Dette er en høringsuttalelse om medisinsk marihuana for Det Hvite Hus Domstolskomite 1. Oktober 1997 av av Janet D. Lapey, M. D., Concerned Citizens For Drug Prevention, Inc.,PO Box 2078, Hanover, MA 02339, 617-826-5598.

Hvorfor må et stoff bli dokumentert å være sikkert og effektivt?

Før 1906 var den dominerende filosofien "caveat emptor" (la kjøperen passe på selv), samtidig som mange skruppelløse doktorer solgte umerkede medisiner som gjorde mer skade en gagn. Disse "snake oil"-selgernes legemiddelblandinger inneholdt ofte avhengighetsskapende stoffer, som marihuana, kokain eller morfin, og mange mennesker ble uforvarende avhengige. For å beskytte publikum mot slikt lureri og kvakksalveri ble det forordnet lover som sikrer at intet stoff blir markedsført som medisin før det er bevist at det er både sikkert og effektivt: The Pure Food and Drug Act av 1906 krevde at ingrediensene skulle være opplistet på etiketten, The Food, Drug and Cosmetic Act av 1938 ga the Food and Drug Administration (FDA) hjemmel til å kreve at produsentene skulle bevise sine produkters sikkerhet. I 1962 ble denne hjemmelen utvidet til å inkludere både sikkerhet og effektivitet.

Hvis ingrediensene av marihuana ble listet på en etikett, hva ville en slik liste omfatte?

Marihuana er ikke et rent stoff, men er en ustabil, varierende, sammensatt blanding av over 400 kjemikalier, hvorav mange er skadelige stoffer som ikke er blitt godt undersøkt enten enkeltvis eller kombinert med hverandre. Nye, skadelige komponenter i marihuana blir fremdeles oppdaget1 Når marihuana røykes, produseres det over 2000 kjemikalier, inkludert hydrogencyanid, ammonium, carbonmonoksyd, acetaldehyd, aceton, phenol, naftalin, cresol, og velkjente karsinogener som benzoapyren, benzoantrakhen, benzen og nitrosaminer. Mange av disse kreftframkallende stoffene er tilstede i høyere konsentrasjoner i marihuanarøyk enn i tobakksrøyk3.

Hva er marihuanas skadelige effekter?

Marihuana er avhengighetsskapende4, det har skadelige effekter på immunsystemet5, fører til bruk av andre stoffer, slike som kokain6, og er forbundet med tilfeller av kreft, spesielt hos unge, inkludert lungekreft, kreft i munnen, strupen, leppene og tunga7. Marihuana forårsaker også luftveissykdommer8 og mentale forstyrrelser, inkludert psykoser, depresjon, panikkanfall, hallusinasjoner, paranoia, fiendtlighet, depersonalisering, flashbacks, redusert tankemessig ytelsesevne, usammenhengende tankegang, forvirring og svekket minne9. Siden marihuana svekker koordinasjonsevnen og dømmekraften, er den en stor ulykkesårsak10. Babyer som blir født av kvinner som røyker marihuana under svangerskapet har økt forekomst av leukemi11, lav fødselsvekt12 og andre abormaliteter.

Hvordan blir et stoff godkjent som medisin?

Den prosessen som stoffer blir godkjent igjennom begynner med undersøkelser av deres kjemi, farmakologi og toksikologi. Interkjemiske reaksjoner må være kjente og mulige å reprodusere, og doseringene må være målbare med nøyaktighet. Når en potensiell medisin er testet på dyr, er det atskillige påkrevde faser med testing av sikkerhet og virkningsfullhet på friske, frivillige forsøkspersoner og senere på pasienter. Disse kliniske utprøvingene må være omhyggelig kontrollert og gjennomført av kvalifiserte vitenskapsfolk.

Har det vært noen undersøkelser av marihuana som medisin?

Selv om marihuana fortsetter å være tilgjengelig for forskning og over 12 000 vitenskapelige studier om marihuana blitt publisert, er stoffet er aldri dokumentert å være en sikker, virkningsfull medisin. Det er også vist at det finnes bedre, sikrere stoffer tilgjengelig for alle de tilstandene som er blitt vurdert13. Et annen nylig utgitt oversikt av et annet NIH-panel kom fram til samme konklusjon, nemlig at marihuana aldri er blitt vitenskapelig dokumentert å være en sikker, virkningsfull medisin14.

Hvorfor er marihuana et Schedule 1-medikament?

