Jonny Bäckström, leder for Trøndelagsprosjektet i Konfliktrådet, Trøndelag.
MÅLSETTING
Alle ungdommer som blir tatt og anmeldt for illegale rusmidler skal tilbys en ruskontrakt i stedet for en bot.
Det skal være samme praksis i ruskontraktsarbeidet uavhengig av hvor i fylket ungdommen er folkeregistrert eller oppholder seg.
DEN TVERRFAGLIGE RIGGEN – TVERRFAGLIG SAMHANDLING
Opplegget var at det skulle være samme rolle og ansvar i samtlige kommuner, politistasjoner, videregående skoler, påtalemyndigheten og konfliktrådet gjennom tverrfaglige og kommunale avtaler.
Det skulle være kontaktpersoner med ansvar for samtalene i alle kommunene, for rustesting i alle kommunene, for økonomi i alle kommunene.
Det skulle være et fast samarbeid med deltakelse både fra politi- og fra kommunerepresentanter både fra oppholds- og fra bostedskommune i et felles team. Testing skulle foregå på videregående skoler. I en del saker var det vanskelig å finne ansvarlig for gjennomføring av samtaler, der ungdommen var over ungdomsskolealder og ikke hadde kontakt med offentlig hjelpeapparat fra før. Dette gjaldt spesielt sakene i Trondheim.
I tillegg drøyde oppstart i de sakene der det var ungdom med omfattende oppfølgingsbehov, og allerede mange ulike instanser og tiltak inne når sak kom. Det var også noen få saker med uavklart omsorgssituasjon rundt ungdommen.
RUSTESTING
I alle kommuner ble det utviklet rutiner på hvem som rekvirerer og betaler for testing, når medisinske tester skal benyttes og når hurtigtester kan benyttes, samt hvem som utførte testingen. Det var rutiner på hvor hyppig testene skulle utføres, og hvor tilfeldige testene skulle gjennomføres.
Det ble opprettet ett testested i hver kommune, bl.a. for å forebygge juks. Hyppighet og tilfeldige tester. Opplæring og prosedyrer var utarbeidet ved St. Olavs hospital i Trondheim. Prøvene var hovedsakelig urintester, men det var også snakk om å innføre spytttester.
ØKONOMI
Kommunene betalte egenandelen til ungdommen opp til frikortgrensa ved medisinske tester. Kommunene betalte hurtigtestene i sin helhet. Avtale mellom politidistriktet og prosjektet for innkjøp av panel 12-tester. Bostedskommune hadde det økonomiske ansvaret for hver enkelt ungdom.
SAMTALENE
Det ble satt av tiltak for kompetanseheving innenfor hasjavvenning, kognitiv terapi, MI, relasjonskompetanse og antidoping for de som skulle ha samtalene. Kompetansehevingen ble gjennomført av KORUS, Uteseksjonen i Trondheim og Antidoping Norge.
Det ble også lagt vekt på å peke ut de personene som når inn til ungdommen, ellers hjelper ikke all verdens kompetanse. Samtalene ble i stor grad gjennomført av ruskonsultent eller helsesykepleier.
RESULTATENE
90 prosent av alle overføringene fra påtalemyndigheten resulterte i inngåtte ruskontrakter. 10 prosent ble sendt tilbake til påtalemyndigheten. Alle skyldtes flytting ut av Trøndelag.
Omfanget for prosjektet gjelder således 57 ungdommer i 2019 og 2020. 33 personer, 58 prosent av alle ungdommene som signerte på ruskontrakt fullførte uten brudd på vilkår eller nye lovbrudd.
9 prosent av alle ungdommene fullførte med muntlig advarsel. For disse 5 ungdommene kom reaksjonen grunnet brudd på kontrakten. 16 prosent av ungdommene (9 stk) fullførte med en eller flere gjennomførte bruddsamtaler. 83 prosent fullførte straffegjennomføringen i 2019 og 2020.
HVA MED DEM SOM IKKE FULLFØRTE
9 prosent av alle ungdommene ble returnert og sendt tilbake til påtalemyndigheten grunnet brudd på kontrakten og/eller nye lovbrudd. 3 av 5 ungdommer fikk ny straffegjennomføring (ungdomsoppfølging).
