Mot rusgift fra 2000 - 2003

Cannabis - hva vet vi i dag? i 2000

I nr. 64/65 fra juni 2000 forsøker redaksjonen å gjenta suksessen fra nr. 28/29 ved å gi ut et dobbeltnummer om hasj og marihuana, med tittelen "Cannabis - hva vet vi i dag?". Her har man brukt innholdet i et FMR-seminar om cannabis som utgangspunkt. Her finner man innslag som "Cannabis' biologiske virkninger" med referat fra et foredrag av forsk-ningssjef Jørg Mørland som bakgrunn. Tilsvarende referater finner man fra den svenske psykiateren, Jan Ramstrøm, med tittelen "Kan man dø, bli gal eller få kreft av hasj- og marihuana-røyking?", og fra den svenske psykologen, Thomas Lundqvist, med tittelen "Cannabis' psykiske og avhengighets-skapende effekter". FMRs forbundsleder, sosiolog Knut T. Reinås holdt også et innlegg, som er blitt gjengitt med tittelen: "Farlighetskriterier for rusgifter - eller hva gjør farlige stoffer farlige?", hvor det bl.a. pekes på at antakelsene om at et stoff er ufarlig, kan føre til færre motforestillinger mot å bruke det, og således paradoksalt nok kan føre til at flere pådrar seg narkotikaproblemer. Temanummeret inneholder også artikler om "medisinsk marihuana", om nederlandsk narkotikapolitikk, og en viktig artikkel om "Narko-lovbrudd og straff". Endelig er det også en rekke henvisninger til cannabis-litteratur på Internett.

Innholds- og kvalitetsmessig er det grunn til å hevde at dette nummeret av Mot Rusgift nok er en større suksess enn forgjengeren 19 år tidligere, men den oppmerksomheten det vakte var langt mindre. Dette viser kanskje til et generelt trekk i samfunnet, nemlig at informasjons-tilgangen øker, og at det kan være vanskelig å slå igjennom i mediastøyen med et tidsskrift som nok holder innholdskvalitet, men som fremdeles gis ut i svart-hvitt og ser ut som om det er gitt ut i 1970.

Barns perspektiv på voksnes alkoholbruk i 2000

Enda en stund fortsatte Mot Rusgift å komme ut i samme lay-outmessige drakt, med innholdsmessig høy kvalitet, men lav oppmerksomhet. Nr. 66 fra juni 2000 hadde temaet "Barns perspektiv på voksnes alkoholbruk", og igjen finner vi en rekke tankevekkende bidrag og dokumentasjon fra fagfolk, pårørende og frivillige organisasjoner som arbeider i forhold til barn med rusgiftproblem i familien. En artikkel forsøker også å kvantifisere hvor mange barn som har eller lever med et slikt problem i familien, og hvor man refererer noen beregninger som tyder på at så mange som 160 000-230 000 barn til enhver tid lever i familier hvor alkohol er et problem. I en annen artikkel hevdes det at "Hver tiende svenske elev er alkoholistbarn". Det pekes også på at det er "For dårlig hjelpetilbud til barn i familier med rusgiftproblemerr", mens artikkelen "Hjelp til barn i familer med rusgiftproblemer" av Frid Hansen peker på at det finnes metoder for å oppdage og hjelpe slike barn. Søkelyset blir imidlertid også satt på alkoholbruk i barnefamilier hvor det ikke er alkoholproblemer, men hvor "Barn reagererr tidlig på voksnes alkoholbruk", og "Foreldre gir fortsatt alkohol til 13-åringer". Endelig gir artikkelen "Bedre enn forventet" et optimistisk glimt inn i tilværelsen til barn med alkoholproblemer i familien, hvor det pekes på at det ofte går bedre med disse enn fryktet. Det er altså ikke noen automatikk i at en alkoholpreget oppvekst alltid må føre til at barnet senere også får tilsvarende problemer. Her kan hjelpeapparatet bidra til en betydelig forskjell. Igjen en kvalitetsutgivelse uten den helt store oppmerksomheten.

