warkentin, S. (1998): Cerebral blood flow (rCBF) in long-term cannabis users, before and after cessation. 1998 symposium on the cannabinoids, Burlington, Vermont, International Cannabinoid research society.
• Mathew, R.J., Wilson, W.H., and Tant, S.R. (1989): Acute changes in cerebral blood flow associated with marijuana smoking. Acta Psychiatr Scand 79: 118-129.
• Mathew, R.J., Wilson, W.H., Coleman R.E., Turkington T.G., DeGrado T.R. (1997): Marijuana intoxication and brainactivation in marijuana smokers. Life Sci; 60 (23): 2075-2089.
• Musty,R.E.: Rate dependency: A predictor of marihuana effects. In Chesher, G., Consroe, P., & Musty, R.E. (Eds), Marihuana: An international research rapport. Canberra: Australian Government Publishing Sevice, 1988.
• Negrete, J C. (1990) Political implications of scientific research in the field of drug abuse. The case cannabis. Drug and alcohol dependence 25 (1990): 2, 225-228.
• Pandina, R.J., Labouvie, E.W., Johnson, V., and Raskin White, H. (1988). The impact of prolonged marijuana use on personal and social competence in adolescence. In Chesher, G., Consroe, P., & Musty, R.E. (Eds), Marihuana: An international research rapport. Canberra: Australian Government Publishing Sevice, 1988. 183-200.
• Pandina, R.J. & Johnson, V. (1995). Marijuana and alcohol use, negative affect and negative outcomes in adulthood. 1995 Symposium on Cannabis and the Cannabinoids, International Cannabis Research Society, Phoenix, Arizona, USA.
• Tunving, K., Thulin, O., Risberg, J. and Warkentin S. (1985): Regional cerebral blood flow in long-term heavy cannabis use. Psychiat Res 17: 15-21.
• Volkow, N.D.; Gillespi, H.; Mullani, N.; Tancredi, L.; Grant, C.; Ivanovic, M.; Hollister, L.;: Cerebellar metabolic activation by delta-9-tetrahydrocannabinol in human brain: A study with positron emission tomography and 18F-2-fluoro-2-deoxyglucose. Psychitry Research: Neuroimaging, 40: 69-78; 1991.
• Volkow, N.D.; Gillespie, H.; Mullani, N.; Tancredi, L.; Grant, C.; Valentine, A.; Hollister, L.: Brain glucose metabolism in chronic marijuana users at baseline and during intoxication. Psychiatry Research: Neuroimaging 67:29-38; 1996.