Dette er i tråd med prosjektets målsetning og det faktum at én instans skulle ha ansvar for alle ruskontraktene på alle trinn. Antakelsen var at det ville gjøre det lettere å sende ungdommene videre i trinnene, når koordineringen ligger fast hos samme instans. Av de 5 som ble bruddmeldt, betyr dette at 60 prosent av sakene ble overført til neste nivå som var ungdomsoppfølging.
Saken sendt tilbake til påtalemyndigheten grunnet trukket samtykke:
9 prosent av alle ungdommene (5 stk.) ble sendt tilbake til påtalemyndigheten grunnet at samtykket ble trukket. I 3 av disse 5 tilfellene, var årsaken at ungdommen hadde begått flere brudd, og at de ikke ønsket videre oppfølging.
I de 2 resterende sakene var ikke brudd årsaken, men ungdommenes ønske om å starte med «blanke ark» i forbindelse med overgang fra ungdomsskole til videregående skole.
MUNTLIG ADVARSEL
Det ble i hele prosjektperioden gitt 18 muntlige advarsler. Disse advarslene fordeler seg på 12 ungdommer, som tilsvarer 25 prosent. 15 prosent av alle ungdommene har fått både muntlig advarsel og har gjennomført en eller flere bruddsamtaler.
Som det kommer fram av tallene, ble de fleste gitt i 2019. Muntlig advarsel er det laveste nivå av konsekvenser vi gir for et brudd. Eksempler på årsaker til muntlig advarsel er forsentkomming til avtaler, eller avglemte timer (men hvor ungdommen varsler med en gang man husker at noe er glemt).
BRUDDSAMTALE
Det ble i prosjektperioden gjennomført 24 bruddsamtaler. Der muntlig advarsel ble gitt som reaksjon i betydelig større grad enn bruddsamtaler i 2019, så er bildet det motsatte i 2020. Antall bruddsamtaler er relativt stabilt i antall både i 2019 og 2020. De 24 samtalene er fordelt på 16 ungdommer, noe som betyr at 35 prosent av ungdommene har gjennomført en eller flere slike samtaler.
Eksempel på årsak til bruddsamtaler kan være positiv rustest, nye lovbrudd og avglemte timer (hvor ungdommen ikke har gitt beskjed om fravær og vi ikke hører noe om årsak til avglemmingen).
BRUDD PÅ PLANEN
5 ungdommer hadde brudd på planen knyttet til oppmøte, enten rustesting eller samtaler. 10 ungdommer hadde nye inntak av illegale rusmidler. 5 ungdommer hadde i tillegg positivt utslag ved oppstart, men de hadde ikke nye inntak i løpet av straffegjennomføringen, og regnes derfor ikke med blant de 13 ungdommene overfor, da dette ikke regnes som brudd.
For vurderinger og rutiner knyttet til positive verdier ved oppstart vises det til sluttrapporten som beskriver dette temaet inngående. 6 av ungdommene hadde både positive prøver og brudd på oppmøter.
TESTER GJENNOMFØRT
Gjennomsnitt 2019 – 15 tester pr. ungdom (30 ungdommer). Gjennomsnitt de som ble påvirket av corona – 11 tester pr. ungdom (9 ungdommer). Gjennomsnitt 2020 – 16 tester pr. ungdom (27 ungdommer). Totalt 16 tester i hele prosjektet. Dette gjennomsnittet tilsvarer en rustest hver 14. dag.
Dette er helt i tråd med prosjektets målsetning om at rustestene skulle tas hyppig nok til at man kunne avsløre nye inntak på medisinsk grunnlag, og til at ungdommen tilfredsstilte kravene i vandelsvurderingen til forvaltningsenheten hos politiet.
Her er nettopp anbefalingen fra St. Olavs hospial og Trøndelag politidistrikt rustesting hver 14. dag i snitt. Samtidig skal det ikke gjøres oftere enn nødvendig, fordi dette er et inngripende tiltak for ungdommen.
