Tidsskriftet RUSFRI

Kokain er et sentralstimulerende rusmiddel. I Norge blir det omsatt som et hvitt pulver med
en gjennomsnittlig renhet på 90 prosent i 2022. Det er også et bedøvende legemiddel, brukt av øre-nese- hals-leger, når de skal lokalbedøve folk f.eks i nesen ved neseblødninger, for å få blodårene til å trekke seg sammen.

HVOR FARLIG ER KOKAIN?

Dette er et spørsmål det er vanskelig å få et entydig svar på. Det kommer an på hva man mener med «farlig», samt et stort antall faktorer, slike som bruksmønster, doser, individuell sårbarhet, forurensning i stoffet og kombinasjon med andre rusmidler.

Mange negative konsekvenser av kokainbruk er sannsynligvis underrapporterte, og lar seg i liten grad tallfeste. Hvis noen kommer inn på legevakten med brystsmerter eller psykose eller noe annet, så er det ikke sikkert at man tilskriver det kokain. Det framkommer ikke i noen statistikk at kokain har vært involvert.

Kokain har kort påvisningstid i blod og urin. Selv om man tar blod- og urinprøver, vil man likevel ikke oppdage spor av kokain dersom man er for sent ute.

På verdensbasis har kokainbrukere ca. 6 ganger høyere dødelighet og langt høyere forekomst av psykoser enn ikke-brukere.

Kort om Kokain

Mange amerikanske studier inkluderer bruk av crack-kokain, som er farligere, uvanlig i Norge, og assosiert med en helt annen demografi enn norske brukere. Vi vet altså litt for lite om hvor farlig kokain er i Norge.

ADMINISTRASJONSMÅTER

Det vanligste i Norge er at kokain sniffes, og da tas pulveret opp gjennom slimhinnen i nesen, og hvis man greier å trekke det rett opp, så treffer det luktnerven og får en direkte tilgang til hjernen. Hvis man vil ha det enda fortere inn i blodet, så går det an å injisere det også. Røyking av kokain er relativt uvanlig i Norge. Det fungerer bare med den typen som kalles crack-kokain eller freebase kokain. Man kan også ta kokain litt på samme måte som man tar snus, og det tas opp via munnslimhinnene.

KOKAINS TYPISKE AKUTTE VIRKNINGER

Hva som skjer er doseavhengig, men påvirkningen varer kanskje 45–90 minutter. Noen tar kanskje lave doser, slik at de bare føler seg litt våkne eller ovenpå. Men mange bruker også kokain samtidig med at de drikker alkohol.

Hvis man skal merke effektene av kokain, så må man da først jobbe seg igjennom en alkoholrus, hvor man kommer til det punktet hvor man holder på å bli edru, og så begynner kokainets rusvirkninger å bli mer framtredende.Effektene varer vanligvis i rundt en time, avhengig av dosestørrelse, og hvor mange ganger du tar det, og hvor du setter grensen for når rusen liksom er over.

Mange bruker også kokain samtidig med at de drikker alkohol.

Typiske virkninger hvis man tar en rusdose kokain er økt stemningsleie, dvs. bedre humør, man føler seg mer våken, har mer energi, sterkere libido, mer selvtillit, økt motivasjon og en forsterket følelse av fokus, at man har en følelse av å ha bedre kontroll over handlingene sine.

Det er også vanlig at man i mindre grad frykter de negative konsekvensene av handlingene sine, dvs. at man blir mindre redd. Det er også ganske vanlig at man kan føle på angst og irritabilitet, reaksjoner som ikke er så ønskelige.

Når det gjelder de kroppslige virkningene, kan vi merke oss at kokain vil framskynde en generell aktivering av kroppen, de samme effektene som oppstår når man trener eller er redd, som økt hjertefrekvens, økt blodtrykk, puster raskere og dypere, kanskje får litt mer muskelspenninger, spesielt i kjevene, man kan begynne å skjelve litt. Man får økt kroppstemperatur, men redusert matlyst, og man blir tørr i munnen. Seksuell dysfunksjon, som både går på at det for menn er vanskelig å få ereksjon, for kvinner at det er mindre smørevæske, slik at det er vanskeligere å oppnå orgasme. 

