VG har ikke lagt ut innlegget på sitt nettsted, men du kan lese det her:
Narkobruk og avkriminalisering
Av Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift
VG har påvist høy overdosedødelighet i Norge. Men overdosedødeligheten
i Oslo viser nå en dramatisk nedgang. Er ikke det verdt oppmerksomhet?.
VG etterlyser en ny tilnærming til narkotikaproblemet. Men hva er oppskriften
- en gjennomført restriktiv narkotikapolitikk – eller en med hovedvekt
på avkriminalisering og harm reduction?
Det kan være fruktbart for en diskusjon om dette å ta utgangspunkt
i advokat Frode Sullands 10 argumenter for en avkriminalisering av narkotikabruk
den 12. Juli.
1. Sulland hevder Stoffbrukeren skader bare seg selv.
De fleste blir introdusert til stoffbruk gjennom andre stoffbrukere. Stoffbruk
skaper økt stoffaksept og dermed økt risiko for andre. Stoffavhengighet
påvirker negativt livet for foreldre, søsken, partnere, venner
og kolleger. Aktive stoffbrukere er ofte også stofflangere, i tillegg
til vinningskriminelle. At stoffbrukeren bare skader seg selv er derfor en myte.
2. Sulland hevder Avkriminalisering vil gjøre det lettere å hjelpe
stoffavhengige.
Hovedproblemet er at man ikke har mange eller gode nok tilbud. Folk fengsles
ikke fordi de er stoffbrukere, men fordi de begår andre kriminelle handlinger.
Også Nederlands fengsler er fulle av kriminelle stoffavhengige.
3. Sulland hevder Straff virker ikke.
Straffetrusler virker kanskje ikke når det gjelder vold og drap, som ofte
begås i affekt. Men for den typen lovbrudd som de fleste kan tenkes å
begå, er allmenprevensjon fortsatt god latin. De fleste kan tenkes å
bruke narkotika, dersom kjæresten eller bestekameraten byr på, eller
dersom gjengen krever det. Mange er i faresonen. De som da vil si nei, trenger
en straffetrussel å støtte seg på.
4. Sulland hevder Fengslene flommer over av narkotika.
Ja, men det er vel ikke noe argument for en avkriminalisering? Han sier at vi
må komme stoffbrukerne til hjelp tidlig, før de utvikler store
rusgiftproblemer. Enig. Skole, sosial, helsetjeneste, barnevern, utekontakter
og bydelspoliti må samarbeide for å gripe inn tidlig og bygge opp
et aktivt samarbeidende nettverk rundt risikoungdommer i nærmiljøet
før alle broer er brent. Et forbud vil her kunne være en gunstig
bakgrunn for å få dette til.
5. Sulland hevder Fengsel virker kontraproduktivt
Fengsel virker som en inngangsport til økt stoffbruk, hevder Sulland.
Godt poeng. Men kan vi akseptere stoffbrukeres kriminalitet uten å reagere?
FMR har hevdet at alternativ soning i institusjon er et positivt alternativ
til fengsel, og mer virkningsfullt enn tvangsbehandling med hjemmel i Sosialtjenesteloven.
6. Sulland hevder Straff er allerede avskaffet.
Her bekrefter Sulland at ren bruk og besittelse sjelden fører til fengsel.
Det er likevel ikke snakk om en død lovbestemmelse. Forbudet gir politiet
hjemmel for tidlige intervensjon overfor ferske stoffbrukere.
7. Sulland hevder Sprøyterom er avkriminalisering
At Sulland også sier det undertegnede har hevdet i mange debatter om sprøyterom,
bekrefter at Stortinget før sommeren gjorde et vedtak med vide, negative
konsekvenser. Dersom sprøyteromsvedtaket blir stående, vil Arbeiderpartiet
, SV og Fremskrittspartiet sitte med et stort ansvar for å undergrave
en restriktiv narkotikapolitikk. Men Sullands logikk; har man først gjort
et galt vedtak, kan man gå videre i avkriminaliseringsretning, henger
ikke på greip.
8. Sulland hevder Stoffbrukeren trenger sosial aksept.
Straffens stigmatiserende effekt kan føre til at sosiale bånd til
ikke-brukermiljøet brytes, sier Sulland. Etter mitt syn kan tidlig intervensjon,
bl.a. med hjemmel i et håndhevet forbud, være den faktor som bidrar
til at kontakten med ikke-brukermiljøene ikke brytes. I startfasen, før
de negative stoffvirkningene har fått gjøre seg gjeldende, kan
stoffbrukeren også oppnå status som opprører, helt eller
forbilde i kameratflokken, og trekke mange med seg inn i stoffbruk. Så
mitt svar et at stoffbrukeren trenger aksept, men stoffbruk bør ikke
aksepteres.
9. Sulland hevder: Politiet kan fortsatt gripe inn.
Sullands poeng er at selv med en avkriminalisering vil politiet fortsatt ha
rett og plikt til å stoppe innførsel og spredning av narkotika.
Det er riktig at jakten på ”de store haiene” fortsatt vil
pågå, men omsetningen på gateplan vil ikke bli stoppet, fordi
denne besørges av stoffbrukerne selv. Enhver storhai som blir tatt vil
fort bli erstattet av en ny, fordi fortjenestemulighetene er så store.
Men dersom stoffbrukernes omsetning blir stoppet (fordi de blir stoppet av politiet,
blir behandlet til stoff-frihet eller får metadon), vil narkotikamarkedet
raskt tørke inn.
10. Tvang blir ikke forbudt
Nei, tvangsbehandling trenger ikke å bli forbudt. Men undersøkelser
viser at ufrivillig behandling gir bedre resultater tidlig i rusgiftkarrieren.
Da er alternativ soning istedenfor fengsel et bedre alternativ.
Konklusjon:
Avkriminalisering vil bidra til større - ikke mindre - narkotikaproblemer. Vil vi det?