Jeg synes det er viktig å sette Internet og annen ny teknologi inn i en større sammenheng. Derfor skal jeg begynne med å se på ulike forståelser av teknologi innen samfunnsvitenskapen. Deretter skal jeg skal si litt om Internet generelt og FMRs Internetsatsing spesielt.

Ulike syn på teknologi

"Teknologi" er et ord som er mye brukt i akademiske miljøer, og det blir tillagt svært ulike betydninger. Noen ser teknologien som en velsignelse. Den er et redskap som hjelper menneskene til å mestre naturen. Andre frykter at den virker fremedgjørende. Menneskene kjenner seg ikke lenger igjen i det de produserer.

Dette gir seg blant annet utslag i ulike definisjoner av teknologi. Noen definisjoner legger vekt på at teknologien springer ut fra rasjonaliteten, og at den er gitt, uavhengig av samfunnsmessige forhold. Andre definisjoner framhever at teknologien er uttrykk for sosiale prosesser.

Den forståelsen vi utvikler av teknologi bla. gjennom deltagelse i frivillige organisasjoner vil prege den virkeligheten vi senere vil være med på å konstruere og rekonstruere. Derfor synes jeg det er et spennende tema å jobbe med.

Et av de viktigste skillene mellom sosiologiske teoretikere, er hvorvidt de ser menneskelig atferd som determinert, styrt av noe utenfor det menneskeskapte, og dermed forutsigbart, eller om de vektlegger menneskelig kreativitet. Dette skillet finner vi også igjen i synet på teknologi.

Teknologien som autonom

Det dominerende synet på teknologi og teknologisk endring har i det 19. og 20. århundre vært at teknologien er autonom. Endringer og nyskapninger forklares med størrelser som behandles som uavhengige av sosiale prosesser. Man forklarer endringer som innebygde mekanismer i teknologien, et resultat av teknologien selv.

Den vanligste forklaringen på teknologisk endring er vitenskap. Vitenskapen antas å representere en objektiv kunnskap om virkeligheten, upåvirket av det samfunn den har oppstått i (MacKenzie& Wajcman 1985). Og nyvinninger på vitenskapens område fører nødvendigvis til teknologisk endring, eventuelt utvikling av helt ny teknologi.

Forklaringer som dette sier ikke eksplisitt at teknologien, vitenskapen, de teknologiske paradigmene eller det teknologiske system ikke påvirkes av sosiale prosesser. De bare behandler størrelsene som uavhengige, og dermed følger antagelsen om teknologien som en autonom faktor av dette. Teoriene konsentrerer seg deretter hovedsaklig om å analysere konsekvensene teknologien har for sosiale relasjoner. Som en følge av teknologiens autonomi, betraktes konsekvensene som uavvendelige. Den teknologiske, og dermed også den historiske, utviklingen er determinert. Menneskene blir passive pasasjerer i utviklingsprosessen.

Teknologien som sosialt konstruert

Andre teoretikere kritiserer antagelsen om teknologien som en autonom faktor. De er enige i at teknologien har konsekvenser for sosiale relasjoner. Men de legger større vekt på hvilken rolle sosiale forhold spiller for utviklingen av ny teknologi. Teknologien kan ikke betraktes som uavhengig av det samfunnet den skapes i.

Det er et faktum at teknologiske endringer ofte forårsakes av vitenskapelige nyvinninger. Men man kan ikke dermed hevde at all teknologisk endring forårsakes av vitenskapen. Som eksempler på teknologier som ikke kan sies å være påvirket av på den tiden allerede eksisterende vitenskap nevner MacKenzie og Wajcman bl.a. vannmøllen, plogen og dampmaskinen (1985:9). Ei heller kan man hevde at alle vitenskapelige nyvinninger leder til ny teknologi.

Selv om en vitenskapelig nyvinning leder til ny teknologi, behøver ikke den nye teknolosgien å bli identisk innenfor to ulike kulturer. I de tilfeller der det kan sies at vitenskap og teknologi påvirker hverandre, er det ikke gitt at påvirkningsforholdet bare går den ene veien. Datateknologien kan nevnes som eksempel på en teknologi som i høyeste grad har påvirket vitenskapen. Forholdet mellom vitenskap og teknologi er altså ikke gitt. Man kan ikke betrakte teknologi som anvendt vitenskap.

Når teknologien betraktes som uttrykk for sosiale relasjoner, blir mennesket en aktiv drivkraft i den historiske utvikling. Mennesket konstruerer og rekonstruerer hele tiden virkeligheten, blant annet ved å bygge inn sine verdier og virkelighetsoppfatninger i teknologiens utforming.

En annen viktig dimensjon ved samfunnsfaglige teorier om teknologi, er hvorvidt den sosiale aktivitet antas å foregå i strukturer eller frie handlingsrom. Handler aktører eller aktørgrupper fritt i forhold til dominerende mønstre og strukturer i samfunnet, eller er deres handlinger determinert av samfunnsstrukturen? Teorier som antar at aktørene handler fritt, tar som regel for seg framveksten av teknologi på mikro-nivå. De forklarer utviklingen og bruken av de enkelte teknologiske gjenstander. Teorier der aktørenes handlinger antas å være styrt av samfunnsstrukturen søker å forklare teknologien som helhet, på makro-nivå.

Hva er Internet?

Hva er så egentlig dette Internet som "alle" snakker om? Teknisk er det bare mange maskiner som er knyttet sammen i et stort nett på samme måte som Telenor knytter sammen telefonene våre slik at vi kan ringe til naboen eller søstra vår i Tokyo. Det at datamaskiner er knyttet sammen gir oss endel spennende tjenester, og endel av disse mulighetene har man oppdaget allerede.

