Gjennombruddet i et betent tema statene mellom, skjedde på toppmøtet i Cartagena i år, der 35 stater deltok. Det var Colombias president Juan Manuel Santos som brakte det de kalte den mislykkete narkotikakrigen opp på møtet.

FOKUS PÅ KONTROLLSKADENE

Hva skjer nå? 24. august i år var direktør Ethan Nadelmann i lobbyorganisasjonen Drug Policy Alliance (DPA) invitert til Oslo av Utenriksdepartementet for å møte Norges ambassadører til Latin-Amerika og fortelle om prosessen i regionen. Drug Policy Alliance, opprettet i år 2000 for bekjempe det globale forbudsregimet mot narkotika, har i en årrekke påpekt hvilke kontrollskader og brudd på menneskerettigheter narkotikakrigen fører med seg, både i bruker- og produsentlandene. For brukerlandene: Rettssikkerhetsproblemer gjennom massetesting i arbeidslivet og forarming av lokalsamfunn der mange borgere fengsles for narkotikalovbrudd. For produsentlandene: Avlinger ødelagte av sprøytemidler. Vold, brutalitet og død i kjølvannet av kriminelle banders kontroll. Ifølge DPA er nedkriminalisering av narkotika – først og fremst cannabis – den eneste veien ut. Obama vil drøfte andre (Se Mot Rusgift nr. 101 - http://fmr.no/principles-of-modern-drug-policy.5074048-262957.html).

GIKK RETT PÅ

Drug Policy Alliance er en pengesterk organisasjon, med George Soros, en av USAs rikeste menn som viktigste bidragsyter (se ramme). Fra årtusenskiftet har alliansens fokus vært rettet mot FNs narkotikakonvensjoner og håndhevelsen av dem. DPA gjorde først noen mislykte forsøk på å kjøpe seg allianser innenfor FNs narkotikabyrå – United Nations Office for Drug Control and Crime (UNODC). Lobbyistenes forslag om å gjøre en deal med en av toppsjefene, Mick Trace, om å finansiere et løp for å få lettere stoffer (les hasj og marihuana) ut av forbudssonen, ble stoppet. Da Daily Mail i 2003 offentliggjorde en epostutveksling mellom Nadelmann og den UNODC-ansatte, fikk Trace sparken.

ET MER SPLITTET FN

Nadelmann tok lærdom av nærkontakten med narkotikadiplomatiet: – Den tilsynelatende enigheten i FN om å «redusere både etterspørsel og tilbud», og å «bruke både pisk og gulrot» overfor produsentene, begynner å slå sprekker, observerer han. – De fleste sier noe ganske annet over restaurantbordet på kvelden enn på offentlige møter: De vet at krigen er dømt til å mislykkes. Likevel behandles åpen kritikk av konvensjonene som blasfemi. Andre deler av FN-familien, som UNAIDS og utviklingsorganet UNDCP, er mer åpne om de negative følgene av lov og orden-fokuset. De snakker åpent om hva det betyr for folkehelsa, og for utviklingen av hiv-pandemien. Dessuten er menneskerettighetsforkjempere stadig mer aktive i å kritisere FNs krig mot narkotika for å være i strid med det som er selve grunnpilaren i FN, og stadig flere er bekymret over hvordan menneskerettighetene egentlig balanserer narkotikakonvensjonene.

LATIN-AMERIKANSK BEVEGELSE

For fire år siden begynte noe å skje. Ikke blant toppene i FN, men på det latin-amerikanske kontinentet. Ethan Nadel­mann og andre av George Soros’ medspillere kom raskt til stede. Gjennom Open Society Institute var George Soros med på finansieringssiden av en kommisjon som prøvde å formulere et felles grunnlag for en narkotikapolitisk endring i Latin Amerika; et paradigmeskifte. Kommisjonen kalte seg Initiative on Drugs and Democracy (LAI), og besto av frittalende eks-politikere, embetsmenn og kulturarbeidere. I spissen står Fernando Henrique Cardoso, tidligere president i Brasil. Kultur og humaniora var tungt representert, blant annet med forfatterne Paulo Coelho og Mario Vargas Llosa. Da de i februar 2009 lanserte rapporten Drugs and Democracy: Toward a Paradigm Shift, fikk den mye internasjonal oppmerksomhet.