Det er et paradoks at kokain forårsaker økt libido, dvs. man har lyst på mer sex, men man får det ikke til. Og så er det vanlig at man blir nummen i ansiktet og munnen, fordi kokain har lokalbedøvende virkning.

Når effekten går ut av kroppen, slik det ofte er med mange rusmidler, så vil man ikke bare merke at effekten blir borte, men at man sitter igjen med de motsatte effektene av det man hadde mens rusen pågikk. Så det vanligste med kokain er at man føler angst, depresjon, tretthet og utmattelse, at man blir irritabel, at man føler redusert motivasjon, og at man kan oppleve hodepine. Og så vil varigheten og graden av disse effektene avhenger av hvor mye man har tatt og over hvor lang tid.

Så hvordan er det kokain produserer disse virkningene. Kokain øker forekomsten av tre signalstoffer i hjernen. De kalles dopamin, noradrenalin og serotonin.

NORADRENALIN

Noradrenalin er ansvarlig for at man blir mer våken, at det er vanskelig å sove, at den kroppslige aktiveringen øker, og kan også bidra til at man blir agitert og får angst. Og hvis man tar veldig høye doser, så kan sentralnervesystemet bli så sensitivt, at terskelen for å få krampe, epilepsilignende anfall blir lavere.

Og så påvirker det hjerte- og karsystemet. Det får hjertet til å jobbe mer, pumpe hardere og fortere, men motstanden blir større, fordi blodårene trekker seg sammen, også blodårene i hjertet og organene trekker seg sammen, slik at man kan få for lite oksygen til hjertemuskulaturen, og da få et hjerteinfarkt, eller man kan få infarkt i hjernen, i tarmen, og i nyrer, hvis du tar høye doser.

Økt blodtrykk kan også gjøre at små blodårer i hjernen sprenges, og da kan man få en hjerneblødning. Og at blodårer trekker seg sammen er også ansvarlig for erektil dysfunksjon. Munntørrhet oppstår også. Og risikoen for disse reaksjonene vet vi egentlig ganske lite om, men det er selvfølgelig slik at jo høyere doser man tar, jo større er risikoen.

SEROTONINS MANGE ROLLER

Serotonin beskrives ofte upresist som et «lykkehormon». Den er involvert i veldig mange ulike fysiologiske funksjoner. Det gjelder bl.a. søvn, spising, kroppstemperatur, regulering av humør og stressrespons, smerteopplevelse, regulering av sosial atferd, aggresjonsnivå, seksualdrift, læring og hukommelse, og motorisk atferd. Når man øker nivået av serotonin i hjernen, så er det noen effekter det er vanlig å oppleve.

Serotonin bidrar til en følelse av eufori, dvs av å være i en lykkerus. Det kan oppstå en følelse av at man blir mer sosial. Det betyr ikke nødvendigvis at man blir mer sosial, men man føler seg slik. Det er serotonin som gjør at man har problemer med å få orgasme. Dette er felles for sentralstimulerende stoffer. Serotonin gjør også at man får mer kjevespenninger, og reduserer matlyst. Man kan også bli kvalm.

Og hvis man får veldig mye serotonin, så er en fryktet konsekvens av det at man kan få noe som kalles et serotonergt syndrom (de vanligste symptomene er skjelvinger, diaré, muskelstivhet, feber og kramper). Jo mer man tar, jo mer uttalt blir symptomene. Og det det innebærer er at man får økt puls, blodtrykk, kroppstemperatur og muskeltonus (den ubevisste spenningen i en hvilende muskel), at man kan begynne å skjelve, svette bli kvalm, kaste opp og få diare. Og man kan få mentale virkninger som agitasjon, forvirring, bevisstendringer, eller at man faller i koma, blir bevisstløs.

DOPAMIN

Dopamin er et annet «lykkehormon» som ikke har så mye med lykke å gjøre. Men alle mennesker, og alle dyr er slik innrettet at vi ønsker å få mer av de tilstandene vi liker, og ønsker mindre at det vi ikke liker, og som vi oppfatter som negativt for oss. Og for å oppnå dette har vi i hjernen et nettverk som kalles for viktighetsnettverket, som har som funksjon å evaluere stimulusene som kommer inn, og avgjøre hvor viktige de er for vår organisme.

