Dersom du i tillegg er interessert i å lese om Soros' aktiviteter på området aktiv dødshjelp og velferdslovgivning generelt, henviser vi til den fullstendige engelske utgaven av artikkelen, som er gjengitt på våre engelskspråklige sider. Ehrenfeldt er bl.a. forfatter av boka "Narcoterrorism".
(Med tillatelse til gjengivelse fra forfatteren og the Capital Research Center, USA)
"Jeg er en slags deus ex machina - jeg er noe utenomnaturlig" sier George Soros om seg selv. Han er beskrevet av the New York Times som "Verdens største giver"(17. desember 1996), og han bruker sin filantropi til å endre - eller rettere sagt dekonstruere - de moralske verdiene og holdningene i den vestlige verden, og spesielt hos det amerikanske folk. Mens andre givere støtter kunst og høyere utdanning eller vil bedre livskvaliteten hos sine medmennesker, finansierer Soros kampanjer for euthanasi (dødshjelp) og for å legalisere illegale rusgifter.
George Soros, som har tjent milliarder på å utnytte markedet, har lansert seg selv som markedets sterkeste motstander i en artikkel i Atlantic Monthly med tittelen "The Capitalist Threat" ("Den kapitalistiske fare"). Han skriver at "Totalitære ideologier som kommunisme og nazisme har et felles trekk: de hevder å være i besittelse av den endelige sannhet". Han har notert seg at laissez faire-kapitalismen også hevder det samme. Selv om han erkjenner at kommunisme og nazisme har vært morderiske, fastslår han ikke desto mindre at laissez faire-kapitalismen utgjør en større trussel enn begge disse.
Soros' artikkel er intellektuelt sett usammenhengende. I sin kritikk av kapitalismens svakheter refererer han til den berømte østerrikske økonomen F.A. Hayek så vel som til Adam Smith, den moderne økonomiens far. Likevel forsømmer han å nevne at både Hayek og Smith mente at et moralsk samfunn er en forutsetning for et kapitalistisk system; de to sidene må gå hånd i hånd.
Soros konkluderer med at "tiden er inne til å utvikle et begrepsmessig rammeverk basert på vår feilbarlighet". Det ville være forfriskende dersom han hadde erkjent sin egen feilbarlighet. Dessverre har Soros' finansielle suksess overbevist amerikanske media og en intet vondt anende offentlighet om at de skal gi hans tanketomme filosofering oppmerksomhet. Den suksessen legger også økt tyngde til noen svært beklagelige donasjoner som allerede setter sitt merke på offentlig politikk - og undergraver det moralske fundament som vår kapitalistiske økonomi bygger på.
Legalisering av narkotika
Mai-utgaven 1996 av Organization Trends gjennomgikk Soros' utstrakte økonomiske støtte til ikke-kommersielle organisasjoner som arbeider for legalisering av narkotika.Soros sier at hans overordnede mål er å fremme en informert diskusjon om rusgiftpolitikk. Men debatt og diskusjon er ikke hans virkemidler. I stedet bruker han sin filantropi til å forvirre folkemeningen og til å endre samfunnets lover for å gjøre illegal rusgiftbruk legal.
Ifølge Soros gjør "the war on drugs mer skade for samfunnet enn rusgiftbruken i seg selv", og siden "stoffbruk er endemisk i de fleste samfunn... kan ikke narkotikakrigen vinnes"(Se Washington Post, 4. desember 1996 og 2. februar 1997). Fordi forbudspolitikk på narkotikaområdet står i motsetning til hans visjon om "Det åpne samfunn", konkluderer Soros med at forbudspolitikken er feilaktig, og han har lansert en stor PR-kampanje som har gjort ham til de venstreorienterte medias nye yndling. Soros og hans hjelpesvenner har samlet enorm mediaoppmerksomhet gjennom en sperreild av magasinartikler, avisinnlegg og TV-opptredener.
Tre år med millionforbruk av dollars på en legaliseringskampanje for narkotika gir nå endelig resultater. Terminologien "medikalisering" er nå føyd til "legalisering" og snakk om den såkalte "ikkevoldelige rusgiftbruker" er introdusert i den offentlige hverdagsdebatten. Narkotika fortsetter å forårsake mord, vold og legemsbeskadigelse i hjem og på gater over hele Amerika. Men det Soros fremmer er en politikk i Det Hvite Hus som ser narkotika adskilt fra kriminalitet. Denne forestillingen er ikke blitt utfordret og er omfavnet av media.
Med en aggressiv businessmanns sluhet har George Soros samlet, rådet og finansiert et lederteam som skal overvinne den amerikanske offentlighets sunne fornuft. Ved konstant å henvise til sikker bruk eller bruk som skal lindre lidelse, lykkes disse agentene i å få bruk av illegale stoffer til å framstå som akspeptabel atferd.
