Det har oppstått en dramatisk situasjon i kjølvannet av rusreformen. Det ser ut til at antallet disponible behandlingsplasser etter reformen er færre enn før. De såkalte gjesteplassene blir ikke brukt, og stadig flere behandlingsplasser står tomme. Dette er antagelig en følge av underfinansiering, sier generalsekretær Helen Bjørnøy i Kirkens Bymisjon i Oslo til Aftenposten.
Samtidig blir rusmisbrukere henvist til behandlingskøer i egen helseregion. På Origosenteret, en institusjon for tunge rusgiftavhengige med 42 plasser, står nå ni plasser ledig.
Denne virkeligheten står i skarp kontrast til pressemeldingen fra Helsedepartementet som vi omtalte for noen dager siden (her ). Der heter det at rusgiftavhengige har rett til behandling, rett til en vurdering innen 30 dager, og de samme rettighetene til fritt å velge behandlingssted som andre pasienter med "vanlige sykdommer" har.
Totalt er det rund 1300 døgnplasser i ulike rusbehandlingsinstitusjoner i Norge. Frem til nyttår hadde de driftsavtaler med fylkeskommunene om et gitt antall klienter. Fra 1.1.2004 har staten overtatt ansvaret, og beskjeden fra helseministeren var at antallet ikke skulle reduseres. Alle driftsavtalene er overtatt av regionale helseforetak.
- Det som nå skjer, er at gjeseplassene ved de ulike institusjonene ikke blir brukt, sier Bjørnøy. Det betyr at anslagsvis 150-160 plasser på landsbasis står tomme.
Du kan lese en artikkel om dette i Aftenposten her.
Du kan du lese en uttalelse fra FMRs årsmøte i mars som krever økte bevilgninger til rusbehandling og oppfølging her.
Den 3. oktober 2003 ba styret i Forbundet Mot Rusgift Stortingets Sosialkomite om å vurdere ett års utsettelse av reformen, slik at man fikk den nødvendige tid på seg til å få pasientrettighetene på plass. Det ser ut til at det var et klokt råd, i alle fall sett fra rusgiftklientenes side. Men også FMR undervurderte den underfinansiering som rusreformen er blitt gjennomført med. Du kan lese uttalelsen fra 3. oktober her.