Dopaminfrigjøring øker når vi oppfatter at noe positivt er nærstående, og når ting går bedre enn forventet. Vi blir på en måte drevet mot å få mer av denne effekten som vi opplever er bra for oss, og dersom det fører til at det føles som enda bedre enn forventet, så får vi en ny dopaminfrigjøring. Tilsvarende, hvis vi opplever at det er en eller annen effekt som vi ikke vil ha, så går dopaminnivået ned, sammenlignet med hva det er til vanlig.

Dopaminfrigjøring øker når vi oppfatter at noe positivt er nærstående, og når ting går bedre enn forventet.

Dette gjelder både når noe er negativt forestående og når vi opplever at ting går verre enn forventet, slik at vi skal bevege oss vekk fra det vi frykter.

Når resultater er bedre enn forventet, motiveres vi til å gjenta atferden som førte til resultatet (innlæring, vanedanning). Tilsvarende, når et resultat av en handling er verre enn forventet, får vi motvilje mot å gjenta tilsvarende handlinger i framtiden. Da skal vi i utgangspunktet skjønne at dette skal vi ikke gjøre igjen.

HVA SKJER NÅR DOPAMINNIVÅENE ØKES FARMAKOLOGISK?

Hva er det som skjer da, når man vanligvis ligger og slurer på ett dopaminnivå, og så opplever noe positivt, da blir basalnivået høyere, og når du får en frigjøring, så blir dopaminnivået enda større, og når dopaminnivået synker, så går det ikke like langt ned som tidligere. Vi får en lavere terskel for å oppfatte at noe positivt er nærstående. Vi blir oppstemte, og kan bli mer impulsive og offensive i atferden.

Når vi oppnår positivt resultat, blir motivasjonen til gjentagelse større, innlæring av atferd går raskere. Samtidig blir det en høyere terskel for å oppfatte at noe negativt er nærstående. Vi kan undervurdere risiko og negative konsekvenser. Ved negativt resultat får vi ikke et like sterkt insentiv til å unngå tilsvarende atferd i framtiden.

Man kan oppleve et positivitetsbias, som kan svekke evnen til å vurdere risiko, legge realistiske planer og til å ta beslutninger som fører til gunstige resultater for en selv og andre. Feilaktige vurdering av andres atferd og utsagn kan ha negative sosiale konsekvenser.
I ekstreme tilfeller, hvis denne overdrevne følelse av viktighet til stimuli blir svært stor, kan det gjøre at man feilvurderer ting så mye at vi til slutt ender opp med å kalle det for vrangforestillinger, at man kan tro at ett eller annet er i ferd med å skje som ikke har noen rot i virkeligheten, og da kan du få psykosesymptomer. Det vil gjerne skje når man tar svært høye doser hos spesielt sårbare individer. Risikoen for rusutløst psykose øker med dose og individuell sårbarhet.

Et veldig spesifikt eksempel på en type psykoseopplevelse som man kan få på kokain er såkalte «coce bugs», eller «kokaimbiller», en opplevelse av taktile og eventuelt visuelle hallusinasjoner av insekter som kryper under huden, det kan føles sånn, og noen ganger kan man f.eks. på armene se små bevegelser som tilsvarer følelsen av små insekter som kryper under huden. Man kan se mennesker som går og klør seg på de innbilte insektene, men dette går som regel ganske kjapt over når rusen forsvinner.
 

DOPAMIN

KOKAIN OG NARSISSISME

Det er interessant fordi det er noen studier som viser at det er store atferdsmessige og radiologiske, (altså billedundersøkelser av hjernen), likheter mellom kokains atferdsmessige virkninger på hjernen, og det man ser hos personer med narsissistiske per- sonlighetstrekk.
Det kan skyldes kokainets virkninger, at du blir mer selvopptatt og mindre sensitiv for andres be- hov. Men så er det også mye som tyder på at perso- ner med narsissistiske personlighetstrekk også har økt risiko for å bruke kokain, så man vet ikke riktig hva som kommer først av høna og egget der da.

KOKAIN OG AGGRESJON

Det er også forsket på kokain og aggresjon, hvor man da tar en gruppe med friske frivillige, deler dem i to grupper, og så gir man kokain til den ene gruppen og ingenting til den andre, og så prøver man å skremme dem eller å gjøre ett eller annet kjipt for å prøve å få i gang aggresjonen.

