Tidsskriftet RUSFRI

      FMRs konkrete innspill til helse- og omsorgskomiteen dreide seg om å øke rusgiftforebyggingen i skolen, få til flere tiltak mot passiv drikking, samt å sette inn enda flere virkemidler for å minske overdosedødsfall enn de meldingen varsler.

Generelt lite tydelige signaler

Målet for norsk forebyggingspolitikk har lenge vært å utsette alkoholdebuten blant unge i aldersgruppen 13 til 18 år, samt få til en reduksjon i det totale alkoholforbruket, blant voksne så vel som blant unge. Til tross for dette, har de fleste begynt med alkohol lenge før de fyller 18 år, og alkoholforbruket blant unge er doblet siden 1995. Mye av dette forbruket skjer som fyllekonsum i helgene.

      Meldingen representerer ingen store endringer i norsk rusgiftpolitikk. Den må nærmest betraktes som en oversikt og oppsummering av situasjonen på feltet. For forebyggingens del står målet om å utsette alkoholdebut og redusere totalkonsum fast, men uten at det får konsekvenser for ny politikk.

      Utviklingen i de unges rusgiftvaner har fått noen til å lansere alternative målsettinger, som å lære de unge opp til å drikke med måte og heller søke etter den såkalte «lykkepromillen» (det påvirkningsnivået som mange føler seg vel med, men som mange også lett overstiger). Har regjeringen og Stortinget noen synspunkter på denne sentrale debatten? Målet om å utsette alkoholdebut og redusere totalkonsum står i sterk motsetning til lykkepromilletankegangen. Vi må her foreta et valg, som får konsekvenser for så vel foreldres praksis og holdninger overfor de unges drikking, som for rusgiftundervisning i skolen, offentlige alkoholkampanjer og forebyggingsorganisasjonenes virksomhet. Før vi eventuelt skifter målsettinger, bør vi derfor vurdere grundig det sannsynlige utfallet av de to tilnærmingene.

Neglisjering av rusgiftforebygging i skolen

Forbundet Mot Rusgift er fornøyd med den vekten stortingsmeldingen legger på forebygging, men lite tilfreds med den vekten den legger på rusgiftundervisningen i skolen. Selv om det i mange skoler gjøres et respektabelt forebyggingsarbeid, er rusgiftforebygging i norske skoler i dag ikke systematisk, ikke koordinert, ikke målrettet, ikke rusgiftspesifikk og ikke godt nok læreplanforankret.

FMR anbefaler at det blir igangsatt et alkohol- og narkotikaspesifikt og alderstilpasset forebyggingsprogram i skolen, lagt inn i fagplanene på alle skoletrinn fra barneskole til videregående.

      I dag gir Kunnskapsløftet lite rom for rusgiftundervisning. Meldingen diskuterer ikke dette. Også her synes en oppfatning å være at «slik forebygging virker ikke». Forbundet Mot Rusgift mener at elevene har rett til å vite hva stoffer og alkohol gjør med dem og hvilke faremomenter de innebærer, uansett hvilken forebyggende effekt det spås å ha.

      En SIRUS-rapport fra 2006 viser at norske elevers kunnskap om alkohol og narkotika er dårlig, både i grunn- og videregående skole, og at feiloppfatninger blir mer og mer framtredende jo eldre elevene blir (Pape og Storvoll 2006). Forfatterne etterlyser mer informasjon om rusgifter, spesielt i videregående opplæring, men tydeligvis er kunnskapsmangelen stor også i ungdomsskolen. Dette synes etter FMRs syn å være resultatet av mange års neglisjering av rusgiftundervisningen i skolen.

      Allerede i 1999 gjennomgikk en regjeringsoppnevnt forebyggingskommisjon metoder for å påvirke skoleelevers holdninger og atferd når det gjaldt alkohol, narkotika og tobakk. 11 av metodene eller opplæringsprogrammene holdt etter kommisjonens mening faglig mål ved at det kan dokumenteres at de gir – eller sannsynligvis gir – resultater. Ett norsk program som går spesifikt inn på rusgiftproblematikken blir gitt fullt godkjent-karakter, nemlig programmet «Unge og rus», utviklet av Nordnorsk kompetansesenter (Nå: KoRus Nord). Dette programmet har hovedvekt på alkohol og retter seg til alle elever på ungdomstrinnet samt foreldre.