ETTERSPØRSELEN ER UPÅVIRKET

– USAs narkotikakontroll bidrar til å skape kaos i andres reder, karakteriserer Ethan Nadelmann. – Etter 50 år med narkotikakrig er etterspørselen etter narkotika i USA upåvirket. Det holder produksjonen i gang. De intellektuelle i kommisjonen sa at vi nå må bryte tabuet om hvorvidt forbudet er en del av problemet! – Hvorfor bruker vi milliarder av dollar på et forbud som ikke lar seg gjennomføre, når stater i stedet kunne tjent milliarder av dollar på å skattlegge den samme varen? spør Nadelmann og røper at mer enn en latin-amerikansk statsmann nå våger å tenke på hvordan de via skattlegging av narkotikahandel kan styrke økonomien i Latin-Amerika. Den hvite.

«MARKEDSALTERNATIVER»

I dag står Mexico, Honduras og Argentina på tampen til å myke opp den tradisjonelle forbudspolitikken. Peru sier at de vil vurdere alternativer, president Laura Chinchilla på Costa Rica sier vi må «look into it». Guatemalas president Otto Pérez Molina foreslår å legalisere produksjon, salg og konsum av narkotika, men bare hvis andre land i regionen gjør det. Colombia har vedtatt å avkriminalisere besittelse av små mengder kokain og marihuana til eget bruk. – Mexico har på egenhånd henvendt seg til den amerikanske regjeringen og etterlyst «markedsalternativer», sier Nadelmann. – Ingen sier at de ønsker å legalisere stoffer på linje med alkohol, men at vi må være realistiske. Det narkotikafrie samfunnet er en drøm. Da Colombias president Juan Manuel Santos til slutt formidlet de felles bekymringene for Organisasjonen av amerikanske stater, sa Barrack Obama respektfullt at han var åpen for å diskutere drug policy, men ikke «legalisering».

INITIATIVET GLOBALISERES

Straks etter at LAI hadde lansert sin bulletin i 2009, ordnet DPA og OSI med finansiering av enda en kommisjon, denne gangen en global narkotikakommisjon, med mandat å følge opp paradigmeskiftet som LAI foreslo. De ga seg selv et verdensomfattende navn, Global Commision on Drug Policy, og et verdensomfattende mandat. Også denne kommisjonen ble ledet av Fernando Henrique Cardoso, men med seg fikk han denne gangen tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan og tidligere høykommisær for flyktninger Thorvald Stoltenberg, samt en annen pengesterk bidragsyter; Rickard Branson (se ramme). En av sekretærene for rapporten var Ethan Nadelmann selv. Dette som noe misvisende er kalt en FN-rapport, foreslo å heller regulere enn kriminalisere cannabis. I 2012 kom rapport nr to fra Global Commission on Drug Policy, denne gangen om narkotikaforbud og hiv.

OPINION I ENDRING

I høst samles FN til en generalforsamling der Nadelmann spår at latinamerikanerne ikke vil være anonyme. – Fra FNs narkotikakontrollorgan UNODOC hører vi ingenting; de tror nok de har tilstrekkelig støtte fra både Russland og USA. Politikerne har ikke helt tatt lederskap ennå. – Fra hvilke andre hold enn de latinamerikanske politikere kommer presset for å myke opp narkotikapolitikken? – Opinionen i USA rører seg, sier Nadelmann og minner om at en folkeavstemming om å gjøre små-skala-dyrking og utsalgssteder for marihuana lovlige for alle over 21 år ble stemt ned med 54 mot 46 prosent i California i 2010, og at opinionsundersøkelser nå tyder på at halvparten av befolkningen er for legalisering av cannabis. Før han ble valgt, hadde Barrack Obama på programmet å moderere narkotikalovgivningen noe, men det ble stoppet i kongressen for to år siden. – Vil det være aktuelt for George Soros å bidra mer til Obamas valgkamp hvis han kommer «tilbake på sporet»? – Hehe. Nei, George Soros synes det var stor forskjell på Obama og Bush, så han bidro for å få bushadministrasjonen av veien. Mellom kandidatene Romney og Obama synes han ikke forskjellene i den økonomiske politikken er så store. Og det er det som teller mest for ham.