Og så har man sett at kokain fører til en doseavhengig økning i aggresjon. Og antakeligvis øker den risikoen enda mer ved samtidig inntak av alko- hol, som også er veldig aggresjonsfremmende. Det er ikke det at man automatisk blir sint av å ta disse stoffene, men mer som at hvis du blir utsatt for noe du opplever som provoserende, så er terskelen lave- re for at du reagerer med aggresjon.

ANDRE EFFEKTER

En skadevirkning som er spesiell for kokain, skyldes at kokain ikke bare er sentralstimulerende, men det har også lokalbedøvende virkning. Og lokalbedøvende midler, de kan også påvirke hjertets ledningssystem. De blokkerer natrium-, kalium- og kalsiumkanaler inn til hjertet, og får blodkarene til å trekke seg sammen. Så kokain senker terskelen for å få hjerterytmeforstyrrelser. Alle sentralstimu- lerende midler har litt negativ effekt på hjertesykdommer, men kokains virkning er sannsynligvis større på grunn av denne effekten.

Det er også mye som tyder på at personer med narsissistiske personlighetstrekk har økt risiko for å bruke kokain, så man vet ikke riktig hva som kommer først av høna og egget.

FARER VED BRUK AV KOKAIN

Kokain er ekstremt vanedannende på grunn av den sterke økningen i dopaminnivået i hjernen, så det er blant de mer vanedannende rusmidler, når man justerer for dose og bruksmønster.

På engelsk har vi to ord som beskriver avhengighet, ett som heter dependence og ett som heter addiction. Dependence er det som skjer når man tar et stoff om igjen og om igjen, og kroppen tilvenner seg effektene, sånn at når virkningen går ut, så får du rebound-effekter eller abstinenssymptomer. Det er ikke så vanlig hvis man bare tar kokain av og til. Hvis du f.eks. tar kokain hver helg, så vil du ikke gå rundt å ha abstinenssymptomer mesteparten av tiden.

Det andre ordet, addiction handler mer om den dopamindrevne innlæringen som gjør at du har lyst til å gjøre det om igjen og om igjen, og den er veldig framtredende for kokain. Det betyr at du kan gle- de deg til hver helg som kommer, fordi da skal du endelig ta kokain, men det betyr ikke at du må ta det på hverdagene for å holde abstinensene i sjakk. Og det betyr også at det ikke er sikkert at man opp- fatter at man har et helseproblem som trenger behandling.

Kokain koster også masse penger, så det at man er avhengig av kokain kan også ha store økonomiske konsekvenser. Kokainbruk kan også ha store negative effekter på atferd og relasjoner.

Dette med paranoia og psykosesymptomer er viktig, det er trolig relativt vanlig, men går som re- gel raskt over. Det vanligste er at en kokainutløst psykose varer relativt kort og at den ikke medfører en kronisk psykosetilstand.

Det er også kroppslige farer. Kokainbruk kan føre til organskade også hos unge, friske brukere, fordi blodårene trekker seg sammen og man ikke får nok blodtilførsel (trolig sjelden, men kan være underrapportert).

Et serotonergt syndrom kan oppstå, men sjeldnere enn ved bruk av MDMA. Fordi MDMA utløser høyere nivåer av serotonin.

En kronisk kroppslig skade er f.eks. tannskader og munnhulesykdom, bl.a. på grunn av munntørrhet. Og hjerte-karsykdom kan oppstå hos unge, friske mennesker dersom de tar store doser. Man kan få et hjerteinfarkt, eller hjertestans. Men selv om vi ikke har tall for dette, så er inntrykket at det- te ikke er spesielt vanlig. Sykehusene er ikke fulle av folk mer kokainutløst hjertestans. Vi ser ikke sånne typer skader hos unge mennesker så veldig ofte. Men kokainbelastning på hjertet kan også skape grunnlag for hjerteproblemer også senere i livet.

Det er heller ikke så mye som tyder på at kokain skaper langvarige, kognitive effekter.

