I hjernen har vi et belønningssenter som er koblet til aktiviteter som fra naturens side er ment å øke våre sjanser til å overleve, både som individer og som art.
Eksempler på slike aktiviteter er sex og spising, og andre aktiviteter som både er nyttige og samtidig framkaller behagsfølelse eller rusfølelse.
Her er noen av de innebygde stoffene som påvirker hjernens belønningssenter.
Dopamin
Stoffet dopamin er en signalsubstans (et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen) som dannes naturlig i hjernen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og spiller en rolle i forhold til avhengighet. Belønningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære. Dopamin utskilles i hjernen og er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet, i kraft av at det forsterker intensiteten av nerveimpulsene. Den generelle oppfatningen er at dopamin forbedrer handlinger med bakgrunn i sanseinntrykk eller avgjørelser som har utgangspunkt i vurderinger. Ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet.
Dataspill eller pengespill kan også øke hjernens mengde av dopamin. Stoffet er en slags naturlig stimulans som holder hjernen aktiv. Hvis vi får oppfylt våre behov, kvitterer hjernen med en følelse av ro og avslappet tilstand. Den biokjemiske sammenhengen er at dopamin blir frigjort, noe som igjen påvirker nervecellene i belønningssystemet til å gi en følelse av velbehag.
Serotonin
Serotonin er et vevshormom som også fungerer som signalsubstans i mange nervebaner, blant annet de som har å gjøre med sinnsstemning, velbefinnende, uro/angst, søvn/våkenhet, metthet og sultfornemmelse, smerteopplevelse, impulskontroll og enkelte indresekretoriske (endokrine) funksjoner i nervesystemet. Serotonin har evne til å stimulere humøret i positiv retning. Stoffet er involvert i hjernens humørskiftninger og frigjøres ved glede, lidenskap og muligens også ved seksuell lyst. Stoffet har også et visst avhengighetspotensiale. Det antas at for eksempel bruk av rusgiften ecstasy frigjør serotonin, som bidrar til at rus oppstår, men at mange tidligere ecstasy-brukere over tid mister noe av evnen til å produsere serotonin, og derfor blir depressive og nedfor. Serotoninfrigjøring gjennom normale, lystbetonte aktiviteter, uten inntak av ekstra kjemiske stoffer, vil imidlertid kunne bidra til en naturlig rus, uten fare for å skade serotoninproduksjonen i hjernen.
Endorfiner
Dette er naturlige, smertestillende stoffer som dannes i hjernen, og som frigjøres ved behov, for eksempel ved fysiske anstrengelser eller ved skader. Det kalles gjerne "kroppens eget morfin". Smerteopplevelsen minker når endorfiner bindes til egne reseptorer i hjernen.. Flere smertestillende stoffer som tilføres utenfra (f.eks. morfin), bindes til de samme reseptorene. Ved for eksempel jogging over lengre distanser eller spinning i helsestudio har mange gjort den erfaring at ulysten forsvinner, til fordel for en velværefølelse som henger sammen med og skriver seg fra den fysiske aktiviteten. Da er det endorfinene som frigjøres og binder seg til reseptorene sine.
Phenylethylamin (PEA)
Når man er forelsket produserer hjernen store mengder phenylethylamin (PEA), et sentralstimulerende stoff som bidrar til kjærlighetsrusen. Dette stoffet finnes også i små mengder i sjokolade. Stoffet har en kjemisk oppbygning som minner litt om opiater. En metode for å dempe sjokoladetrangen hos folk som har fått smaken på Phenylethylamin gjennom sjokoladespising, har vært å gi medikamenter som blokkerer de reseptorene dette stoffet i sjokoladen skulle ha virket på.
Anandamid og arachidonyl-glycerol
Dette er endogene stoffer (stoffer som kroppen selv produserer) og som prinsipielt har samme virkning som det rusframkallende stoffet i cannabis, THC. Disse stoffene virker på spesielle reseptorer i hjernen, og blir utkonkurrert dersom THC blir inntatt. I de siste årene er det også blitt klart at begge forbindelsene deltar i viktige reguleringsmekanismer i hjernen. Anandamid har fått navnet fra sanskrit der "ananda" betyr "lykketilstand", og kan ha bidratt til mange av de lykkerustilstandene vi mennesker opplever. Forbindelsen spiller også en rolle i forbindelse med smerte, depresjon, appetitt, hukommelse og fruktbarhet, og dette kaster også lys over enkelte cannabinoiders (stoff fra cannabisplanten) smertestillende effekt. Dessuten er det interessant å merke seg at begge disse naturlige rusframkallerne er kjemiske avledninger (derivater) av arachidonsyre, som jo også spiller en viktig rolle i virkningsmekanismen for aspirin
Adrenalin
Adrenalin er et naturlig oppstående stresshormon som dannes når sentralnervesystemet stimuleres. Adrenalin produseres naturlig i binyrene i kroppen, men kan også framstilles i laboratorier. Adrenalin tilhører katekolaminene, et utvalg stoffer som kan brukes av nervesystemet til enten å senke- eller øke hastigheten til forskjellige kroppsfunksjoner, eller til å få ulike muskler til å trekke seg sammen eller slappe av. Det kontrollerer funksjoner som hjerterytme, sammentrekning av pupillene og utskillelse av svette og spytt.
Adrenalin er kroppens aktivator, og utløses ved angst, trening eller redsel/frykt ; "fight or flight" reaksjonen. I tillegg til adrenalin, blir et annet nokså likt hormon , også utløst fra binyrene, noradrenalin. Disse to hormonene arbeider sammen for å prøve å få kroppen til å bli mer oppmerksom og klar når mer energi og "ekstase" trengs. Adrenalin bidrar til en god følelse når man for eksempel trener eller driver med ekstremsport, selv om det ikke akkurat kan kalles rusframkallende.
Kroppens naturlige rusproduksjon forstyrres av rusgifter
Produksjonen av mange av disse rusframkallende stoffene i kroppen kommer ofte ut av balanse eller blir forstyrret når vi tilfører kroppen eksterne rusframkallende stoffer, som alkohol, cannabis eller heroin. De virker giftig i forhold til kroppens naturlige rusproduksjon. Bl.a. derfor blir de kjemikalene som tilføres kroppen utenfra i rusframkallende hensikt, ofte kalt rusgifter.