Kenth Karlsson er journalist og forfatter av bøkene "Sverige/Norge, EU och drogerna" og "Europas femte frihet?". Han er også medforfatter til boka "Schengen - öppna gränser för knarket och höga murar mot flyktningar". Etter å ha gått gjennom statistikker og rapporter fra WHO og EU, og intervjuet representanter for WHO, Europol og FNs narkotikakontrollkommisjon i Wien, sammenfatter han i denne artikkelen sitt blide av den europeiske rusgiftkapitalen.

I Norge og Sverige har vi forsøkt å hindre de økonomiske kreftene i å spille en avgjørende rolle i utformingen av narkotikapolitikken. I EU-systemet og i de enkelte EU-landene har derimot disse økonomiske kreftene fritt spillerom. De utsettes for klart færre begrensninger enn i Skandinavia. Man kan til og med betegne dem som hovedaktører, og si at de helt dominerer EUs narkotikapolitiske arena.

Alkoholkapitalen

EU-landene er verdens sentrum for alkoholproduksjon. Over halvparten av all alkohol i verden produseres innenfor EU; drøyt 60 % av vinen, 30 % av ølet, og 30 % av spriten. EU-landene rommer samtidig 8 % av verdens befolkning.

Verdien av produksjon og omsetning av all alkohol innenfor EU-landene er ufattelig stor, ca. 2 000 milliarder kroner - mer enn hele Sveriges bruttonasjonalprodukt. Ca. to og en halv million mennesker er sysselsatt innenfor EUs alkoholbransje, som besitter en utrolig økonomisk styrke. Produsentene er svært velorganiserte, i sterke organisasjoner bemannet med en stor stab heltidsansatte lobbyister som arbeider med påvirkning av beslutningstakere i de enkelte landene og innen EU-systemet. Portmangruppen, det skotske whiskeykartellets lobbygruppe, har feks. alene flere ansatte lobbyister enn hele den samlede bilindustrien i Europa.

Alkoholkapitalen benytter sin enorme økonomiske styrke til å skape så gunstige vilkår som mulig og til å unngå så mange hindere som mulig på alkoholmarkedet. De politiske og opinionsdannende prosesser fører da også til tydelige resultater.

I EU og i de enkelte EU-landene benytter man ikke begrepet "alkoholpolitikk". Spørsmålet behandles som jordbrukspolitikk, næringsspørsmål, handelspolitikk, industripolitikk og liknende. Man mener at alkohol skal betraktes som en hvilken som helst vare og behandles deretter. Det frie marked med sin produksjon, distribusjon, grossistvirksomhet, import og eksport, salg og markedsføring, skal berøres av så få restriksjoner som mulig. Amsterdamgruppen, bransjeorganisasjoner for Europas vinindustri, har vært, og er fortsatt, representert i Round Tables of Industrialists; organisasjonen som skapte malen for det indre marked, med dets frie flyt av kapital, varer og tjenester innenfor EUs område. I EU finnes de største økonomiske interessene i verden på alkoholmarkedet. I EU finnes verdens mest liberale alkohollover. I EU drikker man mer alkohol pr. innbygger enn man gjør noe annet sted i verden. Sammenfallet får tale for seg selv!

Narkotikakapitalen

Her er bildet noe mer nyansert, og det er vanskeligere å få ut informasjon. Alkoholstatistikken er offentlig, men på narkotikaområdet havner man i en slags gråsone. Seriøse beregninger gjort av feks. FN, Interpol og EU, viser at narkotikaomsetningen i EU er så stor som 1 500 milliarder eller større pr. år. Også dette er et ufattelig beløp, som kan sammenliknes med Sveriges bruttonasjonalprodukt. EUs indre marked er verdens største narkotikamarked, større enn feks. narkotikamarkedet i USA.

Størstedelen av det nevnte beløpet havner i den klassiske mafiaen Cosa Nostras hender. Mafiaen står bak en stor del av handelen med heroin, kokain, sentralstimulerende midler, blandingspreparater som Ecstacy og Crack, og deler av cannabishandelen. Narkotikatrafikk utgjør den klassiske mafiaens "basisnæring". Denne næringen gir aktørene en ufattelig økonomisk styrke, og ofte sies det at mafiaen utgjør EUs 16. medlemsland. Sammenlikner man bruttonasjonalprodukt, er mafiaen like stor eller større enn flere av de enkelte EU-landene.

Den klassiske mafiaen er utvilsomt den største økonomiske interessegruppen i narkotikatrafikken, flere ganger større enn feks. alle de latinamerikanske kokainkartellene til sammen. Mafiaens styrke kommer også til uttrykk gjennom et stort antall lobbyister og "kjøpte" beslutningstakere, mediefolk og såkalte forskere som går deres ærend, både innad i EU-apparatet og i de enkelte EU-land, ikke bare i Italia. Rettsprotokollene taler sitt tydelige språk, også i land som Frankrike, Spania og Belgia. Forskjellen mellom mafiaens og alkoholkapitalens påvirkningsarbeid mot beslutningstakere og andre, er at mafiaen benytter seg av mer brutale metoder. De er mer direkte i sitt maktbegjær. Samtidig er de like dyktige og kjøper like dyktige medarbeidere som alkoholkapitalen. På samme måte som for alkoholkapitalen ser man at deres arbeid har gitt betydelige resultater.

