Hva er alternativet til akohol?
Vi kan uten videre slå fast at alkoholen er populær. 85 prosent av den voksne befolkningen er alkoholbrukere. Hvorfor? Den framkaller rus. Den bidrar til å dekke et allmennmenneskelig behov for løftede sinnstilstander - rus. Forbundet Mot Rusgift har utviklet begrepet "positiv rus".
Dette er et begrep som beskriver en rus hvor det ikke er inntatte kjemiske stoffer som er grunnlaget for rusen, verken alkohol eller narkotika, men mellommenneskelige aktiviteter, kunst- og naturopplevelser og andre ikke- kjemiske stimuli, som også kan framkalle euforiske eller ekstatiske sinnstilstander. Er det korrekt å kalle slike tilstander for "rus"? Vi viser i dette nummeret at kroppens egenproduserte stoffer prinsipielt virker på samme måte som rusgiftene.
Pressen bruker ofte overskrifter som inneholder "sexrus", "seiersrus" eller "lykkerus", men glemmer den bakgrunnen disse tilstandene har felles med alkoholrus. De psykoaktive stoffenes (for eksempel alkoholens) prinsipielle virkning er at de stimulerer de samme områder av hjernen som også blir stimulert ved aktiviteter som ikke forutsetter inntak av kjemiske stoffer.
En alkoholskadeforebyggende strategi fra Forbundet Mot Rusgifts side er at vi anerkjenner det naturgitte behovet for løftede og euforiske sinnstilstander, rus, og at vi ønsker å stimulere til større fokus på å oppnå slike tilstander uten bruk av alkohol eller andre rusgifter.
Ikke rusmiddel - men rusgift
Hvis man ønsker å stimulere bruken av positive rusmidler som, dans, sex, meditasjon eller naturopplevelser, trenger man et begrep som beskriver at rusgifter har negative sider, selv om de også framkaller rusopplevelser. FMR har høstet gode erfaringer med å bruke begrepet "rusgift" om disse substansene. Ungdom forstår dette utmerket.
Med "gift" tenkes her på stoffer som i forholdsvis liten mengde virker skadelig på den levende organisme (Arbeidernes leksikon), eller i større mengder virker skadelig på individets psykiske helse og det sosiale miljøet. Rusgiftbegrepet er også vitenskapelig korrekt, siden det ikke underslår disse giftvirkningene, som er den egentlige årsaken til at vi driver rusgiftforebyggende arbeid.
En positiv rusdefinisjon, og en definisjon av de psykoaktive kjemikaliene som rusgifter, baner veien for en annen og virkelighetsnær tilnærming til forebygging og behandling av alkoholproblemer i Norge. Men vi må tørre å ta inn over oss at det faktisk er alkoholen som i dag er vårt største uløste sosiale og samfunnsmedisinske problem. Vi er ikke en gang i nærheten av å løse det. Utviklingen går i feil retning.
Men skal vi få oppslutning om en snuoperasjon, må vi gjøre det på basis av at vi ikke ønsker å ta rusen fra folk. Tvert imot, vi ønsker å stimulere til mer rus, basert på ikke-kjemiske stimuli, og mindre rus basert på rusgifter.