Vi møter Sigrid i hennes hjem på Lunner. Det er et stort hus i god, gammel norsk stil. Det tar ikke lange stunden før vi blir bedt på både gløgg og julekaker. Sigrid er sliten, hun er en travel dame og har kun fri et par dager denne uken. Til daglig jobber hun som flykaptein i SAS Braathens. Hun var Braathens første kvinnelige flykaptein og i 1999 ble hun operativ direktør og flygesjef i samme selskap, med personalansvar for 3000 mennesker.
Veien dit har vært en tøff kamp. Det er ikke lett å være kvinne når alle rundt deg er menn! Dette skremte imidlertid ikke Sigrid, og man kan vel trygt si at hun har lyktes temmelig bra både med sin egen karriere, men også med å gjøre veien lettere for oss andre jenter!
Det er ikke bare jobben som opptar Sigrids tid. I mange år har hun vært interessert i friluftsliv, og naturen har fascinert henne stort. - Naturen gir et overskudd og et blikk av skjønnhet, sier Sigrid. De fleste nordmenn er vokst opp med turer i skog og mark. Sigrid tar den gjerne litt lenger. Hun forteller at interessen har kommet litt etter hvert. - Hvis du er glad i natur og du er glad i å gå på ufremkommelige stier må du gjøre det mens du har styrke og krefter til det, sier hun understrekende.
Mount Everest
De ufremkommelige veiene har hun selv vært nysgjerrig på. Det er ikke uten grunn at hun har padlet gjennom Mongolia på flåte, klatret i Sibir, på Mount Everest og Aconcagua. Hun har også vært på toppen av Kilimanjaro. Den tøffe damen elsker å utfordre og mestre naturen.
- Mongolia var vakkert og naturen var uberørt. Du kan si det sånn, at du kan ikke lese deg til det i blader, det er mye mer spennende i virkeligheten, forteller hun. - Mestring, sier Sigrid. - Å gå på høye fjell gir også glede. Disse turene dine er jo ikke helt ufarlige?
- Everest er ikke ufarlig. Det er et fjell som er veldig høyt, og faren for å ikke komme hjem igjen er tilstede. Men jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg tenkte mer at her gjelder det å gjøre tingene riktig, sier hun. Mount Everest ligger i Himalaya i Nepal. Det er verdens høyeste fjell og rager hele 8500 meter over havet. I løpet av året er det kun mai måned det går an å forsøke å komme seg til toppen. Ellers i året er det stort sett veldig dårlig vær der.
- Jeg gjorde tre forsøk på å komme meg til toppen. Men værstatistikken slo helt feil. Førte gang jeg prøvde var mellom 14. og 17. mai. Andre gang var 23. mai. Det har aldri vært så dårlig vær der før tror jeg. Og siste gangen jeg prøvde var 28. mai. Det var dårlig vær da også, sier Sigrid. - Jeg vet ikke hvor ergerlig det var ikke å nå toppen. Det er mer prosessen. Jeg klarer ikke å se to måneder frem i tid, og lever mer i nuet. Da jeg var på toppen av Amerikas høyeste fjell tenkte jeg: Fin utsikt. Gleden er på vei opp og når du kommer deg av gårde. Og dette er litt viktig, for det er mange som sier de skal, forteller hun.
Mestring
Sigrid sier at hun hele tiden må ut på tur. - Det er et år mellom de store turene, men det er mange små mellom disse. Det er en rus, en uavhengighet, forteller hun. - Den rusen er en rus av mestring, rus av selvtillitt og god innsikt i deg selv.
Å fly fly handler også om mestring. - Det er nok det jeg jakter på i livet. Mestring og kontroll. Å fly er litt barnslig morsomt, sier hun muntert. Jeg lurer på hvorfor hun synes det. - Det går fort. Du må mestre ting. Det er vel hastigheten kanskje, sier hun.
Det er tydelig at hun liker fart og høyder, og med en jobb som pilot får hun en annen utsikt over fjelltoppene enn de fleste. - Jeg har bestandig hatt gode jobber. Det er mye tilfeldigheter og flaks, sier hun. Det handler vel litt om dyktighet og det å være tøff nok til å ta utfordringene også.
Rusen er en følelse av forhøyet sinnsstemning (ofte kalt "eufori"), en forsterkning av følelser, en opplevelse av mer og mindre intens spenning, eller en diffus følelse av fysisk og psykisk velbehag, av harmoni mellom sjel og kropp. Folk har til alle tider traktet etter slike positive opplevelser, "rus".
Fra artikkelen "Positiv rus" i Mot Rusgift nr. 3-2004