DAGER FRA MOTTAK TILIVERKSATT KONTRAKT
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra mottatt sak til iverksatt sak i 2019, var 53 dager. Dette til tross for at saksbehandlingstiden for 17 prosent av ungdommene ble på 72 dager grunnet Covid-19 (5 ungdommer).
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2020, var 60 dager. Dette skyldes i all hovedsak at 62 prosent av ungdommene fikk forsinkelser grunnet Covid-19 (13 ungdommer). For disse var saksbehandlingstiden 85 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid totalt ble 56 dager.
38 prosent av ungdommene ble forsinket i oppstart grunnet Covid-19 relaterte årsaker, som oftest at vi ikke kunne starte opp rustesting grunnet nedstenging eller at helsepersonell ble bedt om å prioritere Covid-19 relatert testing (18 ungdommer).
ANTALL DOKUMENT FØRSIGNERT RUSKONTRAKT
Antall dokumenter som ble sendt ut fra saken ble mottatt før ruskontrakten ble signert, lå stabilt på mellom 18 og 19, i saksbehandlingssystemet elements. Tallene er hentet ut for å si noe om at det er et viktig koordineringsbehov som også er til dels omfattende selv om det kun handler om to tiltak, rustesting og russamtaler.
Prosjektet har særlig ønsket å involvere to instanser eller faggrupper i en sterkere grad enn tidligere. Den ene er fastlegene og den andre er de videregående skolen. Dette for å sikre bedre kvalitet og vurdering av rustestene (fastleger), samt sørge for at det stedet hvor ungdommene faktisk oppholder seg mest på dagtid, blir involvert i større grad i arbeidet (videregående skoler).
Dette har generert en god del forarbeid, fordi dette er grupper som tidligere har vært delvis fraværende i dette arbeidet. Siden kontraktene har vært spredd i hele Trøndelag, betyr dette at de samme forberedelser har måtte blitt utført, når det er nye steder og fastleger inne i bildet.
Også koordinering mellom oppholdskommune og hjemkommune, politikontakter og videregående skoler, har generert en del forarbeid.
SAMTALEANSVARLIGE
74 prosent av samtalene ble gjennomført av kommunene. 19 prosent av samtalene ble gjennomført av videregående skoler. 7 prosent av samtalene ble gjennomført av BUP. Politiet gjennomførte ingen samtaler i dette prosjektet, bortsatt fra deltakelse i bruddsamtaler.
I en del saker var det vanskelig å finne ansvarlig for gjennomføring av samtaler, der ungdommen var over ungdomsskolealder og ikke har kontakt med offentlig hjelpeapparat fra før. Dette gjaldt spesielt sakene i Trondheim.
UNGDOMMENS EGEN EVALUERING
83 prosent av alle ungdommene som signerte ruskontrakt svarte på evalueringsskjemaet. Det er verdt å merke seg at resterende 17 prosent representerere som trakk samtykket og/eller ble bruddmeldt og saken sendt i retur. Disse svarte ikke på evalueringsskjemaet. Tallene nedenfor er derfor fra de 47 ungdommene som besvarte spørsmålene om evaluering.
Vil du vurdere ruskontrakt som et nyttig tiltak for å forebygge rusbruk blant ungdom?
81 prosent av ungdommene mener ruskontrakt har vært et nyttig tiltak.
Det er 5 svar som går igjen for de som mener dette har vært et godt tiltak:
- Hjelp og motivasjon til å avstå fra bruk gjennom samtalene. Her hjelpes det til med årsakene til rusbruken.
- Hjelp og motivasjon til å avstå fra bruk gjennom å vise til at man er på «pissings» når man møter venner i sosiale settinger. Dette blir i stor grad respektert.
- Vil gjenopprette tilliten overfor foreldre og søsken, og det gjøres gjennom å vise rene prøver over tid.
- Få startet med rustester for å vise rene prøver med tanke på at dette kan være en fordel ved oppkjøring til førerkort.
- Vandel. De som allerede har bestemt seg og som ikke får nye inntak, får dette som hovedregel ikke registrert på vandel, i motsetning til forelegget.
9 prosent mener ruskontraktene ikke har vært et nyttig tiltak.
