Forslagsstillerne innleder med å fastslå at mennesker med rusmiddelavhengighet lever ca. 15 år kortere i gjennomsnitt enn resten av befolkningen. Med et godt og differensiert behandlingstilbud vil levetiden kunne bli både lengre og bedre for mange rusavhengige.

Rusavhengighet er en komplisert og ustabil tilstand som krever tidlig hjelp, og kanskje også ulik hjelp

VI TRENGER DE LANGTIDSPLASSENE VI KAN FÅ

Rusavhengighet er en komplisert og ustabil tilstand som krever tidlig hjelp, og kanskje også ulik hjelp, men framfor alt at hjelpen skal være til stede når problemet kommer til syne, og ikke gå i ventetider, som kan dreie seg fra uker til flere måneder.

Det er lenge før vi er der at vi har nok tilbud innen TSB, og det er derfor uforståelig at de regionale helseforetakene nå legger opp til nedskjæringer og anbudskonkurranser som vil svekke langtidstilbudet både i offentlig sektor og i ideelle behandlingstiltak på rusfeltet.
Dette er spesielt ille i en periode hvor Regjeringen har varslet at de vil legge fram en ny forebyggings- og behandlingsmelding i år. Hva hjelper det, dersom kroken på døra allerede er satt på for mange tiltak?

Sollia-kollektivet, Norges eldste behandlingskollektiv, varsler at de må legge ned halvparten av sin virksomhet fordi de ikke kan møte anbudskravene Helse Sør-Øst stiller, både faglig og økonomisk.

Solliakollektivet har mange år med sosialpedagogiske metoder og gode behandlings- og rehabiliteringsresultater bak seg. Kollektivets eget rehabiliteringsarbeid i trinn 2 og 3 blir nå lagt ned.

Rusavhengighet er en komplisert og ustabil tilstand som krever tidlig hjelp, og kanskje også ulik hjelp.

Forrige regjering stilte krav om at det skal eksistere minst ett «LAR-fritt» tilbud i hver helseregion. I helse Sør-Øst ble det bl.a. Solliakollektivet. Det faller nå bort etter kravet fra Helse Sør-Øst. (For ordens skyld mener vi at mange pasienter profiterer på LAR, men det er også mange som føler seg tryggere uten tilbud av LAR-medisiner).

Vi har nå også sett at Valdresklinikken akkurat har blitt lagt ned. Totalt I løpet av denne regjeringsperioden har det forsvunnet ca. 400 sengeplasser innen langtids døgnbehandling. Mange av disse forsvinner innenfor ideelle behandlingstiltak.

Etter vårt syn trenger vi de langtidsplassene vi har både i offentlig og ideell virksomhet.

FRITT BEHANDLINGSVALG

Sittende regjering har ønsket å gå bort fra behandlingstilbud for kommersielle aktører, men at behandlingstiltak, drevet av ideelle organisasjoner og stiftelser fortsatt skulle bli en del av institusjonsbildet. Dette ser nå også ut til å svinne sakte hen.

I dag finnes det 739 behandlingsplasser hos ide- elle aktører, men dette tallet skal reduseres til 605 plasser etter anbudsrunden (Dagens medisin).

For oss synes det som om regjeringen bare tenker spesialisering. Hvor mange ledige psykologspesialister (anbudskrav) tror de det finnes i landet som står klare til å hoppe inn i TSB på både offentlig og ideelt nivå?

Norge har en grundig overdose- statistikk. Ca 90 prosent av alle unaturlig dødsfall blir obdusert, og på bakgrunn av rester av rusmidler i blodet blir diagnosen satt.
Alle andre nordiske land, som har tilsvarende systemer, har også høye tall for overdose.

OVERDOSEDØDELIGHET

Overdosedødeligheten er forslagsstillerne også opptatt av. Selv om ett overdosedødsfall er ett for mye, vil vi her benytte sjansen til å rette opp et inntrykk som også gjentas i representantforslaget, nemlig at Norge skulle ha en mye høyere overdosedødelighet enn andre land i Europa, eller USA.

