Når vi i dag feirer 1. mai, arbeidsfolkets og solidaritetens dag, er det mange viktige trekk å gripe fatt i, også for oss rusgiftmotstandere. Det er umulig å nevne alt, men la meg nevne noe. Mens over 60 prosent av de LO-organiserte i privat sektor stemte nei til tariffoppgjøret, og vi går mot en stortstreik fra førstkommende onsdag, har flere aviser som noen av sine viktigste oppslag:

"Storstreik kan tørrlegge Oslo" (Avis 1)
"Kranene skrus igjen" (Dagsavisen)

Andre aviser har også hatt oppslag om hamstring av alkohol som en del av forberedelsene til streiken.

Det er grunn til å minne om at alkohol tidligere har vært en viktig kampsak for arbeidsfolk i konflikt, og da helst slik at de streikende enten hadde alkoholforbud, eller det var streng disiplin for å hindre at fyll skulle splitte de kjempende, eller at alkoholpreget samrøre mellom representanter for de streikende og deres motparter skulle resultere i undergraving av kampvilje og klare målsettinger.

Uansett hva massemedia måtte melde, kan jeg ikke se at et lavere alkoholforbruk i en periode som følge av streiken vil være til fare for verken liv eller helse. I så måte ønsker jeg de streikende lykke til, også med dette aspektet av streiken.

Svenske kvoter

Viktigere for alkoholforbruket er likevel trolig den utvikling som nå er i gang som følge av EUs krav om at Sverige endrer kvoteordningene for innførsel av alkohol fra utlandet. Kvotene skal over tre år økes drastisk. Det fryktes at dette vil føre til press i retning av lavere alkoholpriser i Sverige for å hindre alt for stor grensehandel. På sikt vil dette også kunne føre til press på norske alkoholpriser, ved økt grensehandel med alkohol fra Sverige. Vi vet imidlertid at folk ikke først og fremst reiser til Sverige for å kjøpe alkohol, og at alkohol utgjør en beskjeden del av grensehandelen med Sverige. Faktisk viste en reportasje i Dagsavisen nylig at enkelte drikkevarer som nordmenn hamstrer på Systembolaget kan fåes billigere på vårt hjemlige Vinmonopol. En svensk krone som styrker seg gjør innkjøpene i Sverige enda mindre fordelaktige, alle fall midlertidig. I så måte er det mye fornuft i KrFs forslag om å se diskusjonen om en eventuell reduksjon av alkoholavgiftene i samband med en reduksjon av matmomsen. Men finansminister Karl Erik Schjøtt-Pedersen har allerede varslet lavere alkoholavgifter, uten å se på matmomsen, og dette vil bli drøftet i revidert nasjonalbudsjett som legges fram om noen dager, og foreslått i statsbudsjettet til høsten.

555 flere dødsfall

Forbundet Mot Rusgift har for sin del sagt fra om at prinsippet om en høyprispolitikk for alkohol bør ligge fast, og at også avgiftspolitikken for alkohol bør være kunnskapsbasert. Noe av den kunnskapen vi har er at lavere alkoholavgifter fører til økt alkoholforbruk, som igjen resulterer i økte skader.

Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning regnet for noen år siden ut hvor stor økning i dødsfall vi ville få dersom det gjennomsnittlige prisnivået på alkohol ble redusert til henholdsvis svensk, dansk og sentraleuropeisk nivå. Svaret var skremmende. Ved en tilnærmet endring til svenske priser, ville alkoholforbruket øke med ca. 1,5 liter og dødsfallene med ca. 555, ved en reduksjon til dansk eller tysk nivå langt verre. Vi er i Norge med rette bekymret over den økende narkotikadødeligheten, som i rekordåret 1998 dreidde seg om 270 dødsfall på landsbasis. En reduksjon i alkoholpriser til svensk nivå vil resultere i en økning i alkoholdødsfall som er det dobbelte av dette tallet. Politikerne må få styre som de har mandat til. Vi kan ikke bli med på galeien. Vår oppgave er å fortelle dem konsekvensene og stille dem til ansvar. Valget er enkelt: Skal alkoholprisene fortsatt brukes til å styre og holde alkoholforbruket og dødsfallene nede, eller skal prisinstrumentet gradvis svekkes eller avvikles som alkoholpolitisk verktøy, med de følger dette er nødt til å få for dødsfall, og andre helsemessige og sosiale skader?

