Innlegget er en reaksjon på et referat i Aftenposten den 15. august av hennes doktordisputas, med tittelen: "Edruelig ungdomstid kan gi angst", og med følgende ingress: "Å drikke seg full i midten av tenårene er en naturlig del av unge menns utvikling. Menn som derimot starter svært tidlig eller svært sent å drikke, får dårligere psykisk helse". Med forfatterens tillatelse gjengir vi her leserinnlegget, som ikke er gjort tilgjengelig på nett av Aftenposten.

Ønsker Aftenposten mer ungdomsfyll?

Av Hilde Pape, Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring "NOVA"

Fredag 15. august hadde Aftenposten et oppslag om psykisk helse og alkoholbruk i ungdomstiden. Det oppsiktsvekkende budskapet var at en tidlig alkoholdebut gir mental styrke, mens en edruelig ungdomstid på sin side kan føre til angst. Dokumentasjon for disse påstandene var angivelig å finne i en doktoravhandling skrevet av Hilde Pape ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Ikke uventet er dette oppslaget blitt møtt med skarpe reaksjoner. For egen del reagerte jeg med sinne, vantro og forferdelse. Det er nemlig mine forskningsfunn Aftenposten refererer til, og jeg kjenner dem ikke igjen. Slik de er fremstilt i overskrifter og ingresser, er det nærliggende å fortolke det hele som en oppfordring til ungdom fra en useriøs forsker at de bør drikke mer. Dessuten bør de begynne å utforske alkoholens gleder i svært ung alder. Aftenpostens fremstilling av mine resultater er imidlertid både misvisende og feilaktig, for å si det mildt.

I diametral motsetning til det Aftenposten har skrevet, har jeg avdekket at ungdom som begynner tidlig å drikke er belastet med psykiske problemer. En tidlig alkoholdebut gir dessuten sterkt forhøyet risiko for tyngre drikking og misbruksproblemer i voksen alder. Resultater fra en rekke andre undersøkelser peker entydig i samme retning. Et mål for det forebyggende arbeidet har derfor vært å få ungdom til å utsette sin alkoholdebut lengst mulig. Vi vet riktignok lite om hva som er årsaken til at tidlig drikking gir en ondartet prognose. Uansett er budskapet til alle foreldre at det er grunn til alvorlig bekymring dersom barna deres begynner å bruke alkohol så tidlig som i 13-14-års alderen. Mine forskningsfunn tyder imidlertid på at også en sen alkoholdebut henger sammen med redusert mental helse. Igjen er det uklart hva som ligger til grunn for resultatet, men det er ikke noen som helst grunn til å tro at en edruelig ungdomstid resulterer i svekket mental helse. Derimot handler nok resultatene om psykiske problemer som var til stede på et tidlig tidspunkt i livet, og som følgelig har lite med alkohol å gjøre.

I vår kultur er alkohol nært knyttet til sosialt samvær. Det er lite aksept for å drikke alene. Ungdom som av ulike årsaker befinner seg i ytterkanten av jevnalderfellesskapet, er da også mer tilbøyelige til å avstå fra all alkoholbruk. De mangler ganske enkelt kamerater å drikke sammen med. Svak sosial integrering innebærer også en beskyttelse mot drikkepress. Etter alt å dømme er det slike årsaksforhold enkelte av mine forskningsfunn handler om. Når Aftenposten hevder at avhold kan gi angst, er det noe de selv må stå til rette for. Selv er jeg dypt uenig, noe jeg blant annet har solid faglig ryggdekning for å være