Forskning pågår fortsatt. Den svenske sykepleieren og forfatteren, Pelle Olsson har studert dette med utgangspunkt i forskningslitteraturen, og har nå skrevet en liten bok, hvor han gjennomgår både historikken og politikken bak utviklingen så langt. Han gjennomgår forskningen bak de viktigste områdene hvor marihuana blir
hevdet å ha en positiv virkning.
Olsson beskriver at cannabis forekom som medisin i mange land fram til midten av 1950-tallet, men at cannabis ble tatt inn i FNs narkotikakonvensjon som forbudt stoff fra 1961, først og fremst på bakgrunn av påtrykk fra stater i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Men det ble også skrevet inn i konvensjonen at stoffet kunne brukes til medisinske og vitenskapelige formål.
Forfatteren har også en kortfattet beskrivelse av hvordan den vitenskapelige utforskningen av cannabis’ virkninger på hjernen og menneskekroppen førte til oppdagelsen av det endocannabinoide systemet i hjernen, hvordan syntetiseringen av de to viktigste stoffene i cannabis, THC og CBD har medført utvikling av medikamenter med ett eller begge disse stoffene som ingrediens. Forskningen førte også til utvikling av syntetiske stoffer, som ikke hadde cannabis som basis, men som har tilsvarende eller sterkere virking, som f.eks. «Spice». Olsson peker også på at cannabis ikke er godkjent som legemiddel i noe land, men at folkeavstemninger i flere stater i f.eks. USA har godkjent marihuana til medisinsk bruk, uten at noen legemiddelmyndighet har akseptert dette.
Medisinsk marihuana
Boken omtaler også hvordan debatten om medisinsk marihuana utviklet seg i USA fra 1970-tallet. For å begynne med var tilhengerne en gruppe idealister, med forankring i bl.a. hippiebevegelsen. I dette omlandet ble også National Organization for the Reform of Marijuana Laws, NORML startet i 1970, deres leder, Keith Stroup uttalte i 1979: «Vi skal bruke medisinsk marihuana som en avledningsmanøver for å gi marihuana et godt rykte». Men etter en stund erkjente flere cannabistilhengere at idealisme og frivillig innsats ikke var nok til snu opinionen, og dermed kom mer profesjonelle krefter inn på scenen.
En hovedperson var Ethan Nadelman, professor i politikk og offentlig administrasjon ved Princeton universitetet. Han fikk med seg milliardæren Georg Soros, som sponsor, og senere også andre milliardærer som Peter Lewis, John Sperling og George Zimmer, og hans organisasjon, Drug Policy Alliance ble fra år 2000 den rikeste og mest innflytelsesrike legaliseringsorganisasjonen. De utviklet en strategi med folkeavstemninger i seks delstater, for på den måten å omgå de medisinske godkjenningsformalitetene for nye legemidler, og valgte ut Alaska, Oregon, Washington, Maine, Nevada og Colorado, og i løpet av noen få år fikk man gjennomslag i samtlige.
Internasjonal forskningslsitteratur
Olsson beskriver en del av anvendelsesområdene, og risikoen knyttet til bruk. Han gjennomgår de ulike forskningsrapportene om cannabis’ virkninger og medisinsk marihuana som er kommet de siste årene. Han gjennomgår rapporter fra Harold Kalant og Amy Porath Waller fra Canada, Roland J. Lamarine fra California State University, Nora Volkows rapport fra 2014, WHOs rapport fra 2015, og rapporter fra Penny Whiting (UK) og fra Det amerikanske vitenskapsakademiet.
På bakgrunn av dette ser han på sykdomstilstander som Multippel Sklerose, Epilepsi, Posttraumatisk Stress, Smerter, Uvelfølelse og kramper, anoreksi, grønn stær, søvnproblemer, tilstander som hevdes å kunne lindres/bedres med marihuana.
Medisinsk marihuana i Vesten
Til slutt i boken gjennomgår Olsson hvilken praksis de enkelte land har når det gjelder medisinsk marihuana. Vi slår spent opp på Norge, og finner: «Sativex er godkjent legemiddel. (Sativex er en munnspray – utviklet på grunnlag av cannabis. Min merknad). Dessuten kan norske pasienter få cannabis som medisin etter godkjenning fra både Legemiddelverket og Helsedirektoratet. Men bare spesialister på sykehus kan gjøre en slik ansøkning. Hittil (november 2016) har bare en pasient fått en slik tillatelse».
Boken er godt forsynt med kilder og referanser hele veien, noe som gjør den til en nyttig oppslagsbok.
Anmeldt av Knut T. Reinås
Pelle Olsson, sykepleier og forfatter, har gjennomgått litteraturen om medisinsk marihuana.
De utviklet en strategi med folkeavstemninger i seks delstater, for på den måten å omgå de medisinske godkjenningsformalitetene for nye legemidler, og valgte ut Alaska, Oregon, Washington, Maine, Nevada og Colorado, og i løpet av noen få år fikk man gjennomslag i samtlige.
Pelle Olsson:
«Cannabis som medicin
Historia – Politik – Forskning»
Fri Förlag
Stockholm november 2017.
56 sider