En alkoholenhet regnes som en halv flaske pils eller et glass vin eller en drink. Alkohol opptas raskt i kroppen og kan måles som promille i blodet. Vanligvis regnes man som beruset ved 0,5 - 1 promille, sterkt beruset ved 1,5 - 2 promille og døddrukken ved 2,5 - 3 promille. Dødelig regnes som 4 promille, sier divisjonsdirektør Jørg Mørland i Folkehelseinstituttet til Helsenytt for alle.

Alkoholrus er avhengig av hvem du er (arvelige egenskaper, kjønn, alder), når på døgnet du drikker, hva slags stemning du er i, hvem du drikker sammen med og hvor mye du drikker.

- De individuelle forskjellene med hensyn til akutt- og langtidsvirkninger av alkohol er betydelige, sier Jørg Mørland. - Noen skades lett, andre knapt i det hele tatt, mens noen kanskje har helsefordeler av samme konsum. Vi vet ikke nok om årsakene til disse forskjellene, derfor har vi heller ikke grunnlag for å anbefale alkohol i noen spesiell form eller dose. Ca. nitti prosent av den norske befolkningen bruker alkohol, og ca. ti prosent av den voksne befolkningen vil oppleve å være alkoholavhengige i en periode av sitt liv.

- I prinsippet er alle som drikker alkohol utsatte for å bli alkoholavhengige.

Alkoholholdige drikker er ganske kaloririke, ca. 100 kalorier per alkoholenhet, og mer hvis sprit er blandet med søtt blandevann. I tillegg spiser man gjerne kaloririke snacks (chips og lignende) til drinken. Overvekt øker i sin tur risikoen for flere sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes.

- Men virker ikke alkohol avstressende og får blodtrykket til å gå ned?

- Det er en vanlig oppfattning at alkohol virker avslappende, og det har vært gjort flere studier på dette, men konklusjonene er motstridende. Forskerne er imidlertid enige om at det er en klar årsakssammenheng mellom moderat alkoholinntak og høyt blodtrykk, og at blodtrykket synker om man slutter å bruke alkohol. Alkoholbruk kan øke risikoen for kardiomyopati (forandring i selve hjertet).

Du kan lese mer av dette intervjuet her.