Det er 3 grunner som oppgis som årsak til dette, og flere av ungdommene oppgir flere av følgende grunner:
- Misvisende eller ulike opplysninger med henblikk på førerkort og utsettelse av oppkjøring (3 ungdommer).
- Misfornøyd med å bli testet og hvordan testingen foregikk (2 ungdommer).
- Tvunget til å snakke med voksenpersoner via samtalene (1 ungdom).
10 prosent er nøytrale eller ser både positive og negative sider ved ruskontrakten.
Hvis du ikke hadde inngått ruskontrakt, hadde du fortsatt å ruse deg på illegale stoffer?
47 prosent av ungdommene oppgir at de ville fortssatt å ruse seg dersom de ikke hadde blitt tatt og inngått en ruskontrakt. 34 prosent av ungdommene sier de ikke ville fortsatt, selv om de ikke hadde inngått ruskontrakt. Mange av disse ungdommene opplyser i evalueringen at det å bli tatt av politiet, var nok til å de bestemte seg for å slutte.
Noen oppgir også hensynet til sin nærmeste familie. 19 prosent synes det er vanskelig å ta stilling til spørsmålet, fordi de ikke vet med sikkerhet hva de ville gjort. De som er usikker, men som heller mer mot nei eller mot ja, er plassert i gruppen som er nøytral/usikker.
Ville du takket ja til ruskontrakt om det var frivillig og ikke en straffereaksjon?
21 prosent av ungdommene opplyser at de ville takket ja til en ruskontrakt hvis den var frivillig. Av de som ville takket ja til en frivillig kontrakt, var den desidert største andelen sin forklaring at dette skyldtes at de allerede hadde bestemt seg for å kutte ut rusbruken.
I 2020 var andelen som ville takket ja helt nede i 10 prosent. 64 prosent av ungdommene har svart at de ville takket nei dersom ruskontrakten var frivillig. 15 prosent har ingen spesiell mening eller er usikker.
Ønsker du videre oppfølging?
32 prosent av alle ungdommene ønsket og fikk videre oppfølging av hjelpeapparatet. For flesteparten av de som takket nei, oppga de at det var betryggende at de kunne ringe eller kontakte hje peapparatet dersom de fikk behov for dette.
Noen av de som takket nei, avtalte også om at de skulle bli kontaktet av hjelpeapparatet etter en viss tid.
PROSJEKTETS RELEVANS FOR ARBEID I RÅDGIVENDE ENHETER
c95 prosent av alle sakene kom i utgangspunktet med 6 måneders gjennomføringstid. Dette var i tråd med styringsgruppas anbefalinger, som ønsket en så lav gjennomføringstid som mulig, dels grunnet forholdsmessighet, men også slik at det var mulig å reagere med forlengelse, ved håndtering av brudd.
De resterende 5 prosent hadde alle gjennomføringsvvxtid på 9 måneder. 6 prosent av alle sakene med gjennomføringstid 6 måneder, ble forlenget på bakgrunn av brudd (nye lovbrudd). Hvis rådgivende enheter etter den nye ordningen skal bli operative, må man for det første få til et gjennomgående samarbeid med politiet.
70 prosent av ungdommene gikk på videregående skole da ruskontrakten ble inngått. Av disse 70 prosentene, er det en jevn fordeling mellom 16 åringer og 17 åringer. 20 prosent av ungdommene gikk på ungdomsskolen da ruskontrakt ble inngått.
Tallene viser at prosjektet kommer tidlig inn i disse sakene. Det er mange ungdommer som går på ungdomsskolen eller første året på videregående.
Det har også vært en del saker hvor ungdommen har hatt gjennomføring i overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Her har det vært viktig med godt koordineringsarbeid, for å sikre god informasjonsflyt og ivareta overgangen.
6 prosent av ungdommene var ikke i skole- eller arbeidsflyt ved inngangen til ruskontrakten.
Ved utgangen var alle disse sysselsatt eller hadde begynt på skole igjen. Viktig koordineringsarbeid her var å sikre deltakelse fra skolenes elevtjeneste og NAV, for å sikre et dagtilbud med sikte på å starte opp skolegang igjen.