Kokain kan vanligvis finnes i to former, kokainhydroklorid (det hvite pulveret), eller ”crack”-kokain, den frie basen. Mens den første vanligvis administreres ved insufflasjon (’snorting’) eller intravenøst, er den andre tilpasset for inhalasjon (røyking).

CRACK-KOKAIN

Crack-kokain er et svært vanedannende og kraftig sentralstimulerende middel som er avledet fra kokain i pulverform ved hjelp av en enkel konverteringsprosess. Crack dukket opp som et misbruksstoff på midten av 1980-tallet. Det blir misbrukt fordi det gir en umiddelbar high og fordi det er enkelt og rimelig å produsere, noe som gjør det lett tilgjengelig og rimelig.

 

ORDFORKLARINGER

Sympatomimetisk: Stoff som etterligner effektene til stresshormonene adrenalin og noradrenalin.

Alkaloider: Fellesnavn på en stor gruppe nitrogenholdige forbindelser som finnes i naturen.

Tropanalkaloid: Et alkaloid som finnes i bladene på kokabusken.

Farmakologisk er kokain og crack det samme stoffet. Crack produseres ved å løse opp pulverisert kokain i en blanding av vann og ammoniakk eller natriumbikarbonat (natron).
Blandingen kokes til hydrokloridet fjernes og det dannes et fast stoff. Det faste stoffet fjernes fra væsken, tørkes og brytes deretter opp i biter (steiner) som selges som crack-kokain. Crack-steinene er hvite (eller offwhite) og varierer i størrelse og form.

BRUK OG EFFEKTER

Crack røykes nesten alltid. Denne inntaksformen kan også kalles «freebasing». Man bruker crack ved å varme opp steinen og inhalere dampen. Røyking av crack resulterer i en raskere absorpsjon i blodet, sammenlignet med å snorte pulveret, og forårsaker et intenst euforisk ”rush” i løpet av sekunder.

Denne effekten er imidlertid kortvarig og forsvinner nesten like raskt som den kom, noe som kan føre individer inn i en farlig syklus med overstadig bruk for å opprettholde rusen. Røyking av crack og injeksjon av pulverkokain etter å ha løst det opp i vann gir en tilsvarende intens high som kommer raskt og som ikke varer særlig lenge.

Til sammenligning tar det lengre tid før effektene merkes når pulverkokain snortes eller gnis på tannkjøttet siden stoffet absorberes i blodet gjennom nesevevet eller tannkjøttet.

Kokain, uansett form, er et sterkt vanedannende, og avhengighet ser ut til å utvikle seg raskere når stoffet røykes som crack, enn sniffet, slik kokain i pulverform vanligvis er.

Kokain og crack-kokain har sitt opphav i «coca-planten».

Inntaksmåten for kokain bestemmer varigheten av effektene. Røyking og injeksjon av kokain, som gir de mest intense effektene, varer i kortest tid: et sted mellom 10 og 20 minutter. Dette får igjen enkelte individer til å gjenta doser for å opprettholde rusen.
Rusen som produseres ved å snorte pulverkokain avtar vanligvis etter 45 til 60 minutter. Samtidig forbruk av kokain og alkohol gjør at kokaetylen dannes i kroppen. Dette er et aktivt stoff med liknende effekter som kokain, og virketiden er på 2–3 timer.

SKADELIGE EFFEKTER

På kort sikt kan selv små mengder kokain i begge former gi eufori, nytelse og årvåkenhet. Større doser kan forsterke disse effektene og også føre til at noen opplever bisarr, uberegnelig, til og med voldelig atferd. Andre kortsiktige effekter av bruk kan omfatte:

  • Innsnevrede blodårer.
  • Utvidede pupiller.
  • Kvalme.
  • Forhøyet kroppstemperatur. 
  • Forhøyet blodtrykk (som kan føre til hjerneslag).
  • Økt og/eller uregelmessig hjerterytme (som kan føre til hjertestans).
  • Skjelving eller muskelrykninger. 
  • Rastløshet.

Blandingen kokes til hydrokloridet fjernes og det dannes et fast stoff. Det faste stoffet fjernes fra væsken, tørkes og brytes deretter opp i biter (steiner) som selges som crack-kokain. Crack-steinene er hvite (eller offwhite) og varierer i størrelse og form.

Langvarig bruk av kokain, i alle former, kan påvirke de nevrologiske (hjernen) og kardiovaskulære (hjerte-kar) systemene negativt og skade leveren, nyrene og andre organer. Spesifikke langtidseffekter kan variere fra person til person og bruksmetode.

Røyking av crack-kokain kan forårsake lungeskade og forverre astma over tid, mens gjentatt snorting av kokain skader nesehulen og forårsaker neseblod, kronisk rennende nese og tap av luktesansen. Injisering av en løsning med oppløst kokainpulver og vann kan øke en persons risiko for å pådra seg smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C.

Regelmessig bruk av kokain – i alle former – fører til toleranseutvikling, noe som betyr at det trengs større eller hyppigere doser for å oppnå ønsket resultat. Det øker også risikoen for bruk av stoffet i overstadige sykluser, noe som kan forårsake uønskede psykologiske og fysiologiske effekter og føre til overdose.