Når kroppen bryter ned kokain, dannes stoffet benzoylekgonin. Det skilles ut med urinen og havner i avløpet. Ved renseanleggene tas det prøver av den urensede kloakken hvert døgn. Mengden av stoffet regnes så om til milligram per 1000 innbyggere per dag, slik at byer kan sammenlignes.
I Norge tas prøvene fra to renseanlegg i hver by: VEAS og Bekkelaget i Oslo, Holen og Knappen i Bergen og Ladehammeren og Høvringen i Trondheim. Til sammen dekker de om lag 1,26 millioner innbyggere, rundt 22 prosent av befolkningen. Prøvene tas i sju dager om våren og sju dager om høsten. Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital gjør analysene på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Oslo hadde slike målinger ved VEAS fra 2011 til 2021, da i regi av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Etter to års pause ble målingene tatt opp igjen i 2024, nå også i Bergen og Trondheim. Helsedirektoratet omtaler 2024 som et nytt nullpunkt for målingene.

Den europeiske undersøkelsen
Vårprøvene fra de norske byene inngår i en europeisk undersøkelse. Den drives av forskernettverket SCORE sammen med EUs narkotikabyrå EUDA. I 2025 ble avløpsvann fra 115 byer i 25 land analysert, blant dem Norge. Prøvene ble tatt over én uke mellom mars og mai 2025 og dekket rundt 72 millioner mennesker.
For Europa samlet viser undersøkelsen en sterk økning i funn av kokain og ketamin, og en klar nedgang for MDMA. Ifølge Helsedirektoratet er Norge ett av landene i Europa med høyest nivåer av amfetamin, cannabis og kokain i avløpsvannet.

Stabile nivåer i norske byer
For de norske byene fant analysene ingen signifikant endring i mengden benzoylekgonin fra 2024 til 2025. Det gjelder Oslo, Bergen og Trondheim. Tallene bygger på vår og høst samlet.
Oslo hadde mer av stoffet enn Bergen begge årene, men forskjellen var ikke signifikant. Trondheim lå signifikant lavere enn de to andre byene både i 2024 og 2025. Målingene tyder også på at kokain brukes mer i helgene enn på hverdager.
Hva tallene ikke kan si
Avløpsvannet viser hvor mye av et stoff som havner i kloakken. Det sier ikke hvor mange som har brukt det, hvem de er eller hvordan stoffet ble tatt. Helsedirektoratet kaller resultatene et øyeblikksbilde. Hvem som oppholder seg i byen den uka prøvene tas, og tilfeldig variasjon, kan påvirke tallene.
De norske og de europeiske tallene kan også avvike litt fra hverandre. EUDA sammenligner bare vårprøvene, og markerer en endring når gjennomsnittet avviker med mer enn 10 prosent fra året før. Den norske rapporten bruker vår og høst samlet og tester endringene statistisk.
«Det er viktig å få fram at det er et lite mindretall som står for kokainbruken. Vi må ikke skape en myte om at kokain er vanlig, det kan i verste fall senke terskelen for å prøve.»
– Cathrine M. Lofthus, helsedirektør i Helsedirektoratet
Helsedirektoratet viser til at om lag 5 prosent av unge voksne mellom 16 og 30 år oppgir å ha brukt kokain det siste året. Tallet kommer fra den nasjonale rus- og tobakksundersøkelsen.
Andre tegn på økt bruk
Avløpsvannet er én av flere kilder. Folkehelseinstituttet (FHI) skrev i et notat i oktober 2025 at flere kilder samlet tyder på at det brukes mer kokain i Norge enn før. Flere pasienter i spesialisthelsetjenesten har kokain som hovedproblem. Kokain påvises oftere hos dem som tas for ruspåvirket kjøring, og oftere ved obduksjoner.
Kokainen som beslaglegges i Norge, er også sterkere. Tall fra Kripos viser at den gjennomsnittlige styrkegraden har mer enn doblet seg siden 2015. Høyere styrke betyr at en dose kan gi kraftigere virkning enn brukeren regner med.
Kunnskap gir bedre forebygging
Målingene i kloakken kommer raskt og bygger ikke på at folk svarer ærlig i en spørreundersøkelse. Sammen med spørreundersøkelser, beslag og helsedata gir de et mer helhetlig bilde. Helsedirektoratet skriver at resultatene kan brukes i arbeidet med målrettet forebygging.
At nivåene i de tre byene holdt seg stabile fra 2024 til 2025, er nyttig å vite. Neste europeiske rapport vil vise om det holder seg slik.
Vil du at flere skal kunne lese tallene riktig?
Bli medlem i FMR og styrk forebygging som bygger på kunnskap.
Kilder
- Helsedirektoratet: «Nye tall på illegale rusmidler» og «Tall om illegale rusmidler», kapitlene «Illegale rusmidler i avløpsvann» og «Metode og datakilder» (18. mars 2026) – helsedirektoratet.no
- EUDA, gjengitt av Národní monitorovací středisko pro drogy a závislosti: «Europe’s wastewater tells a new story: sharp drop in MDMA, but ketamine and cocaine climb» (18. mars 2026) – drogy-info.cz
- Folkehelseinstituttet: «Kokain. Kokainprodukter, bruk blant unge i Norge og assosiert risiko for negative konsekvenser» (13. oktober 2025) – fhi.no