Selv om den klassiske heroindødeligheten er gått ned også i Norge, ser vi nå at en ny type overdosedødelighet, knyttet til nye opioider som OxyContin og lignende medikamenter har vokst.

Disse dødsfallene skjer ofte hos mennesker som ikke har vært oppfattet som TSB-pasienter, men som har fått sine medikamenter forskrevet av lege.

Norge har en grundig overdosestatistikk. Ca 90 prosent av alle unaturlig dødsfall blir obdusert, og på bakgrunn av rester av rusmidler i blodet blir diagnosen satt. Alle andre nordiske land, som har tilsvarende systemer, har også høye tall for overdose. Men praksis for registrering av overdoser veksler. I noen land telles først og fremst døde funnet på offentlig sted. Diagnosesettingen varierer ofte betydelig, spesielt dersom dødsfallet skjer i hjemmet.

I mange land brukes koden for «ukjent årsak», ofte uten rettslig obduksjon.

Dersom vi ser på det totale antallet dødsfall i aldersgruppen 20–54 år, ser vi at Norge kommer bedre ut enn både Vest-Europa og USA. Vi ser at selv om andelen overdoser og alkoholmisbruk er slått sammen, så ser vi at overdosetallene er litt høyere enn i Vest-Europa Men dette oppveies trolig av at «Alle andre dødsårsaker» er en del høyere i Vest-Europa.
Konklusjon: Vi har fortsatt for høye overdosetall i Norge, men det er liten grunn til å si at nivået er så mye forskjellig fra andre land i Vest-Europa.

KJØNNSDELT BEHANDLING

Representantforslaget peker på behovet for kjønns- delt behandling nå kan bli svekket når ideelle tilbud spesielt for kvinner nå blir borte. FMR vil også peke på behovet for behandlingstilbud spesielt for kvinner, som f.eks. Kvinnekollektivet Arken, som er et medikamentfritt tilbud med gode resultater.

Både offentlige sykehus og ideelle organisasjoner må få mulighet til å opprette eller knytte til seg slike tilbud.

Les artikkel: Statistikk og overdosedødsfall her, i utgave 2-2023

Kommentar til forslagene:

  1. Stortinget ber regjeringen stanse nedbyggingen av døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
    Kommentar: Tiltredes.
  2. Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede behandlingstilbudet i tverrfaglig spesialisert
    rusbehandling og legge frem en fremskriving av behovet for dag- og døgnbehandling frem mot 2040.
    Kommentar: Vi både forventer og tror at et slikt forslag ligger inne i den varslede stortingsmeldingen om forebygging og behandling.
  3. Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med rusmiddelavhengighet får tilbud om behandlingstilbud av lang nok varighet.
    Kommentar: Tiltredes
  4. Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med rusmiddelavhengighet har mulighet til å velge medikamentfrie og/eller recoverybaserte behandlingstilbud.
    Kommentar: Tiltredes
  5. Stortinget ber regjeringen styrke ettervernet i rusomsorgen gjennom samarbeid med private og ideelle aktører, sosiale entreprenører og kommunene slik at flere får mulighet til arbeidstrening og annen aktivitet etter rus- behandling og rehabilitering.
    Kommentar: Regjeringen bør arbeide for å styrke ettervernet i rusomsorgen, fortrinnsvis i samarbeid med kommunale og ideelle tiltak. Vi vil spesielt henvise til Sollia-modellen, som både involverer institusjonen selv, og oppfølging i såkalte halvveis-tiltak, og i samarbeid med kommunene der pasientene etter hvert bosetter seg.
  6. Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes egne behandlingstilbud for kvinnelige pasienter med rusmiddelavhengighet.
    Kommentar: Tiltredes.

 


Med vennlig hilsen
FMR: Fellesskap – Menneskeverd – Rusfrihet