Mange rusgifter, i sær blant de vi i vår kultur oppfatter som illegale, har sin opprinnelse i den tredje verden. Samtidig eksporterer vi vårt lovlige stoff – alkohol – i stor utstrekning til land som har mer enn store nok problemer fra før.

For et u-land innbærer alkoholomsetning kjærkomne statsinntekter, men rusgiftbruken innebærer sterke hindre for landenes utvikling. Av flere grunner:

  1. Mange av dem har ikke et regelverk, en politisk oppmerksomhet og et kunnskapsnivå i opinionen som beskytter mot bruken og skadene, slik vi i noen grad har. De har heller ikke regler som hindrer de mest vulgære reklameframstøt eller andre overgrep fra en sterk, internasjonal alkoholindustri,
  2. Få land i den trejde verden har ressurser til, på en human måte, å ta seg av de som blir ofre for rusgiftenes herjinger, det være seg rusgiftbrukerne selv, deres pårørende eller samfunnet rundt.
  3. Konsekvensene av bruken blir så mye større i slike sårbare samfunn. Tenk for eksempel hvilken «katastrofe» det er hvis landsbyens lærer eller regionens lege eller ingeniør faller fra på grunn av egne eller andres problemer med rusgifter.

I 2001 er FORUT 20 år. Det er bistandsorganisasjonen til IOGT, Juvente og IOGTs Juniorforbund. FORUT driver som, i likhet med mange andre, driver med samfunnsbasert bistandssamarbeid i seks land i Afrika og Asia. Men med sitt utspring, har FORUT også tatt sikte på å samle og distribuere spesiell kompetanse på rusgiftfeltet, både innad i det norske bistandsmiljøet og utad gjennom sine prosjekter i den tredje verden. Prosjektet «Local Action against Alcohol and Drugs» er det mest konkrete eksemplet på dette engasjementet. I de fleste av de seks samarbeidslandene er det definert innsats som relaterer seg til bruken og skadene av rusgiftbruk.

Derfor fant vi det nyttig å bruke en utgave av MOT RUSGIFT til å markere FORUTs 20-årsjubileum og til å løfte fram en del av den kunnskapen og de erfaringene organisasjonen sitter på. Vi tror vår samling av artikler gir innsikt i viktige deler av dette internasjonale problemet.

Det er helt nødvendig å forstå en del av de internasjonale aspektene for å kunne handle adekvat på et nasjonalt og lokalt nivå. Ikke minst er det grunn til å framheve behovet for solidaritet med den tredje verden også på dette feltet.

Eivind Jahren