Medikamentassistert rehabilitering i 2001

Nr. 67 fra mai 2001 har temaet "Medikamentfri behand-ling i bakevja", og dreier seg om s.k. medikamentassistert rehabilitering, og dens plass i det totale behandlingsbildet for narkotika-avhengige. Her hadde man igjen tatt utgangs-punkt i et temaseminar som FMR arrangerte høsten i forveien. Reidun Hansen fra Solliakollektivet stiller spørsmålet; "Er stoffrihet passé?", mens Inger Granby, tidligere leder av Selbu-kollektivet, stiller spørsmålet: "Har den medikamentfrie behandlingen en sjanse til å overleve?". Psykiater Helge Waal kaller sitt innlegg: "Metadon er ingen vidunderløsning", mens politisk rådgiver i Sosial- og Helse-departementet, Eva Jupskås, redegjør for "Regjeringens prioriteringer og mål i medikament-assistert behandling". Tidligere leder i Norsk Narkotikapolitiforening, Hallgeir Larsen, stiller spørsmålet: "Friske nok til å bli kriminelle?", mens forskningssjef Jørg Mørlands bidrag heter: "Hva gjør heroin med hjernen - og hva gjør metadon". Her pekes det på at metadon kan vedlikeholde de hjerneendringer som mange års heroinbruk allerede har skapt. Resultatene fra et forsøk med det alternative erstatningsmedikamentet Subutex (buprenorfin) blir gjengitt, mens lege Geir Riise reiser et kritisk perspektiv på medikamentassistert rehabilitering i artikkelen "Medikalisering av rusgiftfeltet". En artikkel ser også på noen foreliggende planer om "Lavterskel-metadon-tilbud", som byrådet i Oslo tumler med. Redaksjonen har ellers produsert en grundig artikkel om "Medikamentassistert rehabilitering i Norge", som gjengir historikk og status for denne metodikken i det årtusenskiftet ble passert. Tidsskriftet har også tatt for seg kostnadene ved behandling med henholdsvis metadon og subutex, og kommet til at de rene medikamentkostnadene alene utgjør henholdsvis rundt 50 000 og 65 000 kroner pr. år. I tillegg kommer oppfølgingskostnader. Endelig inneholder denne utgaven en omfattende oversikt over sprøyteromstematikken, hvor også synspunktene til FNs narkotikabyrå, INCB, trekkes inn. Konklusjonen er at sprøyterom ikke bidrar til færre overdosedødsfall, og heller ikke til økt verdighet for brukerne.

Rusgifter i den tredje verden og samarbeid med FORUT i 2001

Nummer 68 fra juni 2001 med temaet "Rusgifter i den tredje verden" blir minneverdig både gjennom grundig dokumentasjon av rusgiftproblematikk i mange utviklingsland og hvordan alkohol og narkotika faktisk utgjør viktige utviklingshindre. Men dette temanummeret huskes også ved at det ble til i samarbeid mellom FMR og FORUT, som er bistandsorganisasjonen til freds- og edruskapsorganisasjonene IOGT, IOGT-junior og Juvente. Man får innsyn i alkoholindustriens og narkobaronenes herjinger i Afrika, Asia og tidligere Sovjet-Unionen. Spesielt belyst blir situa-sjonen i Sierra Leone, Sri Lanka, Senegal, Zimbabwe, Nepal, Gambia og India. I artikkelen "Alkohol har tvetydig utviklingseffekt", pekes det bl.a på at "Etablering av alkoholindustri bidrar i liten grad til handelsbalanse. Dette skyldes at en betydelig del av råvarene hentes fra utlandet". Alt i alt inneholder dette nummeret en betydelig dokumentasjon av en side ved utiklingsproblematikken som ikke så ofte blir fokusert her i landet. FORUT har også brukt denne utgaven av tidsskriftet som en dokumentasjon rundt sin egen virksomhet.