I bakgrunnen har man tobakksindustrien, som ivrig venter på at hasj og marihuana skal legaliseres. Så langt har industrien kommet i sine forberedelser at den i flere land allerede har registrert produktnavn på fremtidige sigaretter som skal inneholde hasj og marihuana. Verdens største tobaksprodusent, Philip Morris, har feks. registrert navnet "Enjoy Life", på en marihuana sigarett som skal produseres en gang i fremtiden.

I bakgrunnen finnes også legemiddelindustrien, som gjerne tar hånd om narkotikaproduksjonen, hvis den skulle bli legalisert. ...og apoteksinteressene, som gjerne tar hånd om salget av narkotiske midler, hvis det skulle bli legalisert.

I EU har man verdens sterkeste interesser innenfor narkotikatrafikken. I EU ser man den mest narkotikaliberale, tillempningen av lovgivningen i verden. Legaliseringsbevegelsen er sterkere innen EU enn noe annet sted i verden. EU er verdens største narkotikamarked, og innenfor EU bruker man mer narkotika enn noe annet sted i verden. Sammenfallet får tale for seg selv!

Legemiddelkapitalen

Legemiddelproduksjonen har sitt verdenssentrum innenfor EU-landene. Det er de avhengighetsfremkallende legemidlene som er de mest interessante i denne artikkelen, i første rekke de såkalte "minor tranquilisers". Det er blant disse man finner bensodiazepinene, som feks. Valium. EU-spørsmålet berører naturlig nok flere typer legemidler, men spørsmål vedrørende disse får behandles av andre, i andre sammenhenger.

Innenfor EU-landene produseres ca. 65 % av all verdens "minor tranquilisers". Verdien på produksjonen og omsetningen av alle typer legemidler i EU-landene ligger på rundt 1000 milliarder kroner pr. år. De samme landenes produksjon og omsetning av "minor tranquilisers" representerer en verdi på 250 milliarder kr. årlig.

Legemiddelindustrien regnes som den mest profitable av alle industribransjer, til og med mer lønnsom enn våpenindustrien. Legemiddelindustrien legger da også ned relativt større beløp i markedsføring sammenliknet med andre bransjer. Faktumet er bemerkelsesverdig, i og med at legemiddelindustrien ikke får markedsføre sine produkter direkte mot forbrukerne.

De fleste land, både de som er innenfor EU og de som omfattes av EUs regelverk, legger visse restriksjoner på legemiddelindustriens muligheter for direkte markedsføring mot publikum. Når bransjen legger ned mer penger enn annen industri i markedsføring og opinionsdanning, betyr dette enorme summer brukt på reklame og annen markedsføring rettet mot leger og annet helsepersonell, og på opinionsdanning hos beslutningstakere. Mye går rett i lommene på leger, som betales for å foreskrive bestemte preparater. Slikt skjer også i land som Norge og Sverige, men på langt nær i samme omfang som i EU.

Legemiddelindustrien i EU har den sterkeste og mest velorganiserte lobbyorganisasjonen av alle industrigrener. Dette gjelder både med hensyn til påvirkning av EU-systemet, og innenfor de enkelte EU-land. Kombinert med den enorme satsningen på påvirkning av leger, kan man si at legemiddelindustrien utnytter sin økonomiske styrke på en spesielt manipulerende måte - selv når man sammenlikner med alkoholkapitalen og narkotikakapitalen (mafiaen). Legemiddelindustrien opererer også forholdsvis ukontrollert innenfor EU, sammenliknet med resten av verden.

Man blir derfor ikke spesielt forbauset når man oppdager at legemiddelkonsumet er større i EU-landene enn i resten av verden. Betyr dette at EU-borgerne er sykere enn resten av verden? Man blir selvsagt ikke forbauset over at det samme er tilfelle innenfor det legemiddelområdet vi interesserer oss spesielt for i denne artikkelen; nerveberoligende og søvngivende midler. Også der er konsumet større i EU enn i resten av verden. Er det trolig at større deler av befolkningen i EU-land lider av uro, angst og søvnproblemer enn hva befolkningen gjør i resten av verden?

Rusgiftkapitalen

De økonomiske interessene innenfor rusgifttrafikken (alkohol, narkotika og avhengighetsfremkallende midler) i EU-landene står fram med fantastisk styrke. Alkoholkapitalen med 2000 milliarder kroner, narkotikakapitalen (først og fremst mafiaen) med 1 500 milliarder kroner og legemiddelkapitalen med 1000 milliarder kroner. I årlig omsetning.

Kapitalen innenfor de tre rusgiftgrenene samarbeider og investerer i hverandres virksomheter. Mafiaen investerer i vin- og spritproduksjonen, i restaurantnæringen og i legemiddelindustrien. Mafiaen eier feks. flere av de store vingårdene i middelhavsområdet, og den eier også en stor andel av Europas legemiddelindustri.

Alt i alt dreier det seg her om en av de sterkest samvirkende kapitalgruppene overhodet. De benytter seg av hele sin økonomiske tyngde, hele sin manipulerende kraft, all sin kløkt og alle de dyktige eksperter som kan kjøpes for penger for å nå sine klare mål: Konsumet av rusgifter skal økes så mye som mulig, slik at deres profitt kan bli så stor som mulig. Alle forsøk på restriksjoner av denne trafikken motarbeides. All motstand motarbeides og mistenkeliggjøres.

Denne beskrivelsen gir viktige svar på hvem som støtter opp om alle EUs rusgiftliberalere. Kanskje ikke hele svaret, men dog!