Tidsskriftet RUSFRI

Ved å analysere kloakken for såkalte biomarkører, har det lykkes forskere å anslå bruken av kokain, amfetamin, metamfetamin, MDMA, cannabis, nikotin, alkohol- og legemiddelbruk i befolkningen. Biomarkører er kjemiske forbindelser som skilles ut med urinen etter at stoffene er inntatt, og i motsetning til spørreundersøkelser kan undersøkelser av kloakken gjøres kjapt, effektivt – og diskret.

Kjapt og diskret

Metoden ble først brukt i Italia i 2005, og Norge ligger i tet i utviklingen av slike undersøkelser. Fra 2009 er bruken av kokain-, cannabis- og alkoholbruk i Oslo kartlagt ved å teste kloakken.

      Den hittil største undersøkelsen kom i 2011. Da ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) en studie der kloakk fra 19 renseanlegg spredd rundt i Europa ble testet samtidig og med en felles analyseprotokoll. Prøvene avdekket sporstoffer etter kokain, amfetamin, metamfetamin, MDMA og cannabis. Det gir en indikasjon på bruken av disse illegale rusgiftene blant 15 millioner innbyggere – tilsvarende to prosent av alle europeere. Det felleseuropeiske prosjektet ble avviklet en uke i mars 2011. Siden samme metode ble brukt i alle land, er resultatene sammenliknbare. NIVA har publisert resultatene sammen med forskerkolleger på rusgiftfeltet.

Resultatene

Den europeiske studien viser at nederlandske og belgiske byer topper statistikken for bruk av alle disse stoffene. Sammenliknet med de 18 andre byene er Oslo-borgernes bruk av disse illegale rusgiftene beskjeden. Unntaket er bruken av metamfetamin: Her ligger Oslo på en delt tredjeplass med et forbruk 30 ganger høyere enn i Stockholm.

Kokain

Det var særlig knyttet interesse til hva kloakken kan si som omfanget av kokainbruk; brukerne er sjelden i kontakt med avhengighetstjenester og bruken foregår gjerne i «det skjulte». Beregnet etter studien, ligger det daglige kokainforbruket i Europa på 356 kilo hver dag. Det tilsvarer mellom 10 og 15 prosent av hva FN anslår å være det globale tilbudet av kokain. Kokain-funn fra kloakken stemmer i overraskende grad med anslagene til FN og med norske spørreskjemaundersøkelser der kokain er med.

      I Oslo er bruken av kokain lav sammenliknet med andre europeiske byer. En tidligere undersøkelse fra september 2009 tyder på at det i Oslo gjennomsnittlig brukes 1458 gram kokain per uke, altså halvannen kilo. Det tilsvarer 30 til 50.000 brukerdoser per uke. Fordelt på en befolkning på 500 000 personer tyder dette på at én prosent av alle osloboere kunne bruke kokain hver dag.

Hasj – et storbyfenomen?

Amsterdam, Utrecht og Paris topper tallene på sporstoffer fra hasj. At Amsterdam har en klar ledelse, kan forklares med den liberale nederlandske narkotikapolitikken, men det er ikke hele forklaringen. Det er ingen andre nederlandske byer i teten, derimot kommer Paris opp som nummer tre. Det kan skyldes at høy hasjbruk gjennomgående er et storbyfenomen i Europa – men i London ligger forbruket lavt.

      Andelen av sporstoffet THC i cannabis varierer sterkt, både når det gjelder syntetisk (3 til 17 prosent THC) og naturlig cannabis (1 til 15 prosent THC). Derfor er det vanskelig for forskerne å bryte ned avløpsundersøkelsene av hasj til antall brukerdoser.

      For Oslos del kom ikke THC med i den europeiske målingen, men målinger i 2009 viser at Norge er langt fra å slå de internasjonale cannabistoppene.    

Øst- vestforskjeller?

