Hva skjedde i NSUA/FMR 1976 -1977

1976

I den første forbundsstyreprotokollen dette året framgår det at Edruskapsdirektoratet ikke lenger vil betale refusjon for riks-instruktørens undervisning i skolene. Denne refusjonen hadde vært en av hovedfinansieringskildene for riksinstruktørordninga i FMR. Nå ble det overlatt til de lokale edruskapsnemndene å beslutte om slik refusjon skulle gis. Ved siden av at dette ville medføre et langt større byråkrati for FMR, skapte det også mer usikkerhet. Arne Høie fra Tønsberg ble ansatt som riksinstruktør fra 01.01.75.

Det var i forkant av det tilstundende landsmøtet åpenbare diskusjoner om splittelse i FMR. Man hadde mange eksempler på slike splittelser i andre front-organisasjoner, som solidaritetsorganisasjoner for Chile og Palestina, kvinneorganisasjoner, Aksjon Kyst-Norge osv. Mange fra det sittende forbunds-styret hadde meldt seg ut av SA-Oslo og dannet Oslo FMR. Arild Nesdal og Arne Lindelien, som også var motstandere av ml-dominans i forbundet, valgte imidlertid fortsatt å stå som medlemmer av SA-Oslo, hvor det ikke hadde vært oppslutning om forbundsstyrets linjer og utspill det siste året, og som hadde utviklet seg til noe av et "annet sentrum" i FMR. Det ble holdt ekstraordinær generalforsamling i SA-Oslo den 4. mars, hvor nominasjon av representanter til det ekstraordinære årsmøtet var hovedsaken. Før valget var det innledning om situasjonen i FMR ved representanter for begge fløyer. De som ble valgt som representanter var alle kritiske til forbundsstyrets linje, og tilhengere av et nytt forslag til prinsipp-program, som venstresiden hadde samlet seg om.

Landsmøtet i 1976 ble holdt på Tronsvangen seter i Alvdal 24.-25. januar, med 28 representanter fra ulike steder i Landet, og omtrent 25 andre deltakere, til sammen 51. Landsmøtet hadde gjester fra Förbundet Mot Droger, DNT og NGU. Diskusjonen om nytt prinsipp-program og arbeidsprogram for forbundet ble preget av store motsetninger. Et referat som ble gjengitt i Klassekampen, skrevet av "korrespondent" skildret landsmøtet slik:

"Alt på førre landsmøtet, for knapt eitt år sidan, vart det klart at det var to liner som sto mot kvarandre i forbundet. Den eine lina var eit direkte framhald av den tradisjonelle haldningslina i fråhaldsrørsla.

Denne lina la mest vekt på kamp mot alkoholtradisjonen , som den viktigaste årsaka til alkoholproblemet. Å endra haldningane til folk vert dermed den viktigaste målsettinga.

Mot dette sto ei line som retta seg direkte mot dei som produserer og tener på alkohol og andre rusgifter. Etter dette synet er rusgiftprofittørane den viktigaste drivkrafta i utviklinga av rusgiftproblemet. Desse er nøydde til å auka omsetnaden for å auka fortenesta si, og kjem derfor i motsetnad til både rusgiftmotstandarar og rusgiftbrukarar, som har objektiv inte-resse av lågast muleg rusgiftomsetnad. Dessutan slær dette synet fast at staten er ein viktig rusgiftprofitør, avdi han spreier alkohol gjennom sitt eige vinmonopol, og avdi han håvar inn om lag to milliardar kroner i alkoholavgifter årleg.

På dette landsmøtet braka dei to linene i hop att, etter eit år med heller krass debatt. Det nye framlegget til prinsipp-program oppsummerte dei historiske erfaringane vi har med alkohol og alkoholmotstand, og la vekt på at kamplina og den folkelege rusgiftmotstanden vi hadde først på dette hundreåret måtte gjenreisast. Fråhald frå alkohol må takast i bruk som ein lekk i denne kampen, men ikkje som noko mål i seg sjølv. Trass i at det sitjande forbundsstyret , som sto på haldnings-lina hadde lagt avgjerande vekt på å mobilisera sine tilhengarar, kunne dei likevel ikkje mønstra noko fleirtal på møtet. Det nye framlegget fekk eit fleirtal på ein representant, men etter FMR sine lover må eit slikt framlegg ha 2/3 fleirtal. Det vart såleis ikkje vedteke."

