Hva er Jentesnakk
Jentesnakk er et praktisk verktøy som er ment som et hjelpe- og virkemiddel for å igangsette og organisere arbeidet med grupper blant jenter. Det teoretisk bakgrunnsmaterialet ble utarbeidet igjennom en semesteroppgave til studiet Videreutdanning i rus-forebyggende arbeid ved Høgskolen i Narvik. Grunnen til at temaet ble valgt var at begge hadde erfaring med denne typen arbeid fra henholdsvis utekontakt og ungdomsklubb på 90-tallet.
Jentesnakk-metoden skal gjøre det enklere å igangsette grupper som forebyggingstiltak.
Et pedagogisk verktøy
Håndboken er ment som et verktøy for lærere, barnevernpedagoger, sosionomer, fritidsklubbansatte, feltarbeidere, helsepersonell, rådgivere og andre som ønsker å bruke samtalegrupper som metode i det rusgiftforebyggende arbeidet. Håndboken har både som mål å gi praktiske tips og råd i forhold til etablering av nye prosjekt, og til selve gjennomføringen av jentegruppetreffene.
Metoden egner seg til tverrfaglig samarbeid og skal være lite ressursmessig krevende. Jenter i alderen 11 - 19 år har vært deltakere i ulike jentegrupper. Gjennom Norske kvinners sanitetsforening, med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet blir Jentesnakk nå grundig evaluert. Det er etablert åtte grupper (fire kommuner) gjennom prosjektet «Mer jentesnakk?». Erfaringene som kommer fram gjennom evalueringen, blir tatt hensyn til når håndboken skal revideres.
Hvorfor jentegrupper?
Det finnes mange ulike grunner til å mene at velorganiserte samtalegrupper, som metoden Jentesnakk, er godt forebyggende arbeid. Noen av disse er:
- Det kan være grunn til å bekymre seg over yngre kvinners drikkevaner. (Duckert, 2003)
- Tidligere drakk jentene sjeldnere alkohol enn guttene, men senere er denne situasjonen endret seg. Jentene drikker fortsatt mindre enn guttene, men nå drikker jenter og gutter omtrent like hyppig. (SIRUS 2006)
- Tenåringsjenter anno 2002, kommer oftere enn jentene i forrige generasjon i kontakt med politiet når de bryter loven. (Pape & Falck, 2003)
- I følge Sosial- og helsedirektoratet, avd Tobakk (2002), har seks av ti ungdomsskoleelever i Norge prøvd å røyke.
- Flere jenter enn gutter røyker: 11 % av jentene mot 9 % av guttene røyker daglig. 19 % av jentene mot 16 % av guttene røyker av og til.
- Gjennom mange ulike studier har det kommet fram at gode nære relasjoner mangler blant kvinner som er i kontakt med rusgifter og kriminalitet.
- Skoler og det øvrige forebyggende kommunale ungdomsarbeid mangler gode metoder for hvordan de skal jobbe med jenter. De er ganske gode på å finne på tiltak for gutter, men ikke så gode på tiltak for jenter.
Hva er JENTESNAKK?
Metoden baserer seg på 8 - 10 jentegruppetreff á 1 til 2 timers varighet, med seks til 12 deltagere. Helst bør det være to gruppeledere til stede. Jentesnakk metoden skal gjøre det enklere å igangsette grupper som forebyggingstiltak.
Samtaleteknikken i Jentesnakk blir supplert med det svenske materialet Bella grus och glitter 2 (Byreus 2001). Viktige elementer som tas i bruk er: Planlegging og prosjektorganisering av tiltaket for å lykkes med strukturert og målrettet arbeid i forbindelse med gruppedannelser og drift av gruppene. Bruk av vurderingsøvelser som påvirker holdninger, selvfølelsen og gruppedynamikken, samt forumspill, leker og avspenningsøvelser, samtale- og refleksjonsmomenter og evaluering.
Jentesnakk har som mål å være et rimelig tiltak som alle norske kommuner kan benytte uten at det blir for krevende. I 2004 2006 ble metoden brukt i 12 grupper i Røyken kommune.
Tilbakemeldingen etter avslutning av gruppene var utelukkende gode og gruppelederne mente metoden hadde en god effekt. Skolene og helsetjenesten samarbeidet om tiltakene.
Hva er utbyttet av evalueringen?
Metoden blir nå evaluert og forhåpentligvis vil det føre til at:
- Det avdekker både sterke og svake sider ved metoden Jentesnakk
- En ny og forbedret utgave av Jentesnakk vil foreligge i januar 2009
- Fire kommuner på Østlandet har lært mye om det å satse på jentegrupper i det forebyggende arbeidet, og kunnskapen kan overføres til andre kommuner