Tidsskriftet RUSFRI

Mot Rusgift har undersøkt saken, delvis ved å gå til åpne kilder som beskriver narkotikasituasjonen i Portugal. Vi har også intervjuet en representant for fagfeltet i landet, dr. Manuel Pinto Coelho, som er lege og en erfaren avhengighetsbehandler, og driver to behandlingssentra i Porto og Lisboa. Over en 14-årsperiode har disse to sentrene behandlet ca. 14000 narkotikaavhengige. Coelho er president i ”Assosiasjon for et narkotikafritt Portugal”, og rådgiver for Lisboa kommune i narkotikaspørsmål. Han har også skrevet flere bøker og mange artikler om temaet.

 

Den var ikke så ille som den er nå. Før avkriminaliseringen var utbredelsen og forbruket av narkotika klart lavere enn den er i dag. Mens budskapet som ble sendt til verden gjennom Greenwalds 33 siders rapport var det motsatte. Verden tror nå at portugisisk narkotikapolitikk er en suksess. Det er ikke sant. I 2005 hadde Portugal en økning i narkotikarelaterte dødsfall på mer enn 30 prosent. I 2007 gikk tallet opp fra 216 til 314 dødsfall, noe som representerte en 45 prosents økning i narkotikarelatert dødelighet. Nesten ett dødsfall pr. dag, og det høyeste tallet siden 2001. Når det gjelder forekomst av bruk, prevalens, så er det merkelig at Greenwalds rapport bare fokuserer på aldersskiktet 13-19 år, hvor det har vært en nedgang (den samme nedgangen har også skjedd i Norge og en del andre land i samme periode – red.) men ikke på den følgende aldersgruppen – 20-24 år, hvor det har vært en økning på 50 prosent siden 2001. Dersom vi holder oss til aldersgruppen 15-19 år, så var det en økning i bruken av alle narkotikakategorier fra 1998 til 2002 (parallelt til utviklingen i Norge i omtrent samme tidsrom. Red), hvor cannabis økte med 150 prosent, for så å ha en svak nedgang fram til 2006. Nyere tall er ikke tilgjengelige, men den generelle oppfatningen er at bruken øker igjen. Dersom man ser på prevalensen i den totale portugisiske befolkningen, er det ikke en eneste rusgift hvor bruken har minket siden 2001. Forekomsten av bruk noen gang i livet økte fra 7,8 til 12 prosent fra 2001 til 2006.

 

Portugal er også det eneste landet som som har registrert en ny økning i narkotikarelaterte HIV-infeksjoner.

 

Den nye loven ble vedtatt i desember 2000, og ble effektiv fra juli 2001. Den innebar avkriminalisering av innehav til personlig bruk og bruk av ethvert narkotisk stoff, både cannabis og heroin, opp til 10 doser. Folk kan ha inntil 10 doser i lomma. Det blir bare straffet med en liten administrativ bot.Du vil aldri bli straffet for noe av det, dersom du ikke har mer på deg enn et stipulert 10 dagers forbruk. Dermed er Portugal det mest narkotikaliberale landet i verden. Sammenlignet med dette er Nederlands narkotikaliberale ordninger som et stramt diktatur å regne. Loven avkriminaliserte innehav av følgende: 25 gram cannabis (marihuana), 2 gram kokain, 1 gram heroin, 5 gram hasj og 5 piller med ecstasy.

 

Hensikten var å gi et budskap til de stoffavhengige om at de ikke var kriminelle lenger, men syke. Man hadde den oppfatningen at de fleste stoffavhengige lot være å søke behandling av frykt for å bli anklaget for kriminalitet. Dermed skulle de komme i større antall inn i behandling, når denne frykten var avskaffet. Stofflangerne skulle man fortsatt sende i fengsel. I forlengelsen av denne tankegangen opprettet man også Drug Dissuation Commissions – overtalelsesnemnder, på portugisisk forkortet til CDT. Dersom noen myndighet kom over en stoffbruker, skulle han/hun henvises til en CDT for vurdering. Hvis nemnda fant ut at vedkommende var stoffavhengig, skulle han/hun overtales til å gå inn i behandling for å slippe administrative bøter eller andre milde straffereaksjoner. Sammen med disse CDT-ene gikk også ulike skadereduksjonsstrategier, som nye sprøyter, substitusjonspreparater, i fengsler, helsesentra, mobile enheter og sprøyterom. Det siste er det imidlertid ikke blitt noe av, på grunn av lokale myndigheters uvilje mot å opprette dem. De trodde også at ved å tilby substitusjonsmedikamenter ville de undergrave herointrafikken, og føre til mindre etterspørsel, og dermed mindre tilgjengelighet og forbruk. Og framfor alt trodde de at dette skulle bli billigere enn andre alternativer, både for rettsvesenet, kriminalomsorgen og for helsetjenesten.