Et schedule 1-medikament, slik som LSD, er et stoff som er sterkt vanedannende men ikke har noen medisinsk verdi. En schedule 2-medikament, som kokain, er også sterkt vanedannende, men har et begrenset medisinsk anvendelsesområde. I 1972 begynte The National Organization for the Reform of Marijuana Laws (NORML), en pro marihuana legaliseringsgruppe, og lignende organisasjoner å føre prosesser mot the Drug Enforcement Administration (DEA) i et forsøk på å få omdefinert marihuana fra Schedule 1 til Schedule 2. Den 18. Februar 1994 avsa USAs apellrett dom i favør av DEA. Retten hadde notert seg at de partene som var for marihuana, som også inkluderte leger knyttet til NORML, bygde på uvitenskapelige, anekdotiske utsagn, på samme måte som avdøde administrative DEA-dommer, Francis Young, som var blitt overprøvd av DEA-sjefen. På den andre siden støttet et tallrikt korps av høyt kvalifiserte eksperter DEA-sjefen, og uttalte at marihuanas medisinske verdi aldri var blitt bevist i seriøse, vitenskapelige studier. I tillegg til NIH, har også FDA, the American Medical Association, the American Cancer Society, the American Academy of Ophthalmology, the National Multiple Sclerosis Society og the American Glaucoma Society alle slått fast at marihuana aldri er blitt vitenskapelig dokumentert å være en sikker, virkningsfull medisin. Slik forblir marihuana et Schedule 1-medikament, sterkt vanedannende, og med intet medisinsk bruksområde15.

Hva er THC-pillen, og hvorfor tilhører den Schedule 2?

En syntetisk form for delta-9-tetrahydrocannabinol, THC, den viktigste psykoaktive ingrediensen i marihuana, ble godkjent av FDA i 1985 som et kvalmedempende stoff for cellegiftbehandlede kreftpasienter som ikke hadde hatt tilfredsstillende virkning av andre medikamenter. I 1992 ble det også godkjent som et appetittstimulerende middel for pasienter med AIDS Wasting Syndrome. Syntetisk THC ("Marinol") er ved forskrivning tilgjengelig i pilleform og er et Schedule 2 medikament: svært vanedannende, men med begrenset medisinsk anvendelsesområde. Til forskjell fra marihuana tilfredsstiller Marinol definisjonen av et moderne farmasøytisk medikament i det at det er en stabil, veldefinert, ren substans i kvantifiserbar doseringsform. Den medisinske bruk av THC (Marinol) er svært restriktiv på grunn av de skadelige bivirkningene, som avhengighet og mentale forstyrrelser, som er doserelaterte, som anført i the Physicians' Desk Reference16 (Tilsvarer omtrent den norske Felleskatalogen - overs. anm.). Heldigvis er bedre kvalmehemmende medikamenter blitt utviklet i det siste. Bare en svært lav dose av Marinol er anbefalt for appetittstimulering, ettersom høyere doser øker de skadelige effektene uten å øke den ønskede virkningen. Å røyke marihuana øker THC-nivået i blodet i forhold til hva som skjer når THC blir tatt i pilleform, og de skadelige bieffektene er derfor større. Den siste NIH-panelrapporten, som har notert seg de skadene som røyking, inklusive passiv røyking påfører samfunnet, tar til orde for en rask utvikling av en FDA-godkjent metode for å innta THC ved inhalasjon som et alternativ til inntak av FDA-godkjent THC gjennom munnen17.

Hvorfor hevder noen at marihuana har medisinske fordeler?

På grunn av en placeboeffekt kan en pasient feilaktig tro at et medikament hjelper selv om det ikke gjør det. Dette gjelder spesielt avhengighetsskapende, bevissthetsendrende rusgifter som marihuana. Et marihuana abstinenssyndrom oppstår, bestående av engstelse, depresjon, søvn- og appetittforstyrrelser, irritabililtet, skjelvinger, svetting, kvalme, muskelkramper og uro18. Ofte tror personer som bruker marihuana, feilaktig at stoffet hjelper dem å bekjempe disse symptomene uten å innse at marihuana i virkeligheten er årsaken til disse effektene. Derfor, når en pasient andekdotisk forteller at et stoff har medisinsk verdi, må dette følges opp med objektive, vitenskapelige undersøkelser. For eksempel gjennomførte Dr. J. P. Frankel en undersøkelse om effekten av røykt marihuana på sine pasienter som hadde Parkinsons syndrom, fordi en av pasientene hadde hevdet at stoffet var positivt i forhold til sykdommen. Dr. Frankels studie viste at stoffet ikke forbedret symptomene på Parkinsons sykdom hos noen pasient, inklusive den pasienten som opprinnelig hadde trodd at det var fordelaktig19. Tilsvarende har anekdotiske rapporter påstått at marihuana forårsaker forbedringer når det gjelder multippel sklerose. Imidlertid viste en vitenskapelig kontrollert studie, gjennomført av dr. H. S. Greenberg i 1994, at marihuanarøyking gjør symptomene på multippel sklerose verre20.

