Merete Vevelstad er overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi, og jobber som rettstoksikolog ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. Her forteller hun litt om virkninger og farlighet av lystgass som rusmiddel.

 

RUSBRUK AV LYSTGASS

Lystgass (N2O, dinitrogenoksid) er et bedøvel- sesmiddel som populært kalles «lattergass». Ved medisinsk bruk inhaleres gassen sammen med 50 prosent oksygen, for å unngå farlig oksygenmangel. Ved rusbruk inhaleres imidlertid lystgass i ren form, og fortrenger oksygenet i luften og blodet, noe som er svært skadelig for hjernen og nerve- systemet. Det er derfor viktig at ungdom har kunn- skap om lystgass, slik at de kan ta vare på hjernen og helsen sin dersom de skulle velge å eksperimentere med dette bedøvelsesmidlet.

Ved medisinsk bruk inhaleres gassen sammen med 50 prosent oksygen, for å unngå farlig oksygenmangel.

AKUTTE VIRKNINGER

Innpusting av lystgass gir raskt en lett smertestillende og beroligende virkning av kort varighet. Siden lystgass også gir en kortvarig ruseffekt (eufori), og kan kjøpes lovlig i Norge, brukes gassen i visse ungdomsmiljø også som rusmiddel og partydrug. Gassen inhaleres da som 100 prosent ren lystgass. Innpusting av ren lystgass har stort skadepotensiale, både akutt og kronisk. Etter ett innpust av ren lystgass vil lungeluften være uten oksygen.

Ved rusbruk inhaleres lystgass i ren form, og fortrenger oksygenet i luften og blodet. Det er svært skadelig for hjernen og nervesystemet.

Dermed vil blodet som straks etterpå pumpes fra lungene til hjernen også være tømt for oksygen. Dette sirkulerende blodet vil derfor tappe oksygen ut fra hjernecellene, i stedet for å avgi oksygen til hjernecellene.

Du blir altså «litt kvalt» av oksygenmangel, og dette kan hjernen tåle over veldig kort tid, men ikke ved tette repeterte inntak, eller ved jevnlig bruk.

Hjernen, nervesystemet og hjertet er svært sårbart for oksygenmangel.

Det er derfor helt avgjørende for helse og sikkerhet at dersom man velger å eksperimentere med lystgass, så sørger man for å hyppig puste inn luft med normalt oksygeninnhold, og helst begrense seg til én ballong, og at man har edru hjelpere rundt seg.

Farligheten av lystgass øker ved inhalasjon av ren lystgass flere ganger etter hverandre, ved inhalasjon direkte fra gassylinder, ved inhalasjon med maske, eller i et lite lukket rom (eksempelvis bil).

Å puste inn ren lystgass er altså som om du brått befinner deg på toppen av Mount Everest uten oksygenflaske. På Mount Everest er det livstruende lavt oksygentrykk, i forhold til luften vi puster inn til hverdags som inneholder 21 prosent oksygen.

BRUKSMÅTER

Fra dispenserpatroner med lystgass (krempatroner), som fås kjøpt blant annet hos jernvarehandlere eller på nett, trykkes gassen ut og slippes gjerne over i en ballong («partyballong») som man inhalerer fra. Dette gir typisk 1–5 minutters rus.

SKADE PÅ HJERNEN OG NERVESYSTEMET

Inhalasjon av 100 prosent lystgass er svært skadelig for hjernen og kan gi livstruende oksygenmangel og kvelning. De fleste brukere inhalerer små mengder lystgass en sjelden gang, kanskje 1–3 ballonger i løpet av en kveld. Siden ruseffekten er så kortvarig, kan enkelte personer imidlertid føle seg fristet til repete- rende inhalasjoner, og dermed økt skadelighet, der- som en ikke er klar over at den ledsagende oksygen- mangelen vil skade hjernen og nervesystemet.

AKUTTE BIVIRKNINGER

Vanlige bivirkninger etter små inntak av lystgass er hallusinasjoner, svimmelhet, forvirring, hodepine, prikkende sensasjoner og kvalme eller oppkast. Noen av disse virkningene skyldes oksygenmangel.