Etter dette ble forbundsstyrets forslag til arbeidsplan for kommende år vedtatt. Men debatten hadde tatt så hardt på, at ingen av fløyene etter dette var villige til å ta over og lede forbundet. Det lyktes heller ikke å få til et styre med folk fra begge fløyer. Et administrasjonsutvalg på tre personer fra "forbundsstyrefløya" ble deretter valgt, med Erik Valevatn som leder, for å forberede et nytt landsmøte innen 3 måneder. Med seg i utvalget fikk han Arne Høie og Beryl Nygreen. Arne Høie var på det tidspunktet også riksinstruktør.

Et resolusjonsforslag på landsmøtet som gikk inn for forbud mot det nynazistiske partiet Norsk Front, ble framsatt av Magnar Solbakk fra Nesna FMR. Det ble reist innsigelser mot at dette skulle ha noe med FMRs formål å gjøre, men det ble vedtatt med en stemmes overvekt at dette spørsmålet angikk forbundet. De fleste som støttet det til da sittende forbunds-styret reiste seg deretter og marsjerte ut av salen i protest, hvorpå forslaget til resolusjon ble vedtatt.

Et intervju i Folket nr. 5/76 med den nyvalgte lederen for administrasjonsutvalget, Erik Valevatn, hadde tittelen: "Splittelse i Forbundet Mot Rusgift". Det var også omtale av den vanskelige situasjonen i FMR i Arbeiderbladet og i Morgenbladet. Begge steder ble årsaken til situasjonen tillagt ML-bevegelsen. I Förbundet Mot Drogers internblad, "Månadsmedelande", skriver imidlertid den svenske gjesten, Arne Garvander: "Det råder inget tvivel om at den falang som leds av den avgående förbundsordføranden, Per Bakken, medvetet försöker splittra förbundet. Det vet jag genom personligt vittnesbörd från den falangen". Noen eldre medlemmer, som var aktive i forbundsstyret på 50- og 60-tallet, med forretningsføreren for Framtidsfondet, Arne Sørli i spissen, henvendte seg til interimstyret og ba om at det ble innkalt til et forsoningsmøte. De engasjerte seg for å unngå en splittelse. Interimstyret sendte ut brev til alle grupper og lag, hvor en eventuell splittelse ble tatt opp som et reelt alternativ som lokalorganisasjonene måtte ta stilling til. Det ble også nedlagt forbud mot å tegne nye medlemmer før det ekstraordinære årsmøtet ble avholdt. Knut T. Reinås, daværende distriktsombud for Østlandet FMR-distrikt, sendte et "privat brev" til "Gode venner i FMR" hvor han redegjorde for sitt syn på hva som hadde hendt på landsmøtet, og oppfordret til å gå imot splittelse.

Den 27. mars ble det holdt ekstraordinært landsmøte i Oslo. Det var 26 stemmeberettigede. Formålet var å få valgt et nytt forbundsstyre. Kjell Arne Bratli fra Horten ble valgt som forbundsleder. Med seg i styret fikk han: Michael Stoneman, Knut T. Reinås, May Britt Grotterød, Jørn Fagerheim, Tor Øystein Olsen og Ellen Margrethe Odland. Kjell Arne Bratli hadde bare vært med i FMR i ca. ett år, men hadde av samme grunn heller ikke vært involvert i stridighetene året før, og heller ikke deltatt på Alvdal--landsmøtet. Han fikk av samme grunn også støtte og tillit fra den fløyen i FMR som hadde sittet i forbundsstyret fram til Alvdal-landsmøtet.

Noe av det første det nye styret måtte gjøre, var å gå i møte med Statens Edruskapsdirektorat, som ville ha en redegjørelse for hva som hadde skjedd i FMR. Den aktivitetsstøtte som direktoratet hadde reservert for FMR, ble holdt tilbake. Kjell A. Bratli og Michael Stoneman ble på det første, konstituerende styremøtet utpekt til å representere FMR i møte med direktoratet. Direktoratsrepresentantene ville ha en bekreftelse på styresammensetning, prinsipp-program og arbeidsprogram før de kunne utbetale aktivitetstilskott.