Hvilke grupper prøver å hevde at marihuana er en medisin?

Akkurat som det er en mektig tobakkslobby, er det en godt finansiert marihuanalobby som består av grupper som NORML, som har som siktemål å legalisere marihuana. I 1979 sa grunnleggeren av NORML, Keith Stroup, til en forsamling på Emoryuniversitetet at de ville bruke spørsmålet om medisinsk marihuana som agn for å gi marihuana et godt rykte21. Tobakksindustrien markedsførte også sigaretter som medisin inntil the Federal Trade Commission stoppet denne praksisen i 1955. "Camels" ble påstått å forebygge trøtthet og hjelpe på fordøyelsen, og "Kools" ble sagt å forebygge allminnelig forkjølelse22. Nylig har disse pro-legaliseringsgruppene finansiert folkeavstemninger på delstatsnivå som omgår vår forbrukerbeskyttelse og vår rusgiftlovgivning. Disse gruppene finansierer også gratis rockekonserter som har ungdom som målgruppe, og som har som attraksjon salg av brukerutstyr for narkotika, hatter og tegneserieillustrerte T-skjorter som reklamerer for illegale rusgifter, marihuanasmykker osv. Et ferskt eksempel gikk for seg den 20. September 1997 da 40 000 unge mennesker ble lokket til Boston Common for å høre rockemusikk som glorifiserte rusgiftbruk og for å røyke marihuana åpenlyst23.

Dr. Lester Grinspoon, en psykiater som sitter i styret for NORML, har i lang tid vært talsmann for legalisering av narkotika. Hans bok fra 1993, "Marijuana, the Forbidden Medicine" foreskriver marihuana for utallige tilstander, inkludert smerte, kløe, menstruasjonskramper, astma, søvnløshet, depresjon og andre psykiatriske tilstander som marihuana i virkeligheten er kjent for å forårsake24. Denne boken nedtoner marihunanas skadelighet, og omtaler dets avhengighetsskapende egenskaper og dets funksjon som innfallsport for annen stoffbruk som "en foreldet myte". Det var tilsvarende feilinformasjon fra Grinspoons side, da han nedtonet de skadelige effektene av kokain25 , som av mange eksperter26 ble utpekt som en årsak til nasjonens kokainepidemi. Dr. John Morgan er en annen lege i NORMLs styre som går inn for narkotikalegalisering.

Hva var det føderale programmet for "medfølende marihuanabruk"?

På slutten av 70-tallet presset pro marihuana-aktivister den føderale regjeringen til å skaffe marihuanasigaretter som "medisin" for tilstander de hevdet marihuana var fordelaktig for. For å følge opp NIH-rapporten stoppet Bush-administrasjonen å ta inn nye deltakere i regjeringens marihuanautleveringsprogram i 1992. Clintonadministrasjonen gjennomgikk politikken på nytt og kom til samme konklusjon i juli 1994. I virkeligheten er det dokumentasjon for at marihuana gjør folk sykere. For eksempel viser undersøkelser at HIV-positive røykere utvikler AIDS dobbelt så raskt som ikke-røykere27, og HIV-positive marihuanarøykere har en økt forekomst av bakteriell lungebetennelse sammenlignet med ikke-marihuanarøykere28. Ikke desto mindre har noen leger, som ikke er klar over marihuanas skadelige virkninger, gått inn for at syke skal bruke det, til tross for mangelen på vitenskapelig dokumentasjon på sikkerhet og virkningsfullhet. Mer kunnskapsrike leger har pekt på fallgrubene og farene ved den typen resonnementer29.

Oppsummering

Vår regjering har en svært avgjørende rolle å spille når det gjelder å beskytte publikum mot den moderne tids snake oil-selgere. Disse, som sikter mot å legalisere marihuana angriper våre mest sårbare medborgere: barna, de syke, og de døende. Marihuana bør underlegges de samme rigorøse evalueringskrav med hensyn til sikkerhet og virkningsfullhet som alle andre stoffer som det søkes FDA-godkjenning for.