Vanligvis forsvinner bivirkningene kort tid etter avsluttet inntak, men svimmelhet og generell ferdighetssvekkelse kan fortsette i cirka 30 minutter. Slitenhet og uro kan vedvare opptil 1 time etter bruk.

Andre skadevirkninger av lystgass er lungeskader og frostskader i ansikt og luftveier, typisk forårsaket av store gassbeholdere. Lystgassen som kommer ut av beholderne er frosset (minus 40–50 grader Celsius), og kan i løpet av sekunder brenne nese, lepper, stemmebånd og munn-/lungeslimhinne uten at brukeren oppfatter smertene.

Dispenserpatroner med lystgass (krempatroner), fås kjøpt blant annet hos jernvarehandlere eller på nett. Bruk av lystgass er forbundet med økt risiko for fall og ulykker.

Alvorlige skader forekommer både ved korttids- og langtidsbruk. Det er rapportert om flere dødsfall ved bruk av lystgass som rusmiddel. Dødsfall skyl- des vanligvis oksygenmangel.

KRONISKE BIVIRKNINGER

Repeterende, langvarig og overdreven bruk av lystgass gir mange små episoder med oksygenmangel, som til sammen kan forårsake skader i hjerne, nervesystem, benmarg og hjerte.

Dette kan arte seg som nummenhet, gangvansker, problemer med konsentrasjon og innlæring/ hukommelse, evne til å ta beslutninger, og hjertesykdom.

Mangel på vitamin B12 anses som hovedårsak til skader i nervesystem. Rask behandling er viktig, for å unngå langvarige og i verste fall varige skader.

Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål rapporterer at de nå ser flere tilfeller av gangvansker eller lammelser etter omfattende og langvarig bruk av lystgass.

Andre skadevirkninger av lystgass er lungeskader og  
frostskader i ansikt og luftveier, typisk forårsaket av store gassbeholdere.

TILGJENGELIGHET OG UTBREDELSE

Både i Norge og mange andre land er lystgass lett tilgjengelig, forholdsvis billig, selges lovlig uten aldersgrense, gjerne med mulighet for fruktsmak, og er enkelt å bruke.

Det reklameres for salg på sosiale medier, og selges alt fra små 8-grams patroner til store lystgass-sylindere på opptil 2–15 kilo på Internett.

Via flere nettsider kan man få levering av gass og tilbehør på døra samme dag. Det er ulovlig å selge lystgass for rusformål, siden gassen da vil regnes som et legemiddel, men selve bruken regnes ikke som ulovlig.

Omfanget av misbruk av lystgass synes økende både i Norge og nærliggende land, men siden lystgass er utfordrende å påvise i blod har vi ikke sikre tall på forekomst.

I Danmark har man nylig satt 18-års aldersgrense for kjøp av lystgass.

Det er grunn til å tro at de senere års tilgjengelighet av store sylindere med lystgass, og annonsering og salg i sosiale medier, er medvirkende årsaker til økningen i bruk av lystgass for rusformål og rapporterte skadetilfeller.

Siden cirka 2010 er det rapportert om økende rusbruk av lystgass i flere europeiske land, gjerne blant uerfarne tenåringer, og økt forekomst av forgiftninger og langtidsskader. I England og Wales er lystgass det nest-mest brukte rusmidlet etter cannabis de fire siste årene, i aldersgruppen 16–24 år.

LYSTGASS OG BILKJØRING

Bruk av lystgass gir trafikkfarlig påvirkning, og man skal derfor ikke kjøre eller sykle før virkningen har forsvunnet helt. Enkelte europeiske land melder om eksplosiv økning i bruk av lystgass ved bilkjøring, og om økt forekomst av lystgass-relaterte trafikkulykker.

LITTERATUR

Faktaark OUS: Lystgass (dinitrogenoksid)  
- Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

Ekspertsykehuset OUS: Rus med lystgass – som å være på Mount Everest uten oksygenflaske – Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

FHI-rapport 2023: oppdraglystgass.pdf (fhi.no)

EMCDDA-rapport: Recreational use of nitrous oxide:  
a growing concern for Europe. European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction; Publications Office of the European Union L; 2022

En mann i 20-årene med svakhet og nummenhet i beina. Hermansen M, Kleggetveit IP, Chawla M. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 2023