Arbeiderpartiet har stolte alkoholpolitiske tradisjoner tuftet på solidaritet, humanisme og restriksjoner. Men det er lenge siden. Sosialdemokratiets nåtidige alkoholpolitiske varemerke ser ut til å være liberalisme og populisme. Har næringsinteresser fått forrang fremfor sosialpolitikk? Den alkoholpolitiske profilen har falmet eller er fraværende. Selv vil de kanskje omtale vendingen som modernisering.
Når Valgerd Svarstad fyller 50 år hylles hun av kulturminister Trond Giske med velfortjente varme og rosende ord. Og så overrekkes hun en hel kasse med vin. Fra en person i et parti med røtter i avholdssak til en person i et parti tuftet på edruskap. I Norge hvor alkoholbruken øker markant og hvor forebyggere har som fremste oppgave å få ned både bruk og skader, fremstår hele gaveoverraskelsen som umoden pinlighet.
Slike påpekninger fra utenforstående blir gjerne avfeid som tråkig moralisme. Skal ikke Valgerd som selv offentlig har tilkjennegitt at hun nyter et glass vin kunne gis en hel kasse av varen? Og hvilken rollemodelleffekt vil disse aktørene ha? Selv mener jeg at kulturministeren opptrer ubetenksomt og klossete og sender edruskapspolitiske signaler som forkludrer rusforebyggende arbeid både i voksenbefolkningen og mot de unge. Og hvem betaler egentlig for alkohol?
ARNE KLYVE
UNDERVISNINGSSJEF I STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE
Du kan lese dette innlegget i Bergens Tidende.