Større handlingsrom

Det blir framstilt slik at en høyprispolitikk på alkohol mangler legitimitet. Den manglende legitimiteten gir i sin tur politikerne lite handlingsrom for å føre en kunnskapsbasert politikk. Derfor må vi få lavere alkoholavgifter. Handlingsrommet vil bli noe større dersom i alle fall avholdsbevegelsen holder opp for politikerne og folket de sikre helsemessige og sosiale konsekvensene av å bryte med høyprispolitikken. Hvorfor vil ikke regjeringen informere folket, istedenfor å bidra til økte alkoholskader i iveren etter EU-tilpasning?

Det har vært en del diskusjon i avholdsbevegelsen i de siste årene om hvordan man skal bidra til å utforme avgiftspolitikken. Om dette kan det sies mye. For min egen del vil jeg bare si at vi ikke må stelle oss slik at vi framstår som forsvarere for å redusere alkoholavgiftene. Da vil vi også kunne rammes av kritikk for ikke å ha tatt hensyn til den kunnskap vi - mer enn andre - burde ha, og bli gjort medansvarlige for den ansvarsløse alkoholavgiftspolitikk som nå mer og mer avtegner seg, som den nye regjeringen går i spissen for, og som blir slått opp i Dagbladet som "ukas gladnyhet", nemlig "en betydelig avgiftsreduksjon på alkohol" fra årsskiftet.

Røvertokt

Så over til en sak som i denne ukas utgave av ukeavisa Folket blir karakterisert som "Røvertoktet mot Rusmiddeldirektoratet". Som kjent foreslo den forrige regjeringen at Rusmiddeldirektoratet i sin nåværende form skulle legges ned, at noe av virksomheten skulle overføres til Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning, mens forebyggingsvirksomheten skulle overføres til de sju regionale kompetansesentrene. Samtidig skulle departementet selv overta styringen av kompetansesentrene. Den nye regjeringen har ikke vist at den har en annen oppfatning.

Med dette vil Statskonsults ønske om et nasjonalt ekspertorgan på forebygging bli snudd helt på hodet, den nasjonale koordinering av forebyggingsvirksomhet, og samordningen mellom offentlig og frivillig forebyggingsinnsats vil bli ulike mye vanskeligere.

Forbundet Mot Rusgift har pekt på at det ikke er lagt opp til noen høring eller dialog med de frivillige organisasjonene før proposisjonen skal legges fram for Stortinget, og har gått inn for en modell som både ivaretar behovet for nasjonal koordinering og samarbeid med den rusgiftpolitiske bevegelsen, samtidig som kompetansesentrene kan bli viktige aktører innenfor det rusgiftforebyggende arbeidet innenfor en nasjonal, ikke-departementsstyrt koordinering.

Den tidligere sosialministeren, Magnhild Meltveit Kleppa bærer et tungt ansvar, dersom sentrumsregjeringens forslag blir en realitet. Den nye sosialministeren, Guri Ingebrigtsen, er godt informert om FMRs syn, uten at dette hittil synes å ha ført til at hun har lagt opp til noen annen politikk enn sin forgjenger.

