Nei til avkriminalisering av narkotika
Forbundet Mot Rusgift er en spesialorganisasjon innenfor rusmiddelfeltet. Vi har på vårt årsmøte den 24. april behandlet regjeringens forslag til rusreform. Vi er bekymret for at en allmenn avkriminalisering av bruk og innehav til eget bruk vil føre til økt bruk og flere narkotikabrukere
FHI har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville brukt cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert, og blant dem som oppgir at de ikke tidligere har brukt, svarer 22 prosent at de da ville det. Med flere brukere og økt bruk vil også fler utvikle rusavhengighet og øke belastningen på helsevesenet og kriminalomsorgen. I stedet ønsker vi økt innsats på forebyggingsfeltet, en lenge etterlyst forebyggingsreform, hvor både skole, kommunehelsetjeneste, barnevern og politi må bidra.
FMR mener avkriminalisering ikke er veien å gå, selv om vi ønsker at narkotikaavhengige ikke skal straffes for sin avhengighet. Dette hensynet mener vi best kan ivaretas ved et forsterket påtaledirektiv, slik mindretallet i Rusreformutvalget foreslo. På den måten vil ikke narkotikaavhengige bli «forfulgt» av politiet, samtidig som de stadig kan henvises til kommunen og nødvendige hjelpetilbud.
Forslaget fra regjeringen innebærer ikke «bedre tilbud» til rusavhengige
Rusreformen, slik forslaget fra regjeringen nå foreligger, innebærer ikke «bedre tilbud til rusavhengige» slik mandatet og Regjeringens og Stortingets ønske opprinnelig var. Vi etterlyser en reform som kan gi bedre tilbud, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.
De siste års styrking av tjenestene gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet har pågått innenfor eksisterende lovverk og uavhengig av Regjeringens ønske om avkriminalisering. Virkelighetsbildet som er blitt skapt, er at rusavhengige i dag ikke blir ivaretatt av helsetjenesten. Men mesteparten av ansvaret for å gi behandling og hjelp ligger allerede i helsetjenesten.
Stoffavhengige blir ikke lenger fengslet for å ha og bruke små mengder narkotika. Rusavhengige fikk i 2004 pasientrettigheter og dermed rett til behandling. Denne retten er bare delvis oppfylt. Henvisningsrutinene og ventetidene forsinker inntak i behandling, og tar ikke hensyn til at rusavhengiges behandlingsmotivasjon er vekslende. Tilbudet er ikke tilstrekkelig tilpasset pasientgruppen.
Rusreformen må ta for seg samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, barnevern og kommunehelsetjeneste. Dette fungerer ofte ikke godt nok, og medfører oppfølgingsproblemer når det gjelder bolig, sysselsetting/skole, rusfrie nettverk og rehabiliteringstiltak i kommunen.
Den største mangelen i overføring av ansvar fra juss til helse gjelder kriminalomsorgen. Ca. 50-70 prosent av de innsatte i fengsel har et rusproblem. Mange av disse vil få bedre hjelp om overføring til helsesektoren blir gjort lettere. Vi etterlyser en fullføring av intensjonen fra juss til helse når det gjelder en større andel av dem som i dag sitter i fengsel – og tiden etterpå.
Hvis innehav og bruk av narkotika skal være forbudt, så kan det ikke være frivillig om vi vil bryte forbudet eller ikke. En trussel om straff er ikke først og fremst for å påføre overtredere pine, men for å virke lovetterlevende for folk flest. De fleste av oss kjører ikke i fylla, fordi det er forbudt og straffbart. De fleste av oss stjeler ikke i butikker, fordi det er forbudt og straffbart. Slik er det også med narkotika. Norge har et lavt narkotikaforbruk blant ungdom. Det må vi kjempe for å opprettholde.
FMR mener Stortinget bør sende saken tilbake til Regjeringen med anmodning om at Stortinget får tilbake et forslag til behandlings- og forebyggingsreform, hvor Stortingets ønske om overføring fra juss til helse også blir imøtekommet ve+1| /d at også kriminalomsorgen blir inkludert i reformen.
/