KOKAIN I KOMBINASJON MED ANDRE STOFFER

Det er en del skadevirkninger som skyldes at man kombinerer kokain med andre stoffer.
Med kokain er du i stand til å drikke mer alkohol, med de konsekvenser det har. Alkohol og kokain kan kjemisk gå sammen og lage et nytt stoff som heter kokaetylen, og som er mer potent enn kokain selv, og kanskje kan være mer skadelig for hjertemuskulaturen. Ellers, hvis man kombinerer kokain med andre sentralstimulerende stoffer eller hallusinogener eller cannabis, så er det sannsynligvis en økt risiko for psykose og økt belastning på hjerte-karsystemet. Når det gjelder sentraldempen- de, så er det sannsynligvis ikke fullt så akutt pro- blematisk, men kokain varer veldig kort, så hvis du har tatt masse sentraldempende, og kokain plutselig går ut av systemet, så sitter du igjen med en masse sentraldempende, noe som kan føre til bevisstløshet og pustestans.

FORURENSNING

Og så kan det være en del problemer forårsaket av forurensninger som er tilsatt kokainen, selv om det er lite av det i det kokainet vi ser for øyeblikket. Men det kan være et stoff som heter fenacetin, et smertedempende og nedsettende stoff som brukes til dyr. Dette kan skade urinveier, og er forbundet med økt risiko for kreft og hjerte-karsykdom. Ko- kain kan også være tilsatt tetramisol, et avregistrert ormemiddel som kan påvirke beinmargen, slik at det reduserer antallet hvite blodceller og kan føre til livstruende infeksjoner.

SKADER SOM FØLGE AV ADMINISTRERING?

Ved sniffing av kokain kan det føre til neseblød- ning, man kan få luftveisinfeksjoner og hos en del kokainbrukere som bruker veldig mye, kan det i verste fall oppstå hull i neseskilleveggen, fordi blod- årene trekker seg sammen, vevet dør og dette hullet kan også grave seg ned i ganen. Det er ikke veldig vanlig, men det kan skje. Ved injeksjoner kan det oppstå infeksjoner f.eks. ved bruk av urene sprøyter. Ved røyking av kokain (crack) kan det oppstå brannskader i munn, svelg og øvre luftveier.

KOKAIN OG ANDRE FARLIGE STOFFER

Ved en vurdering av ulike rusmidlers farlighet, ut- arbeidet av en internasjonal ekspertgruppe, ser vi at alkohol er på topp, men at crack-kokain og kokain kommer ganske høyt opp. Men det er vanskelig å si hva dette egentlig betyr.
MDMA og ecstasy ligger f.eks. ganske langt nede på skalaen, men det er likevel farligere å ta en veldig høy dose ecstasy eller MDMA veldig ofte enn å ta en lav dose kokain en gang. Så her må man også huske på hvordan bruksmønsteret også påvirker.
En internasjonal oversikt over dødsfall av nar- kotika fra World Drug Report 2023 viser at det er få dødsfall direkte fra kokain.

MILJØKONSEKVENSER AV KOKAINPRODUKSJON

Kokainproduksjon er svært negativt for miljøet. Produksjon av ett kilo kokain (ca. 20 000 bruker- doser) skaper omtrent 600 kg. Co2-ekvivalenter (tilsvarende å kjøre en bensinbil ca. 2300 km), og skaper store sosioøkonomiske konsekvenser i lan- dene hvor det produseres.

Vi vet også at kokainproduksjonen skaper øde- leggelser av økosystemer i produsentlandene og kan bidra til tap av biologisk mangfold. Blant annet bidrar den til avskoging av tropisk regnskog og våtmark. I produksjonen brukes også store meng- der gjødsel pesticider og herbicider, som bidrar til forurensning av jordsmonn og vannveier.

SOSIOØKONOMISKE KONSEKVENSER AV KOKAINPRODUKSJON

• Kokainindustrien vedlikeholder og finansierer kartell, mafiavirksomhet og korrupsjon, samt menneskehandel og slaveri, illegal sexindustri, væpnet vold og terror.
• Lønnsomheten i kokainproduksjonen reduserer lokalbefolkningens insentiver og muligheter til legitimt arbeid.
• Arbeidet innebærer ofte elendige arbeidsvilkår og brudd på menneskerettighetene.
• Siden størstedelen av inntektene går til noen få personer i maktposisjoner, øker industrien den sosiale ulikheten i landet.
• Å bekjempe industrien koster myndighetene store summer.

Vi vet også at kokainproduksjonen skaper ødeleggelser av økosystemer i produsent- landene og kan bidra til tap av biologisk mangfold.