Noter

  1. Voth E.A, Schwartz R.S., Ann Int Med 126: 791- 798, 1997
  2. Yamamoto I et al. Pharm Biochem Behav 40:630, 1991
  3. Huber G. Pharm Biochem Behav 40: 630. 1991
  4. Gold MS . Marijuana, NY: Plenum Medical Book Co., p. 227, 1989, Tanda G et al, Science 276: 2048-2050,1997 De Fonseca FR et al, Science 2050- 2054, 1997
  5. Sherman MP et al, Am Rev Resp Dis 144: 1351-1356, 1991.
    Spector S et al. Adv Exp Med Bio 288:47-56, 1991.
    Djeu J et al. Adv Exp Med Bio 288: 57-62, 1991.
    Watzl B et al. Adv Exp Med Bio 288: 63-70, 1991.
    Cabral GA et al. Adv Exp Med Bio 288: 93-105, 1991.
  6. Kleber HD. J Clin Psych 49:2(Suppl), p. 3-6, 1988.
  7. Donald PJ Otolaryn Head & Neck Surg 94:517-521, 1986.
    Ferguson RP et al. JAMA 261:41-42, 1989.
    Taylor FM. South Med J 81:1213-1216, 1988.
    Donald PJ. Adv Exp Med Bio 288:33-46, 1991.
  8. Tashkin DP. West J Med 158:635-637, 1993.
    Polen MR et al West J Med 158:596-601, 1993.
  9. American Psychiatric Association, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM IV), May 1994.
    Schwartz RH. Pediatric Clinics of North America 34:305-317, 1987.

    Cherek DR et al. Psychopharmacology 111:163-168, 1993. Andreasson S et al. Lancet 2:1483-1485, 1987.
    Schwartz RH et al. Am J Dis Child 143:1214-1219, 1989.
  10. Söderström CA et al. Archives of Surg 123:733-737, 1988.
    Williams AF et al. Public Health Report 100:19-25, 1985.
    Department of Transportation. National Transportation Safety Board
    Report, Washington DC, February 5, 1990.
    Brookoff D et al. New Eng J Med 331:518-522, 1994.
    Leirer VO et al. Aviat Space Environ Med 62:221-227, 1991
  11. Robison LL et al. Cancer 63:1904-1910, 1989.
  12. Zuckerman B et al. New Eng J Med 320:762-768, 1989.
  13. Journal of the National Cancer Institute 84:475, April 1, 1992.
  14. National Institutes of Health Panel Report, Medical Utility of Marijuana, August 8, 1997.
  15. Federal Register 54:53783, December 29, 1989. Federal Register 57:10499, March 26, 1992
  16. Physicians' Desk Reference, Medical Economics Company, Oradell, NJ, 1996.
  17. National Institutes of Health Panel Report, Medical Utility of Marijuana, August 8, 1997.
  18. Gold MS. Marijuana, NY:Plenum Medical Book Co., p. 103, 1989.
  19. Frankel JP, Hughes A. J Neurol Neurosurg Psych 53: 436, 1990.
  20. Greenberg HS et al. Clin Pharm & Ther 55: 324-328, 1994.
  21. Emory Wheel, February 1979.
  22. . Ecenbarger W. The Philadelphia Inquirer, November 17, 1991.
  23. The Boston Globe, September 21, 1997. Feder, Don, Boston Herald, September 24, 1997.
  24. Grinspoon L, Bakalar JB. Marijuana,the Forbidden Medicine, Yale University Press, New Haven, 1993.
  25. Grinspoon L, Bakalar JB. Drug Dependence. In: Kaplan HI et al, eds.
    Comprehensive Textbook of Psychiatry, 3rd Ed., Baltimore: Williams & Wilkins, 1980.
  26. Gawin FH, Ellinwood EH. New Eng J Med 318:1173-1182, 1988. Kleber HD, op. cit.
  27. Nieman RB et al. AIDS 7:705-710, 1993.
    Caiaffa WT et al, Am J Respir Crit Care Med 150:1493-1498, 1994.
  28. AIDS Weekly, p. 19, June 28, 1993. Tindall B et al, Aust N Z J Med 18:8-15, 1988
  29. Tashkin DP et al, New Eng J Med 336:1186, 1997.
    Tilelli JA, New Eng J Med 336:1185-1186, 1997.
    Kanof PD, New Eng J Med 336:1184, 1997.
    Domino L, New Eng J Med 336:1185, 1997.
    Taub A, New Eng J Med 336:1185