I det vedtatte arbeidsprogrammet for 1975 står det: "Prøva i Samtidsorientering. Prøva kjem i år om hausten, då flere skolar har bedd om dette." Det var altså intensjonen fra FMRs side å fortsette arbeidet med prøva. Men oppslutningen om prøva hadde vært synkende de siste åra, og man var nok noe ambivalent til om dette arbeidet skulle fortsette eller ikke. Arbeiderbladet, som tidligere hadde vært fast samarbeidspartner om prøva i Samtidsorientering, ga allerede i januar beskjed om at de trakk seg fra samarbeidet. Forbundsstyret vedtok deretter å drøfte saka på det forestående landsmøtet. Men på grunn av tumultene rundt de to landsmøtene og at FMR i perioden februar og mars bare ble ledet av et admini-strasjonsutvalg, hadde man ikke greidd å finne noen ny samarbeidspartner etter at Arbeiderbladet trakk seg På det første styremøtet i det nye styret den 8. april 1976 ble det derfor også gjort vedtak om å varsle den andre samarbeidspartneren, Kirke- og Undervisningsdepartementet, om at prøva var avlyst i 1976. Det ble deretter ikke gjort noe forsøk på å få tiltaket i gang igjen.

Arne Høie, som hadde sittet i administrasjonsutvalget fram til det ekstraordinære landsmøtet, og som dessuten var ansatt som riksinstruktør, var tilstede i det første styremøtet etter det ekstraordinære landsmøtet, for å overlappe i forhold til aktuelle saker, hvorav forberedelsene til påskekurs var den viktigste. Han ba i møtet også om å bli løst fra sin stilling som riksinstruktør. Dette ble innvilget, og ny riksinstruktør ble ansatt fra 1. april. Stillingen ble da overtatt av Tor Øystein Olsen.

Det ble arrangert påskekurs 10-18. april på Fjellvang leirskole, Tonsåsen i Valdres, med brukbart vær og mange disku-sjoner. Ca. 15 deltakere. Etterdønningene etter landsmøtene satte også noe preg på dette kurset, men de som mest aktivt hadde gått inn for splittelse, deltok ikke. Stilen fra Hugali-kursene med ferdiglagede måltider hadde man ikke lenger råd til, slik at matlaging og oppvask måtte gå på omgang. Men det gikk, det også. SA-Oslo rapporterer om høy aktivitet. Bl.a rapporteres det om 40 nye medlemmer på to semestre. Det var stand i Chateu Neus stort sett hver eneste lørdagskveld. Boikott Ølet-aksjonen ble startet med et resolusjonsforslag i Det Norske Studentersamfunn den 12. mars.

Etter en ukes utsettelse vedtok Det Norske Studentersamfund den 20. mars på forslag fra SA-Oslo enstemmig denne uttalelsen:

"Det Norske Studentersamfund, samla til møte 20. mars 1976, vil uttale: Spreiinga av alkohol har gjort denne rusgifta akseptert i nesten alle miljø. Dette fører til omfattende sløving og passivisering av store deler av folket. Vi har objektivt sett klar interesse av å drive alkohlforbruket tilbake, for å redusere passiviseringa og øke evnen og viljen til kamp for felles interesser. Alkoholprofitørene på den andre sida, har klar interesse av størst mulig alkoholspreiing for å tjene mest mulig penger. Vi trenger en brei debatt om alkoholens negative betydning for den politiske kampen. Vi må vise at vi tar saka alvorlig. DNS vil derfor i første omgang oppfordre medlemmene til å kutte ut all alkoholbruk på medlemsmøtene. Vi vil videre oppfordrer alle studentforeninger til å ta opp denne debatten på sine møter. Vi kan bare redusere alkoholforbruket og -sløvinga ved å reise kamp mot alkoholspreiinga og dem som står bak, og ved at hver enkelt student går inn for å redusere og helst kutte ut sitt eget forbruk.

DNS vil støtte den "Boikott ølet"-aksjonen som Studentavholdslaget i Oslo har satt i gang, og oppfordrer medlemmene omå slutte seg til. "

Sommeren 1976 gikk FMRs forbundsstyre ut med en uttalelse som krevde forbud mot produksjon og salg av sterkøl og pils. Sommerleir ble arrangert på Sjøstrand utenfor Kristiansand, med 23 deltakere alt i alt. Hoveddiskusjonene var lagt opp omkring FMRs prinsipp-program og eventuelle endringer av dette.

