Men hvor glade skal vi være for del 1? Mye gladere enn for den forrige runden med Rusreformutvalgets innstilling og Solbergregjeringens forslag til ny rusreform, som bl.a. foreslo en avkriminalisering av bruk og innehav av mindre mengder narkotika til eget bruk, og som ble nedstemt i Stortinget i juni 2021. Den nye meldingen fra denne regjeringen holder fast på at bruk og innehav av narkotika fortsatt skal være forbudt og straffbart.

MELDINGSINNHOLD

Den nye stortingsmeldingen har fått den flotte tittelen: «Trygghet, fellesskap og verdighet. Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del 1 – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling».

På pressekonferansen hvor helseministeren la fram meldingen, skisserte han 75 ulike tiltak. Men mange av dem er allerede i gang, så det er ikke så mange nye tiltak. Men regjeringen har i alle fall et bredt perspektiv, og følgende områder er dekket:

  1. Fremme likebehandling og oppfylle retten til god helse og livskvalitet.
  2. Forsterket innsats mot overdoser
  3. Fremme kunnskapsbasert, forebyggende innsats
  4. Fremme bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet
  5. Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbud
  6. Kunnskaps-og kompetanseutvikling

Meldingen er ordrik, men forebyggingsperspektivetfår en viktig plass. Den samlede helse- og omsorgstjenesten skal arbeide mer forebyggende. 

Ordet «kunnskapsbasert» blir brukt i mange sammenhenger, uten at vi blir sikre på at alle tiltak og metoder som blir brukt har en bred kunnskap bak seg.

ALKOHOL

Vi vil spesielt berømme Regjeringen for også å omtale alkoholen som den store og viktige forebyggingsoppgaven det er. Men Regjeringen skriver om Vinmonopolet, høye alkoholavgifter og reklameforbudet:

«I Norge er en stor del av gevinsten allerede tatt ut gjennom den gjeldende alkoholpolitikken. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom folkehelsemeldingen stadfestet at målet skal opprettholdes. For å oppnå dette er det nødvendig å verne om de mest effektive virkemidlene og opprettholde en helhetlig og konsistent alkoholpolitikk. Da må hensynet til folkehelse veie tungt sett opp mot andre hensyn, som for eksempel økt tilgjengelighet og næringsutvikling.»

Da må kanskje etablering av nye skjenke- og salgs- retter til gårdsutsalg og mikrobryggerier vike.

NYE ALKOHOLPOLITISKE TILTAK

  • Regjeringen bør jobbe hardere med å stramme inn skjult alkoholreklame som utøves av influensere i sosiale medier. 
  • Likeledes bør man se på kommunenes rolle i tildeling av skjenke- og salgsbevillinger, hvor lovendringer også kan være aktuelt. F.eks. når enkelte politiske partier krever at øl med inntil 8 volumprosent alkohol skal selges i dagligvarebutikkene, så må dette avvises.
  • Men kommunene har også gått langt i å gjøre alkohol i enkelte idrettssammenhenger til det
    normale, og pils i park er blitt et mediakrav. Regjeringen bør innskjerpe håndhevelsen.
  • Et viktig lovgivningstiltak for å redusere alkoholtilgjengeligheten og samtidig nå de brukergruppene som drikker mest alkohol ved å redusere tillatt skjenketid med en time, fra kl. 03.00 til kl. 02.00. Dette er et kunnskapsbasert tiltak som alene er antatt å kunne redusere volden i utelivet med 15 prosent (FHI). 
  • F.eks. Oslo kommune ønsker nå å gi skjenkebevillinger til  frisørsalonger, sykkelverksteder og andre handelsbedrifter som det ikke er naturlig å forbinde med skjenking. Dette er problematisk. Det vil normalisere alkoholbruk i hverdagslige sammenhenger og redusere alkoholfrie soner, noe som kan øke drikkepresset på bådevoksne og barn. Her vil FMR foreslå en innstramming, og det må gjøres via lovendring. 
  • Det er en trend blant mange unge og unge voksne at forbruket av alkoholfrie drikker på Vinmonopolet øker, og at utvalget er mye bedre enn for noen år siden. Men på svært mange restauranter og kafeer er alkoholfrie drikkealternativer en mangelvare, spesielt som et alternativ til vin. 
    For mange år siden hadde skjenkestedene plikt til å føre likeverdige alkoholfrie drikkealternativer, både til øl og vin. FMR opplever at standarden på drikkeutvalget er mye dårligere, og vi ber derfor om at Regjeringen foreslår en lovendring som gjør alkoholfritt mer naturlig som et alternativ til alkoholholdig øl og vin.

På svært mange restauranter og kafeer er alkoholfrie drikkealternativer en mangelvare, spesielt som et alternativ til vin. 

Norge har tilsluttet seg WHOs mål om å redusere totalforbruket av alkohol med 20 prosent innen
2030, sammenlignet med forbruket i 2010.

Vi oppfordrer Regjeringen til å medvirke til at dette målet blir tatt inn i den forlengede nasjonale alkholstrategien. og bidra til å holde alkoholforbruket nede, for å oppfylle strategiens mål.

Knut T. Reinås
Redaktør i Rusfri