      Forebyggingskommisjonen fant, som forventet, at mange forebyggingsprogram fører til større endringer for holdninger og kunnskap enn på atferd. Men blant de positive funnene som fører til endringer i atferd viser de til Pentz’ Midwestern Prevention Program (MPP) og Botvins Life skills training (LST). De to programmene viste seg ikke bare å ha positiv effekt på holdninger, men også på uønsket alkoholatferd: Ungdom som hadde gjennomgått programmene debuterte senere med alkohol enn andre.

      En offensive plan for å gjennomføre et systematisk og evaluerbart forebyggingsprogram i skolen som ble foreslått i 1999, ble ikke gjennomført. Nå gjennomfører Helsedirektoratet i stedet mediekampanjer, noe evalueringslitteraturen i alle fall viser er bortkastede penger, særlig dersom kampanjen er løsrevet fra skole- og lokalsamfunnsbaserte tiltak.

FMR ønsker at skolen skal ha hovedansvaret for denne undervisningen selv, men at den står fritt til å trekke inn ressurser utenfra, som oppsøkende tjenester, politi, frivillige organisasjoner.

Russefeiring – bortvalg av kompetanse

Er russefeiringen en privatsak? FMR mener det er skolen, skoleeierne og Kunnskaps­departementets ansvar å begrense den. I internasjonale kunnskapssammenligninger faller norske skoleelever gjennom, sammenliknet med skole- og avgangsprestasjoner i andre land. Det er aldri undersøkt hvor mye av de manglende kunnskapene som skyldes den spesielt fuktige norske russefeiringen.

      En undersøkelse fra NIFU-STEP gir likevel en pekepinn. Her kartlegges holdninger til russefeiringen og atferd hos russen på Østlandet (Markussen 2006). Undersøkelsen heter «Bortvalg og kompetanse».

• 52 prosent av Østlandsrussen 2005 var litt eller helt enig i at de bruker mindre tid på skolearbeid som resultat av russefeiringen,
• 37 prosent var litt eller helt enig i at de ofte møter dårligere forberedt til skolen som resultat av russefeiringen, og
• 15 prosent var litt eller helt enig i at russefeiringen er så viktig at de gjerne lar det gå ut over karakterene.

Et betegnende eksempel fra media: «I engelsktimen i dag var vi seks av 28 elever i klassen. Det er nok en del som merker at russefeiringa går ut over skolen» (Stian til Dagsavisen 15.05.06). Vi nøler ikke med å kalle dette «Bortvalg av kompetanse», både fra elevenes, skolenes og myndighetenes side.“   

FMR foreslår at avgangseksamen blir flyttet fram til før 17. mai, med ønske om at russetiden skal komme etter eksamen, ikke før – som i dag.

Sammenheng med alkoholpolitikken

At ungdom drikker mye mer i dag enn i 1995 har også andre årsaker enn en feilslått forebyggingsinnsats i skolen. Det har foregått en liberalisering av den generelle alkoholpolitikken. Dette har sannsynligvis bidratt sterkt til denne situasjonen.

Passiv drikking

FMR er svært fornøyd med at Regjeringen lanserer metaforen «passiv drikking» i forbindelse med meldingen. Begrepet gir assosiasjon til det innarbeidede begrepet «passiv røyking». Det henspeiler på at alkoholbruken sjelden bare angår den som bruker alkohol selv, men også rammer andre personer. «Alkoholskader som rammer andre» ville kanskje være en mer korrekt betegnelse. Uansett er faktum at mange blir påvirket av andres drikking. I meldingen heter det: «Den allmenne bruken av alkohol påvirker andres frihet. Spørsmålet om regulering av omsetning av alkohol handler derfor ikke bare om frihet til noe, men også om andres frihet fra noe. En kanadisk undersøkelse viser at 9 prosent av befolkningen i løpet av ett år ble skadet av egen alkoholbruk, mens 33 prosent ble skadet av andre personers drikking.»

      Hvorfor nevner ikke regjeringen da det å støtte opp under alkoholfrie miljøer og nettverk blant sine konkrete alkoholpolitiske strategier? Slike miljøer vil forhindre at de som ikke tør, kan eller vil drikke alkohol, opplever et sterkt drikkepress. De største problemene for en som vil holde seg edru, er at alkoholen og alkoholkulturen finnes over alt der folk møtes.“   

FMR ønsker at det skal bli en offisiell målsetting å bevare og styrke det alkoholfrie befolkningssegmentet i Norge, dvs. et segment av personer som konsekvent avstår fra all alkoholbruk.