Nordiske Studiedager ble arrangert i Oslo 6.-7. november 1976, hvor hovedtemaet var narkotikapolitikk, og med den svenske narkotikaeksperten Nils Bejerot som hovedforeleser. Fra FMR deltok 15 deltakere, og i tillegg kom noen fra Förbundet Mot Droger.

Riksinstruktør Tor Øystein Olsen besøkte mange steder i Trøndelag, Nord-Vestlandet, Bergen og Oslo-området i løpet av høsten. Det virker som det gikk trått med etablering av nye grupper, men at det ble gjort et bra grunnlagsarbeid for nye framstøt i neste semester.

1977

Riksinstruktøren hadde et omfattende reiseprogram de første månedene av 1977. Resultatet ble bl.a at det ble opprettet en FMR-gruppe på Sollia-kollektivet, Trevatn FMR.

FMR havnet i polemikk med Bryggeriforeningen i Arbeiderbladet vedr. at bryggeriindustrien driver med ressurssløsing i en verden som sulter.

Studentavholdslaget i Oslo arrangerte debattmøte om "Narkomanomsorgen - tilstand og tendenser", med innledninger av kontorsjef i Sentralrådet, Ketil Bentzen og psykiater Helge Waal. Det viste seg at disse to ikke var særlig uenige. Opprinnelig var sosialminister Ruth Ryste invitert og hadde sagt ja, og Bentzen var der i hennes sted. De 40 deltakerne, deriblant mange fra Statens Forvernssenter, som var i konflikt med departementet, gikk skuffet hjem. Behovet for en helhetlig narkotikapolitikk for FMR ble oppsummert som et behov i referatet i Kamp og Kunnskap (nr. 3/77).

Landsmøtet ble holdt på Klosterheim i Oslo 12. og 13. mars med 24 representanter fra 16 FMR-lag og grupper og 2 distrikter. Også på dette landsmøtet var det lagt opp til prinsipp-programdiskusjon. Et forslag var lagt fram av forbunds-styret, mens et annet var lagt fram av Torkel Tiller, medlem av SA-Trondheim. Debatten om dette endte med at intet nytt prinsipp-program ble vedtatt. Derimot ble det nedsatt en komite som skulle forberede et nytt forslag. Dette forslaget skulle debatteres på sommerleiren, for å gi organisasjonen god tid på det.

Ved forbundsledervalget var det close race mellom Dagfinn Halvorsen og Michael Stoneman, som fikk 12 stemmer hver. Det måtte omvalg til, og da fikk Stoneman 13 stemmer, mot Halvorsens 10, mens en var blank. I styret fikk Stoneman med seg: Ingunn Hagensen, Liv Thorstensen, May Britt Grotterød, Børge Bakken, Kjell Arne Bratli og Tove Holme, med Knut T. Reinås, Solrun Holm og Erling Folkvord som varamedlemmer. Det ble også avholdt sommerleir på Møvik leirskole utenfor Kristiansand, med et begrenset antall deltakere (ca. 10).

Den 26. oktober arrangerte SA-Trondheim møte om Ungdom og rusgift. 22 personer var tilstede. Hjørdis Valmot fra Øl- og vinutvalget i Trondheim kommune debatterte mot Astrid Matre fra Ungdomskontakten i Trondheim og riksinstruktør i FMR, Thor Øystein Olsen. Fyldig referat i Under Dusken, studentavisa i Trondheim.

I Bergen ble det holdt informasjonsuke om rusgift 28. oktober - 2. november. Informasjonsuka omfattet stands, postkasseaksjoner, løpeseddelutdeling, Mot Rusgift-salg og offentlig møte på studentsenteret, med 15 deltakere. Bergensgruppa ble reorganisert, og Svein Olav Berntsen ble utpekt til kontaktperson og midlertidig leder, inntil årsmøte og valg kunne gjennomføres. Dekning også i Bergens Tidende. I Oslo ble det også gjennomført en tilsvarende "uke" samtidig. Her ble det også forsøkt å arrangere to offentlige møter, men på det ene kom det 5 og på det andre kom det 4. Det ble imidlertid delt ut 10 000 løpesedler, og man fikk 5 nye medlemmer.