Blindforsøk har vist at de fleste mennesker ikke merker om de er påvirket eller ikke ved et slikt promillenivå. Alkoholbruk blant ungdom har helt andre funksjoner enn å oppnå en slik umerkelig promille. Den er del av et overgangsrituale, del av et ungdomsopprør, del av en sosialisering inn i den alkoholkultur som gir alkoholbrukeren frikort til å si og gjøre ting som ellers ikke vil være akseptert, eller som han/hun ikke ville tørre i upåvirket tilstand. Alkoholkulturen gir den alkoholbrukende gruppen en felles "time-out", ved å forklare inntrufne hendelser som alkoholforårsakede, og ikke noe som aktørene fullt og helt behøver å stå inne for, "Jeg var jo full". Dette er funksjoner ved alkoholbruken som det kan være vel verdt å ta opp i forebyggende sammenheng. En avsløring av de kulturelt innlærte normer, forventninger, holdninger og effekter som knytter seg til alkoholbruk vil frata alkoholen mye av dens magi og tiltrekningskraft i ungdomsmiljøer.
En avsløring av den majoritetsmisforståelse som gir de unge inntrykk av at alle andre drikker mer enn dem selv, har i seg selv vist seg ved amerikanske forebyggingsprogrammer å være i stand til å redusere alkoholforbruket blant skoleelever. Disse elementene kunne være en del av et forebyggingsprogram overfor ungdom. Men det ville samtidig bidra til å avsløre hyggeritualene rundt alkoholen i voksengenerasjonen. Og det ville sannsynligvis oppleves som et tap for noen, men for de fleste ikke uoverstigelig, dersom man samtidig visste at man kunne bidra til en mindre farefull alkoholpraksis i ungdomsmiljøene.
Noen foreldre tror de skal lære barna sine gode alkoholvaner ved å gi dem alkohol hjemme, og holde kontrollen med hva de unge drikker når de er ute, ved å sende med dem den alkoholen de mener det er forsvarlig å drikke på en kveld. Men forskning viser at de ungdommer som får alkohol hjemme, drikker mer ute enn de ungdommer som ikke får det. Og de som sender med barna alkohol, har seg selv å takke dersom barna kommer fulle hjem.
Man trenger ikke å drikke med barna for å snakke med barna om alkohol. Foreldrene behøver ikke å være avholds for å understreke at det er stor forskjell på ungdom og voksne når det gjelder alkohol. Det er derfor alkoholloven setter en grense på 18 år for å kjøpe så mye som en lettøl i butikken.
For de fleste voksne er alkohol ingen livsnødvendighet. Man drikker når og fordi andre drikker og fordi alkoholkulturen tilsier at alkohol "hører med" ved visse anledninger. Dersom man får en klar forståelse for at utsettelse av alkoholdebuten er den beste målsettingen, vil det ikke oppleves som noe stort savn for foreldre å la være å drikke med barna/tenåringene og prøve å holde en alkoholfri sone rundt barnas oppvekst og tenåringsår. Lykkes man i å utsette alkoholdebuten i to-tre år, viser forskning at man samtidig har redusert det alkoholforbruksnivå som en ungdom kommer opp på senere. Man kan sannsynligvis også redusere en del av den gateway-funksjon alkoholen har i forhold til narkotiske stoffer, og som forskning viser har spesielt stor betydning ved tidlig alkoholdebut.
En ansvarsmobilisering, hvor foreldre prøver å sette felles grenser mot ungdommens alkoholbruk, vil være forebygging. Lykkepromille-tenkningen har ingen sjanser til å begrense ungdoms alkoholbruk, og må således kunne betegnes som antiforebygging.
Knut T. Reinås
Leder i Forbundet Mot Rusgift