FMR ønsker at tilskuddene til frivillige organisasjoner som tilbyr et alkoholfritt miljø økes.

Sterkere vekt på cannabis i narkotikapolitikken

På narkotikaområdet er meldingen en utkvittering av Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika, som kom for tre år siden, der blant annet heroinforskriving var ett av forslagene. Diskusjonen på forhånd hadde gått på om regjeringen ville foreslå heroin i substitusjonsbehandling, eller om vi ville få noen tilnærminger til legaliseringsbevegelsens ønske om å avkriminalisere bruk av narkotika. FMR er svært fornøyd med at diskusjonen om legalisering av narkotika i Norge legges mer eller mindre død.

      Meldingen tar imidlertid ikke nok inn over seg den belastning som cannabis-bruken representerer. Helserisikoen ved bruk av cannabis er mest undervurdert, samtidig som bruken er mest utbredt av alle narkotiske rusgifter (Sirus 2008, Hall, W, 2003). Stoffet utgjør dessuten en innfallsport til bruk av andre rusgifter som amfetamin og heroin.“   

FMR tror det vil være klokt å vinkle den forebyggende narkotikapolitikken mer inn mot cannabis, og etterlyser en større offentlig innsats her.

      For FMR er det ikke interessant å diskutere om cannabis er mer eller mindre skadelig enn andre stoffer, men om vi ønsker en økning i skadevirkningene fra dette stoffet, i tillegg til de skadevirkningene vi allerede har fra andre rusgifter, som alkohol, og tobakk. Det er ingen tvil om at cannabis er et skadelig stoff. Selv om bruken av cannabis er gått ned blant de yngste aldersklassene i løpet av 2000-tallet, ser vi en høyere utbredelse av bruken i aldersgruppene over 20 år. FMR ser det derfor som viktig å gi god og riktig informasjon om cannabis overfor ungdom, foreldre, massemedia og publikum generelt.

      Mange forhold peker på at vekten på cannabis som et folkehelseproblem bør styrkes: Gjennom foredling er THC-innholdet i cannabisplanten forsterket, i tillegg har man siden 2008 fått en betydelig økning i bruk av syntetisk cannabis, som fram til 21.12.2011 ikke var på den norske narkotikalisten. Det er tydelig dokumentert at hasj svekker kognitive funksjoner som innlæring og hukommelse (H. Tveit 2010) samt at hasj kan fremkalle psykoser både hos disponerte og friske ungdommer (Zammit, S. m.fl. 2008, D’Souza, DP m. fl. 2004, Morrison, PD 2009, Bhattacharyya, S 2010). Bruk av cannabis over lengre tid fører til at arbeidsmotivasjonen synker (Hyggen, C 2001).

      Vi vil trekke fram skoleundersøkelser fra Kristiansand (2009/2011). De viste at:

• I 10.klasse (15 år) har 10 prosent av elevene forsøkt hasj.
• I andre trinn på videregående (17 år) har 20 prosent av elevene forsøkt hasj.
• Hasjrøyking er tett knyttet til bruk av nikotin og alkohol.

De fleste i denne undersøkelsen klarer å slutte med egen hjelp, men 20-25 prosent av cannabisprøverne blir daglige hasjrøykere. Av de som var daglige cannabisrøykere i 10.klasse, hadde majoriteten falt ut av skolen to år senere. De som hadde startet på et senere tidspunkt, hang fortsatt med, men slet mye (Adolfsen, K 2011, Stokkeland H 2010).

Kan cannabis koples til skolefrafall?

Rusgiftproblemer er i liten grad er problematisert i rapportene om hvorfor ungdom i så stor grad faller fra i videregående skole, det vil si at de ikke fullfører i løpet av fem år. Blant annet har professor Gudmund Hernes, bekreftet at rusgiftproblematikken er lite berørt i forskning om hvorfor elever dropper ut av skolen (Aftenposten 27.6 2011). Dette mener FMR er en alvorlig mangel ved denne forskningen.

      Det er påvist at en del av ungdommene som avbryter videregående skole, og som blir værende utenfor arbeidslivet, har levekårsproblemer, deriblant dårligere helse, usunne livsvaner og dårlig økonomi (Markussen, E m.fl. 2008). Konsentrasjonsproblemer, lese og skrivevansker, teoretiske utfordringer, psykiske og fysiske helseproblemer samt PC-avhengighet er også lansert som årsaker (Thrana, H. m.fl. 2009).

