Han frykter at medikaliseringen av rusfeltet kan komme i veien for andre former for forebyggings- og behandlingstilbud. Riise er medisinsk fagsjef i NHO, men har nå permisjon for å tjenestegjøre ved Glitreklinikken. Han er også leder av Rusmiddelutvalget i Den norske Lægeforening.
De helsefaglige utfordringene på rusgiftfeltet er i dag store. Rusproblemene i samfunnet tiltar og mye fokus har vært rettet mot rnedikamentassistert behandling (metadon/Subutex). Ofte får en i debatten inntrykk av at svaret på de mange uløste oppgaver ligger i å utbvgge et metadon-tilbud for flest mulig utover hele landet. Det er all grunn til å advare mot en slik behandlingsoptimisme. For enkelte vil metadon eller Subutex-behandling gi et bedre liy, men fortsatt er et bredt engasjement i det forebyggende rusgiftarbeid, med en sterk frivillig innsats, det viktigste. Behandlingstilbud vil aldri kunne klare å løse rusproblemene i samfunnet hvis vi ikke makter å mobilisere til innsats.
Liberalisme - økt aksept
Andelen ungdom i alderen 15-20 år som oppgir å ha brukt narkotika noen gang og/eller en eller flere ganger i løpet av de siste 6 måneder har blitt doblet i løpet av 1990-tallet. Samfunnsutviklingen har gått fra et restriktivt til et mer liberalistisk syn på rusgifter. Vi opplever en økning av narkotikabruk (og da særlig amfetamin og kokain) blant såkalt vellykket ungdom. I enkelte miljøer brukes narkotika til rekreasjon, og anses som et status symbol på at man er upåvirket av det som framstilles som farlig. Det gir anseelse i flere ungdomsmiljøer
I samfunnet må vi alle være med på å ta et løft. Det er nå på tide å gi mer anerkjennelse og støtte til det primæforebyggende rusgiftarbeid som bør skje i hele samfunnet. Her er innsatsen i hjemmene, skolene, frivillige organisasjoner, arbeidsliv og idretten viktig. I en tid med økende aksept i mange miljøer for bruk av narkotika, er det trist å notere at det frivillige rusgiftarbeidet er blitt svekket på 1990-tallet.
Å forebygge rusproblemer ved å overlate mesteparten av ansvaret til profesjonelle miljøer kan gi et feilslått fokus. Alkohol- og narkotikabruk må ses på som en helhet. I miljøer hvor det er stor grad av aksept for alkoholbruk vet vi at det skjer mer eksperimentering med narkotika. Økt eksperimentering med narkotika til nye grupper, innpass for narkotika (ecstasy) i mange ungdomsmiljøer og legalisering av narkotikabruk representerer en ny trend. På samme tid er kjønnsforskjellene mellom gutter og jenter utvisket, jenter bruker rusgifter på samme måte som gutter. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) viste nylig at 23 prosent av 10. klassingene hadde prøvd narkotika en eller annen gang.
Omfattende tilleggsbruk
Medikamentassistert behandling kan aldri bli noe annet enn et hjelpetiltak i forhold til de som har et alvorlig rusproblem. I dag har noe over 1000 personer blitt tatt inn til medikamentassistert rehabilitering i Norge. Hovedregelen er at en skal ha et stoffproblem som har vart i 10 år, og alderskriteriet for inntak i behandlingsprogrammene er 25 år. Metadon- eller Subutexbehandling vil kun hjelpe i forhold til opiater (heroin). Mange av de som er med i de medikamentassisterte behandlingsprogrammene har et omfattende tilleggsbruk av andre rusgifter. Av de som har fått metadon bruker mange (over 50 prosent) benzodiazepiner (Valium, Vival og Stesolid) og amfetamin. Tilsvarende for de deltar i Subutexprogrammer omfatter tilleggsbruken cannabis og amfetamin. Videre vet vi at mange av de som får metadon eller Subutex bruker mer alkohol enn før. Medikamentassistert behandling reiser derfor mange spørsmål i forhold til det å kunne klare å leve et liv uten bruk av rusgifter. Rusgiftene vil fortsatt "styre" livet selv om Subutex eller metadon kan hjelpe til å forhindre tilbakefall til heroin. Omfattende blandingsbruk preger derfor i dag de som står på slik behandling.
Livsvarig behandling
Stort sett vil de fleste som stopper sin heroinbruk ved hjelp av metadon fortsette med metadon resten av livet. Å avgjøre hvem som skal få et slikt behandlingstilbud blir derfor meget viktig. Kan et slikt hjelpetilbud stå veien for andre tiltak, som kan bidra til et stoff-fritt liv? I en svensk undersøkelse klarte 25 av 50 å slutte med metadon, men mange trengte flere forsøk på komme seg ut av den avhengighet man hadde opparbeidet, I Frankrike har over 60.000 personer utviklet et avhengighetsforhold til Subutex. Når medikamentassistert behandling skal vurderes er det viktig å erkjenne at behandlingsopplegget kan ha uheldige konsekvenser. I tillegg kan slik behandling bety en medikaliserirg av det forebyggende arbeidet, som på sikt kan svekke det frivillige rusgiftarbeidet. Vi må aldri komme dit at medikamentassistert behandling blir første- eller andrevalget, da har vi mistet mye på veien.
Når dette er sagt er det også riktig å understreke at behandlingen gir mange av de som er heroinavhengige et bedre liv. Dødeligheten reduseres blant de som tidligere har misbrukt heroin, kriminaliteten går ned og flere rapporterer om bedre psykisk helse.
Veien videre
Rusingen blir mindre fremtredende hos de som er inne i et metadon- eller Subutexprogram. Derfor blir det ofte et sterkt krav om å komme i gang med behandling. Ofte har jeg møtt foreldre til ungdom med store rusproblemer som fast og bestemt tror at metadon representerer et hjelpemiddel som kan løse problemene. Lettvinte Iøsninger finnes sjelden, og heller ikke på dette feltet. I den offentlige debatt er det viktig å understreke dette. Det er bekymringsfullt med andre andre rusgifter (enn heroin). Medikamentassistert behandling kan aldri bli noe annet enn et lite supplement i rehabiliteringen av rusgiftavhengige. Det er behov for en grundig medisinsk vurdering i forkant om et slikt behandlingstilbud er det rette. Substitusjonsbehandling må fortsatt vaere en medisinsk oppgave som trenger rusfaglig spesialkompetanse.
Medikalisering av rusgiftfeltet betyr ikke nødvendigvis noe framskritt, hvis myndighetene ikke klarer å gi status og økonornisk gode rammer til annet forebyggende arbeid. I prioriteringen av økonomiske ressurser vil ofte konkrete hjelpetiltak (som metadonprogrammer mv.) bli prioritert, hvis den fragmentariske tilnærming vinner fram. I den videre utforming av rusgiftpolitikken påhviler det sosialminister Guri Ingebrigtsen stort ansvar for å kunne trekke helthetlige konklusjoner i forhold til primær, sekundær og tertiær-forebygging.