Samling av kreftene

En av de mer positive ting som ser ut til å skje, bl.a. i lys av diskusjonen om Rusmiddeldirektoratet, er at de rusgiftpolitiske organisasjonene, både de alkohol- og narkotikapolitiske og ulike selvhjelpsorganisasjoner og kristne grupper, ser ut til å samle seg, i alle fall i Oslo. I slutten av mars møttes 15-16 organisasjoner til en diskusjon om et felles forum for aktivitet, gjensidig informasjon og en plattform for videre samarbeid. En arbeidsgruppe har vært i gang, og det er ventet at et slikt forum vil bli formelt startet i begynnelsen av juni 2000. Diskusjonene så langt viser at organisasjonene har mange felles interesser, og at de med felles opptreden kanskje også kan bli et tyngdepunkt i arbeidet for å bli hørt av myndighetene.

Også innenfor Avholdsfolkets Landsråd er det bred forståelse for at de alkohol- og narkotikapolitiske frivillige kreftene må samles. Et nytt rusgiftpolitisk handlingsprogram som ble vedtatt på avholdsfolkets landsting nylig, utvider sterkt ALs narkotikapolitiske engasjement, Det er også lagt opp til en endret medlemsstruktur hvor både avholdsorganisasjoner og narkotikapolitiske organisasjoner kan være medlemmer av en ny paraplyorganisasjon, som vil avløse dagens AL. En dialog mellom de to gruppene er i gang.

Manglende oppfølging

Utviklingen innenfor behandlingsfeltet krever i dag stor rusgiftpolitisk oppmerksomhet. Forbundet Mot Rusgift vedtok derfor på sitt årsmøte i februar en uttalelse som peker på den manglende oppfølging mange stoffavhengige får når de er i institusjonsbehandling og i etterkant av dette. Dette gjelder spesielt personer som er i medikamentfri behandling, og som stiller lenger bak i køen enn deltakerne i de medikamentassisterte behandlingsprogrammene. Det blir en stor rusgiftpolitisk oppgave i tiden framover å bidra til å sette søkelyset på behovet for en styrking av sosialtjenestens ressurser og kompetanse til å gi bedre tilbud og oppfølging til stoffavhengige, og til å samarbeide bedre med pårørende og andre rusgiftpolitiske organisasjoner.

Fordummende

Avslutningsvis vil jeg nevne at det på Internett i år for første gang arrangeres virtuelle "1. mai-tog". Vår tidligere samarbeidspartner, Scandinavia Online, arrangerer et slikt "tog", med et flertall av meningsløse paroler, og bidrar dermed til den retningen som vil omgjøre Internett fra et informasjonsmedium til et underholdningsmedium og et fordummende medium.

En av de foreslåtte parolene er forutsigbart nok: "Ja til fri hasj". Denne parolen er foreslått av Psilocybe Cubensis, og hadde pr. i går kveld fått 75 "deltakere". Blant dem finner man: Epleskrott, Pawsapilt, Xtc, Marihuana, Purken, Politimester Bastian, Chobbias i Tårnet, Yngve Hågensen, Jens Stoltenberg, Bartesam, Kjell Magne Bondevik, Willy Haugli, negerne i byn , Tveitagjengen , Satan, Dagros, Gro Harlem Bruntland, Hanne Harlem, Ola Oberst, Jesus og TorpedoKjell.

Jeg har nok større tro på de virkelige 1. mai-togene, og ser også i år fram til rusgiftpolitiske markeringer i flere 1. mai-tog rundt omkring i landet. Vi lever i en turbulen rusgiftpolitisk tid. Men det er fortsatt slik at enkeltmenneskers, gruppers og organisasjoners innsats betyr noe for utviklingen. Det er derfor ingen grunn til å legge inn årene. Noen laurbær er det heller ikke å hvile på. La oss i tida framover legge skuldrene til og gjøre hver vår lille innsats for at Norge skal bli et litt bedre sted å leve også for dem som prøver å reise seg fra rusgiftproblemer, for dem som lever under fare for å utvikle alkohol- eller narkotikavhengighet og for alle de barn, familiemedlemmer, skolekamerater, arbeidskamerater og andre som får livene sine negativt påvirket av rusgiftproblemets frie spill i samfunnet.

God 1. mai og takk for oppmerksomheten.