Den første generelle befolkningsundersøkelsen om narkotikabruk ble gjennomført i Portugal i 2001, altså året da avkriminaliseringen skjedde. Et utvalg på 15 000 personer, representativt for den portugisiske befolkningen, ble kartlagt.

Resultatene viste at 7,8 prosent av respondenter i alderen 15-64 hadde brukt en illegal rusgift minst én gang i livet - såkalt livstidsprevalens. Det mest rapporterte stoffet i denne sammenhengen var cannabis (7,6 prosent livstidsprevalens). Bruk av andre illegale stoffer var mindre hyppig rapportert. Livstidsprevalens var lavere enn én prosent for kokain, heroin, ecstasy, amfetamin og LSD.

Den andre nasjonale befolkningsundersøkelsen ble gjennomført i 2007. Et representativt utvalg på 12 202 personer ble kartlagt. Resultatene viser at 12 prosent i alderen 15-64 hadde brukt et ulovlig narkotikum minst én gang i sitt liv. Det mest rapporterte stoffet i denne sammenhengen var cannabis - 11,7% livstidsprevalens.

For å summere opp: Nasjonale undersøkelser viser en økning i livstidsforekomst av narkotikabruk i befolkningen i Portugal generelt, og spesielt når det gjelder cannabis. Bruken av andre rusgifter er ganske stabil, men med en oppadgående trend. Bruken av kokain er nesten doblet. Det er viktig å ta hensyn til at nasjonale undersøkelser har begrensninger når det gjelder å representere marginaliserte sosiale grupper.

I Portugal er heroin det stoffet som er ansvarlig for flest innleggelser i behandlingsinstitusjoner, og for overdosedødsfall. Etter Luxemburg har Portugal det høyeste antallet av regelmessige stoffbrukere og injeksjonsbrukere av heroin. Portugal hadde 219 narkotikarelaterte dødsfall i 2005 - en økning på 40 prosent fra året før.

Dette er helt andre og høyere tall en det Gunaratnam opererer med. Det rapporteres nå nesten ett overdosedødsfall hver dag i Portugal - 338 dødsfall i 2008 (EMCDDA (2010) Annual Report.) Å påstå at landet har situasjonen under kontroll ville være å ta hardt i.

Likevel kan det kanskje være noe å lære av Portugal.

Den norske regjeringen har foreslått å innføre nye alternative straffereaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Det vil si at personer som blir pågrepet med narkotika på seg eller for videresalg av mindre partier, kan ende opp med en motivasjonssamtale eller et oppfølgingsprogram i regi av konfliktrådet. Kontroll av at lovbryteren overholder vilkår og holder seg borte fra narkotika, blir da et viktig premiss. Påtaleunnlatelse på vilkår er allerede i bruk ved mange politidistrikter.

Et fortsatt forbud blir her en viktig forutsetning for at disse virkemidlene skal bli effektive. For sterkt narkotikaavhengige finnes det allerede alternativer til ordinær straff, som alternativ soning i behandlingsinstitusjon og narkotikaprogram med domstolskontroll (Oslo og Bergen).

Du kan lese mer av kronikken i Dagbladet