Det Nytter i 2002

Neste nummer av tidsskriftet, nr. 69, måtte man vente på til desember 2002. Det har bilde av justisminister Odd Einar Dørum på forsiden. Han går i fakkeltog til støtte for "Det Nytter-bevegelsen", som FMR engasjerte seg kraftig for i 2001-2002. Det Nytter-begrepet henspeiler på ønsket om at også tidligere stoffavhengige som har greid seg gjennom behandling og i dag lever et normalt liv, skal få et ansikt. Bl.a. arrangerte FMR og Landsforbundet Mot Stoff-misbruk en dialogkonferanse høsten 2002, hvor 21 Det Nytter-folk gjenga sine historier og synspunkter på hva det er som nytter i behandling og oppfølging. Disse historiene ble senere utgitt i bokform med tittelen "Vi greide det - 21 historier som viser at det nytter". Dette nummeret av Mot Rusgift har også tittelen "Det Nytter", men blar man opp inne i bladet, finner man meget lite om dette temaet. Utgaven må tvert i mot sees som et "samlenummer" hvor ulike temaer er berørt. Artikkeloverskrifter som "Tida vi lever i", "En verdig narkotika-politikk", "Regjeringas handlingsplan mot rusproblemer", "Buprenorfin medisin som kan gjøre dem friske og rusfrie","Lang dags ferd mot natt", "Aksjonsuka mot narkotika 2002: Bruk makta di", og "Feltpleien i Oslo - helse-sosial i integrert omsorg" tyder på at redaksjonen denne gangen har hatt et spredt interesse-felt. Nummeret inneholder også en oppfordring til å støtte Wien-erklæringen, et intiativ for å samle internasjonal støtte til FNs narkotikakonvensjoner, som er under stadig press fra legaliseringsbevegelsen, og hvor det i 2003 skulle være en halvveis-gjennomgang av de resultater som var oppnådd siden FNs spesialsesjon om narkotika i 1998. Ved halveis-gjennomgangen kunne tilhengerne av en restriktiv narkotikapolitikk presentere 1,3 millioner underskrifter, hvorav en god del også var samlet inn her i landet, på initiativ fra tidsskriftet Mot Rusgift.

Tidsskriftet Mot Rusgift ved et veiskille i 2003

Forbundet Mot Rusgift var nå i tvil om de skulle fortsette med utgivelsen av tidsskriftet. Det var vanskelig å prioritere denne aktiviteten ressursmessig. Andre aktiviteter hadde tatt seg opp. FMRs Internettside var veletablert som ett av de største og mest aktive rusgiftpolitiske nettstedene i landet. Dermed dekket man i antall lesere et antall som kanskje var det 1000-dobbelte av den leserkretsen Mot Rusgift tradisjonelt hadde hatt. Hadde vi behov for Mot Rusgift? Og hadde vi ressurser? Det var i alle fall klart at skulle FMR fortsette å gi ut tidsskrift, så måtte man få til en bærekraftig økonomi i tidsskrift-driften, hvilket betyr en betydelig økning av antallet abonnenter. Og skulle man få noen flere abonnenter, måtte utseendet på tidsskriftet heves mange hakk, og regelmessigheten i utgivelser måtte økes. 4 nummer pr. år ville bli en nødvendighet. Og skulle man ha så hyppige utgivelser, uten at det gikk ut over kvaliteten, måtte man ha nye ressurser inn i redaksjonsarbeidet, både det teknisk-redaksjonelle, og faglig-innholdsmessige.

Det ble bestemt at FMR skulle gjøre en kraftinnsats for å få tidsskriftet inn i et forsvarlig spor. Gjennom samarbeid med PR-byrået Lynx Porter Novelli, og ved å knytte til seg et redaksjons-råd av sympatiserende fagfolk, ville man satse på å gi ut fire nummer årlig, og også gjøre en kraftanstrengelse for å øke abonnementstallet. I desember 2003 kom den første utgaven i ny drakt, nr. 70. Her var hovedtemaet "Russefeiring - en akseptert unntakstilstand". Nr. 71, fra mars 2004 hadde tema: "Er det mulig å forebygge?"og dokumenterte hvilke forebyggings-metoder som gir best uttelling, . Nr. 72 fra juni 2004 hadde temaet "Rusreformen", og forsøker å gi folk en oversikt over hva de store endringene innen behandlingsapparatet for rusgiftavhengige betyr, etter at ansvaret ble overført fra fylkeskommunene til de regionale helseforetakene. Det foreløpig sist utkomne nummeret, nr. 73 fra september 2004 har hoved-temaet "Positiv rus". Gjennom intervjuer og reportasjer gis det bakgrunn for å hevde at mennesket er født med et rusbehov, men at dette behovet kan oppfylles både gjennom ikke kjemiske rusmidler som fysisk aktivitet, sosiale impulser og metoder som meditasjon og lignende og ved inntak av rusframkallende kjemikalier, rusgifter. Dette nummeret er blitt trykt i et uvanlig stort opplag - 20 000 eks. og er blitt spredd på alle høyere læresteder i Norge.