      Narkotikalovgivningen må håndheves også når det gjelder innehav og bruk av cannabis. I dette spørsmålet tror vi også det vil være nyttig å følge meldingens tittel om å tenke helhetlig:“

Dersom vi greier å redusere bruken av tobakk og alkohol, vil vi sannsynligvis også greie redusere bruken av cannabis enda mer, og dermed også få en total reduksjon av hele rusgiftproblemet.

Overdosedødsfall

Regjeringen lanserer i meldingen en strategi for å redusere antallet overdosedødsfall i Norge i form av en femårig plan. Det er Helsedirektoratet som skal utvikle denne, men meldingen skisserer mål på følgende områder: Ansvar for videreutvikling og koordinering av hjelpetiltakene, tydelig ansvarsplassering ved risiko for overdosedødsfall, videreutvikling av kompetanse blant ambulanse- og legevaktpersonell, tiltak etter utskrivning fra institusjon og informasjon og involvering fra pårørende. Den ønsker at direktoratet skal påvirke brukerkultur (redusere injisering) og videreutvikle livreddende tiltak.

      FMR sier seg svært glad for at regjeringen nå foreslår disse tiltakene. Selv om nivået er gått betydelig ned siden begynnelsen av 2000-tallet, er tallet på overdosedødsfall i Norge likevel blant de høyeste i Europa, og de seneste årene har man ikke sett noen videre nedgang. Det er likevel viktig å være klar over at overdosedødsfall ikke er det samme som narkotikarelaterte dødsfall, og at mange land som ligger lavere enn Norge på statistikken for overdosedødsfall, har langt høyere tall når det for eksempel gjelder dødsfall av narkotikarelatert HIV-AIDS og Hepatitt C. Vi advarer derfor mot å se den norske overdosedødeligheten som et uttrykk for en mislykket norsk narkotikapolitikk.

      For å få ned overdosedødeligheten, ønsker FMR å rette søkelyset mot følgende:

Utdeling av naloxonspray til injeksjonsbrukere av heroin, kan bidra til at brukere som tar overdoser sammen med andre, kan ha en sjanse til å bli reddet. Utdeling av naloxonspray til hjelpearbeidere, oppsøkende tjenester og politi kan bidra til å redde enda flere.

Det må bli en bedre koordinering og informasjonsflyt mellom hjelpetjenestene på gateplan. Her opplever vi at den norske taushetspliktholdningen står i veien.

Vi viser til ordningene for eksempel i Amsterdam, hvor et sentralt register over hjelpetrengende oppbevares i et sentralt kontor, og at informasjon om enkeltklienter går ut til alle hjelpeinstanser, slik at alle som påtreffer vedkommende klient, vet hva som er problemet, hva som er blitt gjort tidligere for å hjelpe, og hvem som i øyeblikket har ansvar for klienten. På denne måten vil hjelpetiltakene kunne bli mer koordinerte, og dermed mer effektive.

      Personer som kan tenkes å ta overdoser, er også behandlingsbare. Men de lange ventetidene til behandling gjør spesialisthelsetjenestens mulighet til å ta stoffavhengige ut av «overdosekøen» liten.“   

Vi mener personer som har overlevd overdose, eller som bedømmes som i fare for å ta en overdose, må sikres øyeblikkelig innleggelse.

Det vil si at de vanlige prosedyrene for henvisning, utredning og behandling innen tre måneder ikke kan gjelde for denne gruppen. Vi viser her til ordningen i Oslo på midten av 90-tallet, hvor personer med åpenbare behandlingsbehov ble kjøpt ut av køen og til ledig behandlingskapasitet. Det reddet sannsynligvis en del liv.

      FMR mener bruken av frivillig tvang som allerede er lovhjemlet, kan økes.“   

FMR vil gå inn for at døgninstitusjoner for frivillig behandling skal benytte seg av paragraf 10-4 i den nye Helse- og omsorgsloven, det vil si frivillig tvang.

Institusjoner som benytter dette, som for eksempel Tyrili-siftelsen, viser til mindre drop-out og svært gode resultater med dette.  

Sprøyteromsloven bør oppheves – da det er fare for nye overdoser etter injeksjoner i sprøyterommet.   n