FMR var særlig opptatt av det nye forsøket med "Narkotikaprogram med domstolskontroll", og ønsket at alternativ soning i behandlingsinstitusjon etter Straffegjennomføringslovens §12 skulle benyttes i større grad. Men stor vekt ble også lagt på straffelovens adgang til å dømme rusgiftavhengige til behandling i institusjon, uten å gå veien om fengselsvesenet først.
Følgende henvendelse ble vedtatt sendt til Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet:
"Til:
Justisdepartementet
Helse og omsorgsdepartementet
Kopi:
Statsråd Knut Storberget
Statsråd Sylvia Brustad
Stortingets Justiskomite
Stortingets Helse- og omsorgskomite
Regulært samarbeid om behandling av rusgiftavhengige mellom domstoler, fengselsvesen, spesialisthelsetjeneste og hjelpeapparatet i kommunene.
Ca. 60 prosent av dagens fengselsinnsatte har store rusgiftproblemer, i tilleggg til at mange også har psykiske tilleggslidelser. Mange av disse er også gjengangere i behandlingsapparatet for stoff- og alkoholavhengige. Problemet for disse er at de ofte ikke greier å gjennomføre langvarige behandlingsopplegg i spesialisthelsetjenesten, og at hjelpeapparatet rundt dem er for dårlig samordnet.
Forbundet Mot Rusgift, samlet til årsmøte den 11. mars 2006 hilser derfor med glede det tilløp til samordning og nytenking som det nystartede forsøket med "Narkotikaprogram med domstolskontroll" i Oslo og Bergen representerer.
FMR vil likevel påpeke at alternativ soning etter Straffegjennomføringslovens §12 må tas i bruk i langt større omfang. Her kan innsatte som ønsker å gjøre noe med livet sitt få en sjanse til å få profesjonell hjelp, samtidig som trusselen om tilbakeføring til fengsel dersom behandlingen avbrytes, kan bidra til å øke gjennomføringsgraden i behandlingsapparatet. Etter FMRs oppfatning burde dette bli en av hovedveiene inn i behandlingsapparatet.
FMR mener at også domstolene i langt større utstrekning enn i dag må benytte muligheten til å dømme lovbrytere med rusgiftproblemer direkte til behandling i institusjon.
FMR vil til slutt peke på at det i andre land eksisterer programmer for rehabilitering og behandling innen fengselsvesenent, av personer med rusgiftproblemer. Disse personene er ofte samtidig gjengangere i rettssalene for mindre alvorlige forhold. Noen av disse programmene i utlandet vil FMR anbefale at man ser nærmere på.
Tilsvarende mener FMR at både Justis- og Helse- og omsorgsdepartementet må se på de mulighetene som ligger i å skape varige eller langvarige omsorgstilknytninger til behandlingsapparatet for personer som fungerer godt innenfor en institusjonssammenheng hvor det er bygd opp relasjoner over tid, men hvor de samme personene regelmessig faller tilbake til stoffbruk, kriminalitet og et uverdig liv når de blir utskrevet. I den sammenheng vil FMR særlig henlede oppmerksomheten på behandlingskollektivet San Patrignano i Italia.
Med vennlig hilsen
Forbundet Mot Rusgift
Knut T. Reinås
forbundsleder"