Dagbladets kilde er en lege og forsker ved Skejby sykehus i Danmark som har gjennomgått en rekke undersøkelser på området. Men denne legen må også ha registrert at det råder en betydelig usikkerhet når det gjelder hvor mye alkohol som skal til før fosteret kan bli skadet. Det vil også være individuelle forskjeller i fosterets reaksjoner på alkohol.
Varige skader
Ved daglig bruk av alkohol er det en betydelig risiko for at fosteret vil bli skadet. Mange studier viser at mødre som tar to til tre drinker eller mer om dagen (tilsvarende 30 ml ren alkohol) har minst 30 prosent risiko for å føde barn med tilstanden som kalles det føtale alkoholsyndrom. Syndromet er kjennetegnet blant annet ved karakteristiske ansiktstrekk, veksthemming, fra mild til alvorlig grad av psykisk utviklingshemming og ulike typer fysiske misdannelser. Spørsmålet om alkohol i relativt små mengder (tilsvarende ett til to glass vin om dagen) kan skade fosteret, er mer kontroversielt. I de siste årene er det publisert en rekke oppfølgingsstudier av barn til mødre som hadde et moderat alkoholinntak under svangerskapet. Det viste seg at fødselsvekten var noe lavere, barna hadde gjennomgående en overhyppighet av til dels alvorlige lærevansker i førskole- og skolealder og atferden var ofte preget av hyperaktivitet, sammenlignet med barn til mødre som var avholdne. En overhyppighet av samspillsvansker og lettere intellektuelle forsinkelser er også rapportert hos barn til mødre som har drukket moderate mengder alkohol. Det er likevel et faktum at det i dag eksisterer en usikkerhet når det gjelder spørsmålet hvor lite alkohol som skal til for at fosteret kan bli skadet. Denne usikkerheten burde i seg selv være et godt argument for å tilråde en total avholdenhet under svangerskapet.
Skadelig
Det råder enighet om at alkohol sannsynligvis er aller mest skadelig for fosteret helt i begynnelsen av graviditeten. På dette tidspunktet er vordende mødre som oftest ikke engang klar over at de er gravide. Dette er unektelig en skremmende tanke fordi en norsk undersøkelse viser at 81 prosent av kvinner over 15 år hadde drukket alkohol i løpet av det siste året. Som psykolog Bente-Marie Ihlen påpeker i sin doktoravhandling om "Graviditet og rusmiddelbruk" (1995), står vi overfor et nærmest uløselig moralsk-etisk dilemma. Selv om det ikke dreier seg om et misbruk, kan alkohol være skadelig for fosteret ved en eventuell graviditet. Ihlen skriver at "den ekstreme konsekvensen av denne tankegangen er for kvinner i fruktbar alder å bare bruke alkohol dersom de har 100 % sikker prevensjon".
Underraportering
Hvis ressurssvake mødre føder et barn med utviklingsforstyrrelser som muligens kan skyldes alkoholinntak i svangerskapet, vil både helsevesenet, barnevernet og andre faginstanser lett fatte mistanke om at det er alkohlbruk som er årsaken. Det er lite sannsynlig at fagpersoner like ofte vil gi uttrykk for en tilsvarende mistanke dersom det dreier seg om en ressurssterk mor med en "ryddig livsførsel". Opplysninger innhentet fra Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning viser at daglig alkoholbruk er klart størst i høyinntektsgruppene. Dette gir grunnlag for å fremsette en antagelse om at det sannsynligvis er en betydelig underrapportering av alkoholskadde barn i ressurssterke familier.