De fire behandlingstypene som ble undersøkt var: : døgnbehandling for voksne, kollektiver for ungdom, psykiatriske ungdomsteam og poliklinisk metadonassistert rehabilitering.
De fire behandlingstypene rekrutterte klienter med delvis ulike klientegenskaper som i hovedsak hadde sammenheng med alder. Klientene i ungdomskollektivene, hvor tvang ofte ble benyttet, fullførte behandlingen hyppigst (55%). Etter to år var fortsatt 66% av metadonklientene i behandling.
Konklusjonen var: Til tross for god henvisningspolitikk og varierte behandlingsmetoder er det begrenset hva behandling alene kan avstedkomme av positive endringer for stoffavhengige i behandling. Å bidra til å opprettholde motivasjon for endring også utenfor tiltakene er kanskje en av de største sosialpolitiske utfordringer som samfunnet som helhet bør forholde seg til.
Du kan lese et sammendrag av artikkelen hos SIRUS.
Artikkelen er publisert i Nordisk Alkohol- og Narkotikatidsskrift nr. 6-2004.