Tidsskriftet RUSFRI

Når både elever og foresatte jevnt over ser ut til å ha aksept for at alkohol er et viktig innslag i russetiden – hvordan opplever da innvandrerungdom å skulle delta i en slik russefeiring? Hva tenker innvandrerungdom med muslimsk bakgrunn om dette, hvordan deltar de i russefeiringen, og hvordan påvirker deltakelsen i russefeiringen deres alkoholvaner?

Dette var bakgrunnen for en undersøkelse gjennomført ved Institutt for Spesialpedagogikk ved universitetet i Oslo. Spesielt interessant var det å frambringe kunnskap om hvordan innvandrerungdommenes deltakelse i ulik grad påvirkes og preges av drikkekulturen, som ofte er framtredende i den norske russefeiring.

Det stilles også spørsmål om i hvilken grad innvandrerungdom vil adoptere etnisk norsk ungdoms drikkemønster.

Alle deltakerne visste om mange med innvandrerbakgrunn som ikke deltok i russefeiringen.

RUSSETIDEN – EN SKIKKELIG NORSK FYLLEFEST?

De innvandrerungdommene som deltok i undersøkelsen ga et delt inntrykk. Guttene var relativt aktive i russetiden og rapporterte at de i grove trekk var fornøyde og hadde positive opplevelser. Jentene var mer negative og opplevde i langt større grad at de var utenfor begivenhetenes sentrum.

De opplevde også russetiden som en tydeliggjøring og bekreftelse på at de er «annerledes». De opplevde at de i liten grad kunne delta på de premissene som ligger til grunn for norsk russefeiring. Alle deltakerne, både jentene og guttene hadde flere venner, og visste om mange med innvandrerbakgrunn som ikke deltok i russefeiringen. For mange fremstår russefeiringen som en «skikkelig norsk fyllefest».

Felles for majoriteten av informantene er ar de har svært restriktive holdninger til alkohol. Enten drikker de ikke, eller så drikker de lite.

Spesielt innvandrerjentene føler seg utenfor. I denne undersøkelsen viser majoriteten av informantene at de opprettholder sitt avhold eller sitt restriktive alkoholkonsum på tross av at de deltar.

En mer problematisk side ved russetiden er nok heller at en del innvandrerungdom som ønsker å delta, hindres i dette på grunn av feiringens tydelige fokus på alkohol. De opplever å bli ekskludert fra et avslutningsritual de gjerne ville deltatt i.

Flere har i lang tid sett frem til russetiden, og gledet seg til å markere avslutningen av videregående skole. Når jentene i undersøkelsen har valgt å delta i feiringen, ender det med å bli en bekreftelse på at de er annerledes og at de ikke passer inn.

De opplever med andre ord en form for utestengning, de blir ekskludert fra fellesskapet. Denne opplevelsen av utestengning er imidlertid ikke bare begrenset til innvandrerungdom, men har også vært et kjent fenomen for norsk avholdsungdom.

Det som kanskje likevel skiller innvandrerungdom og avholdsungdom, er at norsk avholdsungdom nok i større grad har forberedt seg bedre på forhånd. De kjenner til forholdene og har lagt planer på forhånd.

For innvandrerungdommen i undersøkelsen kommer det hele mer uforberedt, de har ikke lagt planer, de er usikre på form og innhold og blir nok derfor i større grad stående utenfor.

Foreldrene deres kjenner i liten grad til hva russefeiringen innebærer. For sikkerhets skyld legger foreldrene ned et forbud mot å delta, eller de legger sterke føringer for og gir oppfordringer om å holde seg borte fra russetiden.

INNVANDRERUNGDOM EN RESSURS

Dersom man ønsker å snu inntrykket av russetiden som «en skikkelig norsk fyllefest», har man et ubrukt potensial og en betydelig ressurs i en stor gruppe innvandrerungdom med restriktive alkoholvaner.

Skolene kan stimulere til at innvandrerungdom i større grad blir deltakende i russetiden, men at det foregår ut fra noe andre premisser enn hva som allerede ligger til grunn for eksisterende russetid med tung norsk drikkekultur. For å oppnå inkludering av den store majoriteten av innvandrerungdom, fordres det et tydelig fokus på de alkoholfrie arrangementene.

Når jentene i undersøkelsen har valgt å delta i feiringen, ender det med å bli en bekreftelse på at de er annerledes og at de ikke passer inn.

I tillegg ville det være hensiktsmessig å møte informantenes utfordring om mer tilpasset informasjon. Mer informasjon om hva man kan forvente seg i russetiden, hva innebærer det å være på «norsk fest», hvordan man kan identifisere drikkepress og hvordan praktisk møte et slikt drikkepress i russetiden.

Å legge til rette for at flere innvandrerungdom kan delta i russetiden vil være hensiktsmessig ut fra to argumenter:

• Det er grunn til å anta at en rekke innvandrerungdom har lyst til å delta, men opplever at de ikke har mulighet på grunn av gjeldende drikkekultur og drikkepress.
• Økt deltakelse av innvandrerungdom vil gi flere russ som ikke drikker eller drikker lite. Dermed vil det kunne bli lettere for begge grupper å begrense eget konsum når du er sammen med flere med restriktive holdninger.