Regjeringen har lagt fram forslaget som åpner for at kommunene kan opprette sprøyterom for narkomane fra og med neste år. Sprøyterommene skal være en del av den kommunale helsetjenesten og være bemannet med helsepersonell og ansatte med sosialfaglig kompetanse. De ansattes skal hjelpe misbrukerne til å finne årer som ikke er tette etter år med sprøytestikk, og de skal gi motgift dersom dersom stoffet fører til overdose.
Å åpne kommunale sprøyterom for tunge narkomane, er som å åpne for tidsbegrenset promillekjøring gjennom Lavangsdalen. Plasserer vi en sjåførlærer i passasjersetet fremme, og lar ambulansene stå klare på utkjøringene, blir disse promilleturene trolig like sikre som herointrippene i de kommunale sprøytebuene.
Sprøyterom bemannet med helsepersonell og sjåførlærerassistert promillekjøring er tiltak som åpner for illusorisk følelse av kontroll. I noen timer per døgn kan vi innbille oss at vi har temmet og sikret uønsket, ulovlig og farlig atferd.
Hurra?
Slett ikke. Det er vanskelig å tolke vedtaket om å bruke kommunale helseressurser, tid og kroner på å sikre at folk kan fortsette å forgifte seg selv som annet enn en total kapitulasjon overfor et stort samfunnsproblem? Hva er logikken i å åpne for kommunale sprøyterom samtidig som stortingspolitikerne holder fast på lovverket som setter så strenge restriksjoner på helsetilbudene til narkomane som vil ut av misbruket?
Stortingspolitikerne skal ha ros for at de ønsker å gjøre noe med overdoseproblematikken, men løsningen de har valgt kan vanskelig forstås som noe annet enn et narkotikapolitisk havari?
Glem sprøyterommene.
Reduser antallet overdoser og antallet utslitte narkomane gjennom å opprett kommunale lavterskeltilbud som gir narkomane enklere tilgang til helsetjenester, lag sykehusavdelinger hvor narkomane med kort fartstid kan bli avruset, og endre regelverket slik at leger kan skrive ut medisiner som tar vekk heroinabstinensen og gir utslitte heroinister en pause fra misbruket.
Samfunnets oppgave må være å gjøre det enklest mulig å komme seg ut av heroinavhengighet, ikke å gjøre giften sikrest mulig å misbruke.
Du kan lese hele denne artikkelen i Nordlys