Elektronisk post (e-post) er et eksempel på en tjeneste Internet byr på. E-post brukes på samme måte som papirpost, nemlig til å sende brev, dokumenter og annen informasjon. Man kan sende til en eller til mange på en gang. Man bare skriver brevet og trykker "send" og vips, så er brevet ute på den elektroniske motorveien og ligger et par sekunder senere i mottageres elektroniske postkasse.

En annen tjeneste er World Wide Web (WWW). Dette er et Windowslignende grensesnitt hvor man kan navigere rundt på Internet ved å klikke og peke med datamusa. WWW består av "sider" som er koblet sammen med pekere. Dette blir ofte kalt hypertekst. Hadde det du nå leser vært på WWW, kunne f.eks. ordet "rusgiftmotstandere" i overskriften vært en peker til en av FMRs sider hvor vi skriver om rusgiftmotstandere. Man kan også legge pekere til informasjon som ligger andre steder i verden. Avstand som dismensjon forsvinner i stor grad på Internet. Verden blir som en eneste stor global landsby.

Teksten blir med andre ord ikke-lineær. Med ikke-lineær mener jeg her at teksten ikke har en begynnelse og en slutt og en bestemt rekkefølge av sider og kapitler forfatteren har tenkt at leseren skal følge. Det blir opp til leseren selv å følge de pekerne hun ønsker i den rekkefølgen hun ønsker.

Ble du forvirret?

Ikke la det skremme deg fra å ta steget ut i Cyberspace. Når du sitter foran skjermen med hånda på musa og maskinen koblet opp mot Internet blir det straks enklere. Med noen enkle museklikk beveger du deg rundt i verden som om du skulle vært en cyberspace-cowboy hele ditt liv.

For at det skal bli enklere å finne fram i mylderet av informasjon er det opprettet endel emnetrær som samler massevis av pekere til WWW sider. Origo fra Telenor er et eksempel på dette. Her er massevis av pekere klassifisert og det er bygget som en trestruktur etter emne. Det finnes også endel søkeverktøy som gjør at man kan søke rundt i Cyberspace og forhåpentligvis finne noen WWW-sider om det man leter etter. Eksempler på dette er Lycos og WebCrawler.

Lanseringen av WWW høsten 1993 har gjort at det er blitt mye enklere å bruke Internet. Det er nok en viktig grunn til den kraftige veksten i antall mennesker som bruker Internet. Idag blir av og til Internet bruk som synonymt med WWW, men det er feil. Internet er som før sagt ikke noe annet enn mange datamaskiner som er koblet sammen i nett, mens WWW er en av mange tjenester disse datamaskinene kan tilby.

Hva bruker FMR Internet til?

En viktig grunn til at FMR satset tidlig på Internet er at arbeidet vårt er rettet spesielt mot universiteter og høyskoler. Den akademiske verden har lenge hatt god tilgang til Internet, og derfor var det naturlig for oss å bruke dette som en kanal for å spre informasjon. FMR fikk egne WWW sider i mars 1994. I november 1995 ble det lest 2850 tekstdokumenter på FMRs WWW-sider, og dette er vi fornøyd med. Dette tallet vokser fra måned til måned, både fordi flere oppdager oss, fordi sidene våre blir stadig bedre og det kontinuerlig tilkommer nytt stoff.

Hva finner en på FMRs Internetsider? Blant annet kan en lese et par nummer av "Mot Rusgift", de fleste brosjyrene og løpesedlene FMR gir ut, oversikt over kontaktpersoner, prinsipprogrammet vårt og Avholdsfolkets Landsråd sin alkoholpolitiske utredning "Trenger vi en ny alkoholpolitikk".

Vi bruker også WWW-sidene våre til annonsering av arrangementene våre som f.eks. temamøter på Universitetet i Oslo. En god del av stoffet ligger også på engelsk. Boka "Europas 5. frihet" av Kenth Karlsson er med hjelp fra Avholdfolkets Landsråd oversatt til engelsk og lagt opp i sin helhet.

Vi bruker e-post aktivt til kommunikasjon internt i Forbundsstyret. 5 av styrets 7 medlemmer har egen e-post adresse. Vi har opprettet en egen distribusjonsliste for styret, post@fmr.no. Dette er FMRs offisielle e-postadresse. Vi har også opprettet en distribusjonsliste for rusgftmotstandere generelt. Denne kan alle som vil bli med på. Bare si fra! En distribusjonliste fungerer slik at det man sender til den blir det videresendt til de som er med på den.

Hva har FMR oppnådd?

Fordi vi har registert oss i alle de store emnetrærne og søkeverktøyene som finnes på Internet er det mange som finner fram til oss. Vi får mange henvendelser via e-post. Disse kommer både fra Norge og fra utlandet. Det er tydelig at FMRs solidaritetslinje vekker interesse internasjonalt! For oss er det viktig å vise at Norge er et foregangsland når det gjelder rusgiftpolitikk. WWW sidene våre blir en kanal ut i verden for å synliggjøre FMRs rusgiftpolitiske ideer og visjoner, og er med på å bidra til den internasjonale debatten og kampen mot rusgiftprofitørene. Vi har gjennom dette fått endel nye kontakter og kommet i kontakt med folk vi trolig ikke ville nådd ellers.

Vi bruker e-post til å spre informasjon gjennom distribusjonslista om aktuelle hendelser o.l. For eksempel mobiliserte vi til markeringen av 1-års dagen for seieren i EU avstemningen. Bruken av e-post har også ført til mer effektiv kommunikasjon innad i styret.

Referanser

  • MacKenzie, Donald og Wajcman, Judy: The social shaping of technology. Open University Press. Milton Kaynes. 1985.