 

Det er formelt sett ikke legalisert, men dersom du spør en vanlig borger, så vil han eller hun si at det er lovlig. Tidligere var det veldig uvanlig i hovedgatene at noen solgte heroin eller hasj, men nå ser du overalt i Lisboa og andre byer at folk tilbyr deg å kjøpe narkotika. Den generelle oppfatningen er at narkotika er lovlig. Politiets oppgave er veldig enkel, for de kan ikke lenger arrestere folk dersom de har mindre enn ti dagers forbruk på seg. De kan ikke lenger skille mellom selger og bruker. For ingen selgere har mer enn 10 doser på seg. Resten har de rundt hjørnet. De kan bevege seg fritt i gatene, på skoler, overalt.

 

De reagerer ikke i det hele tatt. De kan ikke arrestere folk som har under 10 doser på seg, og det vet selgerne. Offisielle rapporter fra Nasjonalt Institutt for Administrasjon slår fast at det nå er veldig vanskelig å skille en bruker fra en selger, siden det er svært lett for en pusher å organisere salget i mindre mengder, under grensene for eget forbruk.

 

CDT er nemnder som er oppnevnt distriktsvis, og som har som oppgave å formidle stoffavhengige til behandling. Istedenfor å sende folk i fengsel, skulle stoffavhengige stå til rette for disse nemndene De formidlet siste år 166 avhengighetspasienter til behandling. Ca. 60 prosent av dem som blir henvist til nemndene blir ikke oppfattet som stoffavhengige, så de blir ikke formidlet noe sted. Regjeringen vil vente til de eventuelt utvikler en avhengighet, slik at de senere kan sluses inn i et vedlikeholdsprogram med medikamenter som metadon eller buprenorfin. Av 50 000 stoffavhengige er 37 000 nå inne i substitusjon. Så når regjeringen hevder at det har vært en økning i antall behandlede på 150 prosent, så betyr det at denne økningen gjelder substitusjonsbehandling. Dette er langt fra det behandling egentlig er ment å være.

 

De mangler fagfolk, men framfor alt har de en filosofi som ikke virker. Når de sender 60-70 prosent av dem som blir henvist vekk, fordi de ikke blir oppfattet som avhengige, så skyver de problemet fra seg, inntil det er blitt mye verre. Etter en stund blir de avhengige så tatt inn i et substitusjonsprogram. Det medfører at de ikke syns så mye i gatene som før, men skattebetalerne merker at de hver må betale 6-7 Euro pr. måned for å opprettholde dette systemet, for å gi sprøyter og opioider gratis til stoffavhengige . Alle pasienter i helsesentre betaler en egenandel, men stoffbrukerne slipper. Myndighetenes biler kjører rundt og leverer metadon og sprøyter på døra til folk. Disse pengene kunne ha blitt brukt på en bedre måte. Dersom kriteriene for å komme inn i substitusjonsbehandling var blitt fulgt, nemlig at brukeren må slutte å bruke enhver annen illegal rusgift, ville antallet blitt drastisk redusert. Kontrollsystemene er heller ikke gode, så metadonpasienter kan lett gå rundt til 3-4 sentre i løpet av en dag, og få metadon eller buprenorfin på hvert sted, kanskje så mye som 30 doser, som de i neste omgang selger på gata. 

 

Jeg mener det var et stort feilgrep. For etter avkriminaliseringen har forbruket av alle narkotika gått opp, stikk motsatt av hva Greenwald sa. Portugal ble det landet i Europa med den største økningen i kriminalitet direkte knyttet til narkotika, en økning på 40 prosent fra 2001 til 2006. I løpet av de siste ti årene er prisene på illegale rusgifter generelt gått ned, og renheten er økt. Så bedre kvalitet til en lavere pris er et klassisk resultat av et velforsynt marked, med økt tilbud og økt konkurranse.

Er det noen slags reaksjon blant folk på denne utviklingen?

 

Hovedproblemet i Portugal nå er arbeidsløshet, og det er folk opptatt av. Folk blir også lurt, fordi regjeringen sier at stoffbrukerne får behandling. De sier ikke at det de får er en livslang avhengighet av metadon og buprenorfin. Folk er bekymret fordi de merker økningen i kriminalitet, de merker økningen i sosiale problemer. Det var en meningsmåling nylig som viste at hovedbekymringen blant portugisiske familier er stoffavhengighet. Men regjeringen mener at stoffavhengighet nå ligger på 13.-eller 14. plass når det gjelder sosiale og helsemessige problemer i Portugal.

 

Endringen er blitt støttet av alle politiske partier, fra ytterste venstre til ytterste høyre. Det betyr etter min mening at de ikke forstår noe av hva problemet egentlig er.