Konferansen, som ble støttet av Europarådet, henviser i en uttalelse til FNs tre konvensjoner om narkotika, og til den narkotikapolitiske og ideologiske utvikling i Europa generelt, med spesiell henvisning til den legaliseringsutvikling som er på gang i enkelte europeiske storbyer (Se Mot Rusgift nr. 54). Konferansen uttrykker bekymring for denne utviklingen og stiller en rekke krav til de europeiske landenes narkotikapolitikk.

Bekymring overlegaliseringstendensene

I uttalelsen fra konferansen heter det at EURAD

  • er bekymret over at EF ennå ikke har noen narkotikapolitikk, i motsetning til f.eks. landbrukspolitikken.
  • er bekymret over aktivitetene og målsettingene til et antall europeiske og internasjonale organer i retning av å legalisere alle stoffer ved å behandle narkotikaspørsmål utenfor straffelovgivningen, organer som the International Anti-prohibitionist League (IAL), the European Movement for Normalization of Drugs Policy (EMNDP), the Drug Policy Foundation (DPF), the National Organisation for the Reform of Marijuana Laws (NORML), Coordination Radicale Antiprohibitionista (CORA), representert i praktisk talt alle europeiske land
  • er bekymret over aktivitetene og målsettingene til en del politikere, som f.eks. representanter for Partido Radicale og De Grønne (i Italia. red) om å legalisere alle stoffer.
  • avviser konklusjonene og anbefalingene fra "The Conference on Drug Policies in Western Europe", Tilburg, mai 1988
  • avviser resolusjonen om å legalisere alle stoffer under den felles merkelappen "Cities setting out for a new Drug Policy", undertegnet i Frankfurt i november 1990 og igjen i Zürich i november 1991, tilrådt av Frankfurt, Hamburg, Amsterdam, Zürich, Terramo, Kalithea, Arnhem og Rotterdam, med håp om å omfatte flere byer i mai 1992 i Frankfurt
  • er bekymret over at EF-fond og WHO-fond blir brukt til å sponse konferanser som etablerer arbeidsgrupper og avgir uttalelser for å fremme legalisering av stoffer, som 1st International Conference on Harm Reduction i Liverpool 1990,
  • er bekymret over at politikere og de som lager retningslinjer blir utsatt for profesjonell lobbyvirksomhet gjennom tidsskrifter som går inn for legalisering av stoffer, som "International Journal on Drug Policy", "Anti-Prohibitionist Review", magasiner og aviser.
  • er bekymret over at ideen om å akseptere stoffer, det være seg ved tolerering, medikalisering, normalisering, dekriminalisering, legalisering eller fri-handel med stoffer, får mediaoppmerksomhet som er med på å undergrave narkotikaforebyggende programmer
  • er bekymret over at stofflegaliserings-lobbyen bruker AIDS-spørsmålet for å villede styresmakter inn i såkalte "Skade-reduserende programmer" rettet mot individer, men som i virkeligheten er skadeproduserende programmer for samfunnet, ettersom disse programmene fremmer den fortsatte bruken av illegale stoffer, ofte også farlige bruksmåter.

Prioriterte krav

I uttalelsen heter det at EURADs narkotikapolitiske prioriterte krav, framsatt overfor Europaparlamentet i Strasbourg i oktober 1988, må bli tillagt vekt av alle beslutningsfattere på alle plan i samfunnet. Disse kravene er:

  1. Fortsatt streng kontroll med narkotiske stoffer og avvisning av forslag om å legalisere eller dekriminalisere privat innehav og bruk av illegale narkotiske stoffer.
  2. Erkjennelse av cannabisbruk som et alvorlig ungdomsproblem.
  3. Tidlig intervensjon mot stoffbruk for å forebygge ytterligere skade for individer og samfunn.
  4. Offentlige opinionskampanjer rettet inn mot ungdom med klare budskaper om å motstå stoffbruk.
  5. Aktiv deltakelse fra foreldre og ungdom i forebygging av stoffbruksproblemer.

Øvrige narkotikapolitiske krav i Europa

Konferansen setter også fram en rekke øvrige krav i tråd med dette, som

  • at EF-kommisjonen fastslår at en restriktiv narkotikapolitikk er ett av kriteriene for institusjoner som søker EF-fonds om støtte til narkotikarelaterte prosjekter
  • at de bestemmende organer i EF og Europarådet fastslår en restriktiv narkotikapolitikk og beholder narkotikaspørsmålet innenfor både helselovgivningen og straffelovgivningen
  • at medlemsland i EF forbeholder seg retten til å foreta stikkprøvekontroller ved grensene for å hindre narkotikaomsetning, inklusive småsalg
  • at narkotikalovgivningen blir gjort mer lik og håndhevet strengere på tvers av de berørte landene så snart som mulig, for å motvirke svekkelsen av eller tapet av grensekontroller, i alle fall før Schengen-avtalen blir satt ut i livet. og absolutt før 1. januar 1993
  • at nåværende sprøyteutdelingsprogrammer må stoppes og at ingen nye sprøyteutdelingsprogrammer må startes
  • at stoff-frie behandlingsprogrammer, også tvangsbehandlingsprogrammer og forebyggingsprogrammer må intensiveres
  • at de nederlandske myndigheter offentlig må erkjenne de skadelige effektene av cannabisprodukter og at småsalgs-markedet for cannabisprodukter, som blir tolerert av de nederlandske styresmaktene i f.eks. de såkalte "coffe-shops" og med "house dealers" i ungdoms-sentra, øyeblikkelig må stoppes
  • at den industrielle dyrkinga i Nederland av cannabis fra frø til planter for konsum må stoppes øyeblikkelig
  • at prøve-prosjekter som deler ut illegale stoffer til fritids- og nytelsesformål under dekke av medisinsk forskning og eksperimenter øyeblikkelig må stoppes eller ikke settes igang
  • at mer informasjon må spres om bruken av Extacy og andre "designer drugs" og risikoen forbundet med dette og at myndighetene gir lovregler og håndhever disse i forhold til "house/acid house parties"
  • at lavterskelprogrammene for utdeling av Metadon, som i Amsterdam og Zürich øyeblikkelig stanses eller ikke igangsettes, ettersom EURAD mener at metadonprogrammer har liten eller ingen plass i samfunn som gjennomfører en effektiv etterspørselsrestriktiv forebyggingspolitikk med tidlig intervensjon og nye bremser på hvert eneste trinn i stoffbruks-stigen
  • at lokale myndigheter aktiviserer motstand mot stoff-kulturen ved å gjøre til sin EURADs resolusjon om "Caring Cities" som oppmuntrer byer til å gi hverandre moralsk støtte og utveksle praktiske og positive ideer for å iverksette en restriktiv narkotikapolitikk
  • at media tar ibruk "Media Fight Drug-konseptet" for å bekjempe stoffbruk, og heller enn å skremme folk til passivitet, oppmuntre publikum til tidlig årvåkenhet og hensiktsmessig handling og spredning av kunnskap om de korrekte vitenskapelige fakta
  • at mer støtte blir gitt til FNs internasjonale dag mot narkotika den 26. juni
  • at full støtte blir gitt til FNs 10-år mot stoffbruk 1991-2000.