FOLKEHELSEPERSPEKTIVET

Hvilken rolle DPA vil spille i den videre prosessen, er uvisst. Ifølge Nadelmann går ikke DPA inn for marlboroisering, men for en policy «basert på vitenskap, medfølelse, helse og menneskerettigheter». I noen sammenhenger forfekter den en folkehelsebasert liberaliseringsmodell der skal folk skal ha tilbud om helsehjelp for rusgiftproblemer, for eksempel finansiert gjennom narkotikaskatter. – Vi ønsker å fremme en narkotikapolitikk som hviler mindre på strafferetten og rettsvesenet og mer på å ivareta befolkningens helse og sikkerhet, sa Nadelmann under sitt Oslo-besøk. Han trakk en sammenlikning mellom regulering av biltrafikk og narkotikatrafikk. – Vi er forbi det stadiet da vi trodde vi kunne forby biltrafikk. Bilismen er kommet for å bli. Narkotika også. Oppe i dette må vi også ivareta folkehelseperspektivet.

AKTØRENE

George Soros (81)

En av verdens dyktigste investorer med bakgrunn som flyktning fra Ungarn i 1947. USAs sjuende rikeste mann som har bygget opp sin formue ved særdeles vellykket finansiell akrobatikk, som da han i 1992 kjøpte pund mens valutakursen var lav og solgte dem da den var høy. Det siste knekte nesten Bank of England, men lot igjen 1,1 milliard pund i Soros’ lomme. En lomme som kan synes full av hull: Trolig har han gitt bort mer enn 25 milliarder dollar til ulike fond for å fremme menneskerettigheter over hele verden. Open Society instutite (OPI) er det største, men også DPA mottar store summer fra mesenen. Flere delstatskampanjer for medisinsk marihuana er delfinansiert av Soros.

 

 

 

 

 

Drug Policy Alliance (DPA)

Allianse dannet år 2000, etter en omorganisering av forskningsinstituttet Lindesmith Center fra 1994. I alliansens charter heter det at «In our vision of tomorrow, people are not punished simply for what they put into their bodies but only for harm done to others». Forskningssenteret var og alliansen er ledet av Ethan Nadelmann og finansiert med midler fra George Soros som er medlem i Board of directors. Ifølge den Soros-kritiske nettsiden ”Soros files” var støtten fra Soros til DPA på hele 12.5 millioner dollars mellom 2005 til 2009. Ifølge direktør Nadelmann tilsvarer mesenens bidrag nå kun en tredjedel av budsjettet. Mer enn 15.000 dokumenter og videoer er tilgjengelig online gjennom DPAs nettside.

 

 

 

Ethan Nadelmann (55)

Direktør for The Drug Policy Alliance (DPA)(se ramme over). Startet å interessere seg for narkotikapolitikk som akademiker. Nadelmann har en mastergrad i International Relations fra prestisjetunge London School of Economics. Han har også skrevet boken Cops Across Borders som er den første vitenskapelige studien av hvordan amerikanerne gjorde alternative etterforskningsmetoder comme il faut i internasjonal narkotikabekjempelse. Han har siden skrevet kritiske bøker og artikler om hvor lite resultater som kommer ut av «jakten på bakmenn». Han var lærer ved Princeton University før han i 1994 ble ansatt i stiftelser finansiert av George Soros.

 

Richard Branson (62)

Grunder av plateselskapet Virgin Records, nå utvidet til Virgin Group med rundt 400 bedrifter innen luftfart, mobiltelefoni, turisme, konfeksjon, alkohol og treningssentre. Adlet i 1999. Initiativtaker til og hovedsponsor for diplomat-teamet The Elders i 2007, der Gro Harlem Brundtland er medlem. Deltaker i og finansiell støttespiller for Global Commision on Drug Policy. Til The Guardian (Juni 2011) sier han at han ikke har aktuelle planer om et ”Virgin Weed”, selv om narkotikakrigen skulle bli avblåst: «I've got 400 companies, I don't need 401».

 

 

 

 

Organization of American States (OAS)

Organisasjonen er det fremste regionale forum for politisk diskusjon, politisk analyse og beslutningstaking i anliggender for hele kontinentet. OAS samler ledere fra 35 nasjoner over for å drøfte felles problemstillinger og muligheter, bygge samarbeid mellom stater og fremme en felles regional agenda om demokratisk styresett, menneskerettigheter, sikkerhet og bærekraftig utvikling.

I november skal det holdes folke­avstemminger i tre nye delstater om å regulere cannabis på samme måte som alkohol etter lovverket: I Colorado spår meningsmålingene at 47 vil stemme ja og 38 nei, i Washington sier 50 ja og 37 nei, mens i Oregon sier flere nei enn ja (43-46).