Medlidenhetskampanjen i California
Soros spilte en svært viktig rolle i kampanjen for å få vedtatt en pro-narkotika lovgivning i California og Arizona. Hans berømmelse og rikdom ga troverdighet og respektabilitet til kampanjene for Californias Proposition 215 og Arizonas Proposition 200, som begge gikk igjennom i november 1996. Soros' sjekkheftekampanje og avanserte markedsføringsteknikker gjorde det mulig for legaliseringskreftene å blende disse statene med annonsekampanjer som gikk inn for "barmhjertighet" og var utformet for å appellere til velgernes sympati. De tenderte også mot å oppmuntre andre rike mennesker til å kaste inn håndkleet i narkotikakrigen og istedet bidra med mer penger til legaliseringsframstøt.
Med styrket mot er Soros nå ivrig etter å få sitt korstog på skinnene. For å feire seieren skrev han i Washington Post den 2. februar 1997 et avisinnlegg som slo fast: "Jeg håper de andre statene vil følge etter. Jeg vil være glad for å kunne gi støtte (med etter skatt-dollars) til noen av disse framstøtene". Pro-legaliseringskreftene har pekt ut de følgende statene for narkolegaliseringskampanjer i 1997: Alabama, Alaska, Arkansas, Colorado, Connecticut, District of Columbia, Florida, Hawaii, Iowa, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Missouri, New York, Ohio, Oregon, Texas, Tennesee, Vermont og Washington. Ytterligere 17 stater er blitt utpekt i 1998.
I november 1996 utgjorde en kostbar PR-kampanje hele forskjellen når det gjaldt å vende velgeropinionen. I California avbildet annonser svært syke, ofte eldre mennesker i sluttfasen, eller deres etterkommere, som bønnfalt om "medlidenhet" de siste levedagene. Publikum ble oppfordret til å betrakte Prop.215 som et humanitært tiltak som ville gjøre det mulig for legene å behandle kreft- og AIDS-pasienter og andre alvorlig syke mennesker. Men selv om tilhengerne kalte seg selv "Californiere for medisinske rettigheter" fikk de mesteparten av de 2 millionene dollars som gikk med til å finansiere kampanjen, 68 prosent, fra Soros og andre givere utenfor staten. Det de ikke annonserte var at initiativet ikke begrenser marihuanabruk til AIDS eller kreft. Istedet er det tillatt "for enhver annen sykdom hvor marihuana kan gi lindring". Hodepine, urolig mage, stress, premenstruelle smerter, depresjon, skrivekrampe. Ingen skreven resept er nødvendig. Det er ingen aldersbegrensning på brukerne. Mindreårige, forbrytere, til og med syke innsatte kan røyke, inneha eller dyrke ubegrensede mengder marihuana etter en verbal anbefaling fra en lege. Det er ingen restriksjoner når det gjelder hvor marihuana kan røykes. Det ville allminneliggjøre marihuanarøyking på offentlige steder eller arbeidsplasser som ellers er "røykfrie".
Sigarettrøyking har fått negativt omdømme etter rapporter som viser at det kreftframkallende benzoapyrenet som finnes i sigarettrøyk forårsaker celleforandringer som fører til kreft. Likevel ser legaliseringstilhengerne ut til å være ubekymret over helsefarene ved marihuanarøyking. Benzoapyren finnes i nesten 50 prosent høyere konsentrasjon i marihuanarøyk, en dyp-lunge-røyk som forårsaker enda større skade på grunn av sin hete, og større opptak av røykgasser og partikler til lungevevet.
Ifølge Californisk lov kan leger anbefale marihuanabruk. Men de fleste leger har mottatt liten eller ingen informasjon om illegale rusgifter, bortsett fra om behandling av symptomer. Minst 10 000 vitenskapelige studier er blitt gjennomført ved velrennomerte universiteter og laboratorier over hele verden. Det store flertallet av forskningsfunnene avviser en "terapeutisk" bruk av marihuana i enhver av de tilstandene hvor legaliseringstilhengerne anbefaler det. Men hvor mange leger vil ta seg tid til å gjennomgå forskningslitteraturen hver gang en pasient kommer inn og klager over en medisinsk tilstand og ber om doktorens "anbefaling" til å bruke marihuana ?