En tidligere måling av kloakken i Oslo ble gjort i 2009 på flere anlegg. Der kom det fram at bruken av mange stoffer varierer sterkt mellom ulike deler av byen. Ecstasybruken var mer enn dobbelt så høy på prøver tatt i anleggene knyttet til Oslo vest enn de på Oslo øst, og kokain- og metamfetamin-sporene var mye høyere på vestkanten enn på østkanten (om lag 30 prosent). Bare spor av amfetamin var høyere på Oslo øst enn på Oslo vest. (se figur 1)

      – Vi må tolke disse funnene med forsiktighet, sier forsker Malcolm Reid ved NIVA.

      – Senere undersøkelser kan beskrefte eller avkrefte om det er store geografiske ulikheter mellom bydeler. Disse prøvene blir tatt der folk bor, men selvsagt også der de jobber og fester.

      Undersøkelsesmetoden viser ikke bare hvilke mengder narkotika som blir brukt, men sier også mye om bruksmønstre. I en studie fra 2010 ble det tatt prøver fra kloakken i en norsk kommune med mye alpinturisme; én mens skisesongen var på topp og én på vårparten. Den viste store forskjeller i funn av biomarkører for kokain. Tilsvarende sesong-topper kom fram i 2009 da forskerne sjekket nivået av kokain i kloakken 16. og 17. mai og sammenliknet det med en helg i september.

      Ifølge kloakken er bruken av alle rusgiftene høyest på lørdager og søndager. Den største variasjonen mellom helg- og hverdager gjelder ecstasybruken. Her dobles bruken på sene netter i helgene, hvilket tyder på at ecstasy fortsatt er et «partydop». Dog ikke slått av alkohol: 61 prosent av all alkohol renner inn – og ut – i Oslo i løpet av helgene.

Alkohol og legemidler på avveie

Etter hvert vil denne forskningen gi mer brukbar kunnskap om benzodiazepiner og anabole og androgene steroider, stoff som kan brukes til doping og medisiner som innføres illegalt eller er på avveie. Foreløpig er bare en biomarkør-undersøkelse gjort av det siste, i Dublin.

      Den sikreste biomarkøren for å måle bruken av alkohol gjennom kloakken, er etylsulfat, et omdanningsprodukt for alkohol. En undersøkelse av kloakken i Oslo gjort over 25 dager i 2010 tyder på at bruken varierer mellom 4 900 og 7 800 kg alkohol per døgn. I samme periode lå salget av alkohol omtrent på 6 750 kg per døgn. Undersøkelsen kan derfor tyde på at det neppe brukes mye illegalt omsatt og produsert alkohol i hovedstaden og at salgsstatistikken kan gi et relativt godt bilde på alkoholbruk i Oslo. At nordmenn troner høyt for det som i forskningslitteraturen omtales som binge-drinking ved å drikke 61 prosent av all alkohol i helgene, overrasker ikke. (se figur 2).

      Foreløpig er det bare gjort noen få, helt lokale undersøkelser, blant annet fra fengsler. Det viser at bruken av slike prøver for kontrollformål kan være svært nyttig.

Metoderevolusjon?

Det er fortsatt metodiske utfordringer knyttet til «kloakk-forskning» som epidemiologisk forskningsgren, men det er ingen tvil om at vi har å gjøre med et sterkt ekspanderende forskningsfelt, både når det gjelder spisevaner, drikkevaner og rusgiftvaner forøvrig. Her er bare noen antydninger om hva denne forskningen kan gi svar på, for rusgiftfeltets del:

• Bruk av nye substanser eller bruksmåter
• Få mål på virkninger av nye lover, kampanjer eller tiltak som tollbeslag eller politiaksjoner
• Undersøkelser til kontrollformål (for eksempel i fengsler)
• Skjult alkohol- og medisinbruk

