- Sniffing av kjemikalier har vært kjent helt fra begynnelsen av 1800-tallet, og bruken har gått litt i bølger, både på 1950, 1970 og 1980-tallet var det mange unge som sniffet, sier Ola Jøsendal, overlege ved Bergensklinikkene i Bergen.

 En europeisk undersøkelse fra 1995 i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) blant 4 000 10. klassinger, viste at 7 prosent av norske 16-åringer hadde prøvd sniffing. I 2003 var tallet kommet ned i 4,5 prosent. På landsbasis har det altså vært en sakte og sikker nedgang, men i Bergensområdet har tallene på ungdom som sniffet av en eller annen grunn holdt seg stabilt.

Sniffing er vanligst bland tenårringingsgutter, og dobbelt så vanlig blant gutter som blant jenter. De fleste forsøker bare en gang, gjerne fordi de vil prøve ut hva slags rus de kan få.

- Hvilke stoffer er det som sniffes?

- En rekke alminnelige produkter som lightergass, maling, lim, lakk, bensin, rensevæsker, flekkfjernere, tusjpenner, insektmidler, deodoranter osv. Sniffing kalles narkotikamisbruk, selv om midlene man sniffer ikke er narkotiske. Det første man tenker på når det gjelder sniffing er lukting på lim, bensin, maling osv. Det er vanlig å sniffe direkte på det middelet man vil ruse seg på, eller dynke det på kluter, tvistdotter eller bomullsdotter og puste det inn, eller legge det i en plastpose og puste inn fra den.

- Er noen stoffer farligere enn andre?

- Alle stoffene er like farlige. Det er både stoffenes egenskaper - og måten de sniffes på som er farlig. Årsaken er først og fremst at de fører til mangel på surstoff (oksygen) uansett hvordan man får i seg disse gassene. Det forbudt å selge stoffer som kan brukes til sniffing hvis det er mistanke om slik bruk.

- Hva vet ungdommene om sniffing?

- Veldig lite. Undersøkelser har avslørt at en av fire ungdommer mente at sniffing var farlig, men mange trodde det var farlig bare om man ruset seg på denne måten over tid.

Rus fra sniffing gir et kick, men den alkohollignede rusen er kortvarig, bare noen sekunder - som kan føles som timer. For å holde på rusen, må man sniffe kontinuerlig. De øyeblikkelige virkningene kan være dramatiske: pusteproblemer, svimmelhet, hallusinasjoner og kramper. Noen blir akutt psykotiske, man får ikke kontakt med dem. Disse virkningene går vanligvis over i løpet av noen timer, men de kan også henge i noen dager.

- Hva er det egentlig som skjer?

- Kroppen får for lite surstoff og for mye kvelstoff (karbondioksid), og det kan føre til hjerterytmeforstyrrelser som i verste fall kan være dødelige.

- Hva med lightergass?

- Lightergass som sprøytes ned i svelget er farlig fordi kulden kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og død. Er man stresset - kanskje fordi man vet at man holder på med noe ulovlig og er redd for å bli oppdaget - eller har spist lite, kan man være ekstra sårbar og skadevirkningene kan bli større enn ellers.

- Hva er langtidsvirkningene?

- Den som sniffer risikerer alvorlige hjerneskader fordi hjernen i en periode har fått for lite surstoff. Det kan føre til nedsatt hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne og personlighetsforandringer, for eksempel at man blir mistenksom eller aggressiv. Hos enkelte har vi sett eksempel på at både balanse, finmotorikk og synet ble skadet på lang sikt. Hos unge som er disponert for psykiske lidelser, kan sniffing være med å utløse alvorlige psykoser.

- Hvordan kan jeg vite om en datter eller sønn sniffer?

- Det kan være veldig vanskelig å ta rede på om en ungdom sniffer. Men alle stoffer som kan sniffes, har en sterk lukt. Så man kan kanskje kjenne at det lukter av klærne. Andre kjennetegn er om den unge kjøper mange lightere og mye lightervæske, eller har et stort forbruk av lim, tvistdotter, bomull og lignende.

- Hvor skal jeg henvende meg om jeg har mistanke om sniffing?

- Først og fremst bør du skaffe deg kunnskaper om sniffing, og snakke med barnet ditt om det. Har barnet problemer, kan du henvende deg til fastlegen, til helsestasjon for ungdom, eller til helsetjenesten for rusgiftavhengige. I mange tilfeller kan også helsestasjonen bidra med kunnskap, råd og hjelp.

Du kan lese hele intervjuet hos Helsenytt for alle.