I 1994 gjennomgikk the National Institute of Health forskningen når det gjelder medisinsk bruk av marihuana til behandling av kvalme og brekninger i forbindelse med kjemoterapi, vekttap forbundet med AIDS, grønn stær, muskelkramper og multippel sklerose og smerter som ikke er behandlingsbare. Konklusjonen, sitert av helseminister Dona Shama slo fast at "all tilgjengelig forskning har konkludert med at marihuana er helseskadelig ......(det) skader hjernen, hjertet, lungene og immunsystemet". (Til tross for den lett tilgjengelige informasjonen har Clinton-administrasjonen nylig bevilget 1 million dollars for å "gjennomgå den vitenskapelige litteraturen" om medisinsk bruk av marihuana.)
Arizonas Tough on Crime-kampanje
Arizonas intitiativ var forskjellig fra Californias, og det var også den mer enn 1,5 milllioner dollars dyre kampanjen. I Arizona representerte giverne utenfor staten mer en 70 prosent av de totale kampanjekostnadene. I Arizona ble formålet frekt framstilt som en "Slå hardt ned på kriminalitet"-kampanje. I teksten til Proposition 200 blir det krevd at folk som har forbrutt seg mot statens narkotikalovgivning, skal sone hele fengselsdommen. Men den forbyr dommerne å sende ikke-voldelige stoffbrukere i fengsel før de har forbrutt seg tre ganger. Med andre ord - "2 strikes-and you're out" - ute av fengsel. Initiativet er heller ikke begrenset til "medisinsk" marihuana. Det tillater leger å forskrive et hvilket som helst av de i øyeblikket illegale stoffene. Dette inkluderer LSD, heroin, crack og metamfetamin, selv om ingen av dem har fått godkjenning fra FDA(Food and Drug Administration - vår anm.) eller har noen anerkjente medisinske fordeler. Loven krever simpelthen en skriftlig resept og en bekreftelse fra to leger.
Hvis legaliseringstilhengerne i Arizona bare hadde hatt til formål å tillate marihuana til medisinsk bruk, kunne de ha forelagt det for FDA til godkjenning, slik tilfellet er med alle andre medisiner. Men forslagsstillerne vet at de aldri villle få noen slik FDA-godkjenning. Deres mål er å legalisere og legitimere avhengighetsskapende stoffer, en utvikling som vil kompromittere den praksis vi i dag har for sikre medisinske standarder i USA.
Som kasserer, heller enn filantrop, har George Soros fått tilslutning fra andre rike givere i arbeidet med å reise penger for legaliseringsbevegelsen. Soros' eget totale bidrag til "medical marijuana initative" var 980 000 dollars i 1996 . 550 000 dollars ble brukt i California og 430 000 dollars i Arizona. Ytterligere 325 000 Soros-dollars gikk til å finansiere legaliseringsorganisasjoner eller deres ansatte (California 25 000 dollars og Arizona 300 000 dollars).
Clinton-administrasjonens respons
Nesten to måneder etter presidentvalget kom Clinton-administrasjonen endelig med en forsinket tilbakemelding til legaliseringstilhengerne. I en godt referert pressekonferanse den 30. desember forsøkte narkotikarådgiver Barry R. McCaffrey, riksadvokat Janet Reno og stabssjef Shalala å framstille det som om administrasjonen var sterkt imot "medisinske" marihuana-lover. McCaffreys sterke uttalelse om at "disse forslagene handler ikke om medlidenhet, de handler om legalisering av farlige rusgifter", ville ha hatt større vekt dersom administrasjonen øyeblikkelig hadde bestridt legaliteten i de nye "medisinske rusgift"-lovene i California og Arizona. Men fire måneder senere virker justisdepartementet fremdeles motvillig mot å bestride de nye delstatslovene, som innebærer at USA bryter internasjonale avtaler vedr. bruk av avhengighetsskapende stoffer, inklusive marihuana, avtaler som USA har underskrevet og i de fleste tilfellene tatt initiativ til.
Istedet for å holde fast på at marihuana ikke er en medisin, en vanlig oppfatning i medisinske og farmasøytiske kretser, har administrasjonen lovet å "ta med i betraktningen hvorvidt et ekte lege-pasient-forhold er tilstede" før illegale stoffer ble forskrevet. De har truet med å straffe leger som vil forskrive slik "medisin" uten å ha et forutgående kjennskap til sine pasienter. Det er ikke klart hvordan et slikt kjennskap vil bli definert, hvordan straffer vil bli idømt og fulgt opp, og hvem som vil bringe tilveie de rusgiftene som ellers vil forbli illegale.
(Artikkelen inneholder også stoff om Soros' engasjement når det gjelder aktiv dødshjelp og velferdslovgivningen i USA forøvrig. FMR har valgt å ikke oversette disse delene av artikkelen, men interesserte kan henvises til den engelske utgaven, som ligger på våre engelskspråklige sider)