Effektivt og billig

Foreløpig er forskerne overrasket over hvor godt resultatene stemmer overens med annen epidemiologisk forskning og analyse, både fra WHO (på verdensbasis), EMCDDA (Europa) og SIRUS (Norge). Slik forskning er vanligvis basert på mange kilder, som spørreundersøkelser i befolkningen, beslagdata fra politi og tollvesen og tall på sykehus-innleggelser. Mange har reist tvil, særlig om påliteligheten til spørreskjemabaserte undersøkelser. Over- eller under-rapporterer deltakerne rusgiftbruken sin? Det er også en risiko at ikke nok personer svarer på undersøkelser, slik problemet i mange år har vært med SIFA/ SIRUS sine undersøkelser av ungdoms bruk av rusgifter. Kloakk-undesøkelsene har ingen slike svakheter, men gir ikke veldig god informasjon om for eksempel hvor mye og hvordan hvert individ bruker rusgiftene. Slik informasjon bør stamme fra informantens egen munn og ikke andre kroppsåpninger. Sammenliknet med store survey-undersøkelser er imidlertid disse undersøkelsene effektive og billige å iverksette. De kan gjøres på kort varsel, ut fra samfunnets skiftende behov.

Velkomment i EMCDDA

European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) – også kalt narkotikaobservatoriet – produserer kunnskap som grunnlag for å utvikle tiltak mot narkotika I Europa. Senteret har hatt to ekspertmøter om den nye målingsmetoden og skal delta i nye felles-europeiske undersøkelser basert på avløpsvann eller kloakk.

Seniorrådgiver Odd Hordvin i SIRUS koordinerer EMCDDA sin monitorering fra Norge.

      – Prøver fra kloakken gir oss pålitelig tilleggsinformasjon til vår vanlige datainnsamling, sier han; – særlig når det gjelder bruk av kokain og amfetamin. Det gir oss ikke like god informasjon om heroin siden sporstoffene brytes raskt ned.

Gir god informasjon om amfetaminene

Ifølge Hordvin fyller kloakk-data noen kunnskapshull om bruken av rusgifter.

      – Vi har fått delvis svar på noen spørsmål vi har lurt på lenge. Det gjelder for eksempel bruken av metamfetamin i Norge. I SIRUS´ egne undersøkelser har vi hittil ikke stilt spørsmål om bruken av dette stoffet. Grunnen er at brukerne oftest ikke vet selv om det er amfetamin eller metamfetamin de har kjøpt og fått i seg. Styrkegraden på de to amfetaminene som til enhver tid er på markedet varierer sterkt, slik at sterk amfetamin kan bli oppfattet som metamfetamin. I de siste tre årene har antallet beslag av metamfetamin vært høyere enn av amfetamin, noe som gir en pekepinn på omfanget. Vi har likevel ingen indikasjon på at metamfetamin er spesielt etterspurt, mest trolig brukes de to stoffene om hverandre ut fra hva som tilbys på markedet, sier han.    

      De neste stedene som skal måles er byene Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Ifølge NIVA skal det skje i løpet av 2013.  n

 

Tabell:

Stoff	Tre på topp	Norsk nivå
Kokain	Anwerpen, Belgia Amsterdam, Nederland Valencia, Spania	På 16. plass
Ecstasy (MDMA)	Utrecht, Nederland Amsterdam, Nederland Endhowen, Nederland	På 19. plass
Amfetamin	Endhoven, Nederland Antwerpen, Belgia Amsterdam, Nederland	På 17. plass
Metamfetamin	Helsinki, Finnland Turku, Finnland Oslo, Norge	På 3. plass
Cannabis	Amsterdam, Nederland Paris, Frankrike ​Utrecht, Belgia	Ingen analyser

Figur 1. Sammenligning av amfetamin-, metamfetamin-, MDMA- og kokainbruk mellom øst og vest I Oslo, 2009. Kilde: Malcolm J Reid, Christopher Harman, Merete Grung, Kevin V Thomas (2011): The current status of community drug testing via the analysis of drugs and drug metabolites in sewage. Norsk Epidemiologi 21 (1) 15-23.

Figur 2. Målte nivåer av etylsulfat i Oslos kloakk, 5. – 30 September 2009.

Kilde: Reid, Malcolm J m fl (2010): Analysis and Interpretation of Specific Ethanol Metabolites, Ethyl Sulfate, and Ethyl Glucuronide in Sewage Effluent for the Quantitative Measurement of Regional Alcohol Consumption, Alcoholism: Clinical and Experimental Research Vol. 35, No. 9, 2011.