Tidsskriftet RUSFRI

De nordiske ernæringsanbefalene omfatter en rekke ulike næringsstoffer, hvorav vi har valgt å ta med beskrivelsene og anbefalene som gjelder alkohol. For mer informasjon om helseeffekter, se bakgrunnsnotat av Dag S. Thelle og Morten Grønbæk (Thelle & Grønbæk, 2023).

KOSTHOLDSINNTAK

Alkohol (etanol) forbrukes vanligvis som øl (ca. 2,5–6 vol% alkohol), vin (ca. 12 vol%) eller bren- nevin (ca. 40 vol%). I Norden og Estland varierer gjennomsnittlig inntak av alkohol mellom 0,7 og 5,3 E%. Det finnes ingen data om alkohol E% i Latvia eller Litauen (Lemming &; Pitsi, 2022).

VIKTIGSTE HELSEEFFEKTER

Alkohol er et giftig stoff som påvirker alle organer i kroppen. Energien fra oksidasjon av alkohol i kroppen tilsvarer 29 kJ (7 kcal) per gram, med redusert energieffektivitet ved høyt alkoholforbruk (Thelle & Grønbæk, 2023). Alkohol absorberes effektivt gjennom passiv diffusjon, hovedsakelig i tynntarmen, og fordeles over hele kroppens totale vannrom.

Som gjennomgått i bakgrunnsnotatet til Telle og Grønbæk (2023) bidrar både akutte og kroniske alkoholinduserte skader betydelig til sykelighet og dødelighet (CCSA, 2023; GBD Alkohol Samarbeidspartnere, 2018; Mayer-Davis et al., 2020c). Alkoholforbruk har vært assosiert med kreft, med overbevisende bevis for brystkreft og kreftsteder i mage-tarmkanalen (WCRF / AICR, 2018h).

Den eldre befolkningen, for eksempel over 50 år, har høyere kreftrisiko forbundet med alkohol (GBD Alcohol Collaborators, 2018). Kronisk høyt alkoholforbruk kan føre til levercirrhose og er assosiert med økt dødelighet og lavere livskvalitet (CCSA, 2023; GBD Alkohol Samarbeidspartnere, 2018; Mayer-Davis et al., 2020c; WHO, 2018).

Rapporten er resultatet av fire års arbeid utført av flere hundre nordiske og internasjonale forskere.

Les rapporten her (PDF)

Vitenskapelige råd: Det er ikke etablert noen sikker nedre grense for alkoholforbruk.
For barn, ungdom og gravide anbefales avholdenhet fra alkohol.

INDIKATOR FOR ANBEFALT INNTAK

Karbohydratfattig transferrin (CDT) nivå i blod er en biomarkør for kronisk alkoholmisbruk. Promille (BAL) kan måles og bør være null eller nær null for ingen alkoholeffekt i kroppen (CCSA, 2023; GBD Alkohol Samarbeidspartnere, 2018; Mayer-Davis et al., 2020c).

Det er sterke bevis som knytter alkoholforbruk til kreft, spesielt brystkreft og ulike kreftsteder i mage-tarmkanalen (CCSA, 2023; GBD Alkohol Samarbeidspartnere, 2018; WCRF/AICR, 2018h; WHO, 2018).

MILJØKONSEKVENSER

Forbruk av alkoholholdige drikkevarer bidrar til negativ miljøpåvirkning på lik linje med alkoholfrie drikkevarer (se omtale og sammendrag om drikkevarer (Sonestedt &; Lukic, 2023)). Alkoholholdige drikkevarer har en klimapåvirkning knyttet til energi og drivstoff som brukes i industri, transport og etterbruk.

Alkoholholdige drikker genererte 3 % av kost- holdets klimapåvirkning i en svensk studie (Hallström et al., 2018; Trolle et al., 2023). Avlingene som brukes til alkoholproduksjon, bygg og hvete, kan være forbundet med lavt biologisk mangfold hvis de produseres i storskala dyrkingssystemer med lavt mangfold.

HOVEDDATAHULL

Studier på metoder for å undersøke mengde og mønster av alkoholinntak er mangelvare. Det mangler data for evaluering av den kvantitative miljøpåvirkningen av alkoholholdige drikkevarer.

RISIKOGRUPPER

Overdreven alkoholinntak øker risikoen for lavt inntak og biotilgjengelighet av næringsstoffer. Risikogrupper som er spesielt utsatt for bivirkninger av alkoholinntak er barn, ungdom, gravide og eldre voksne. Sporadisk beruselse med alkohol, overstadig drikking, kan ha skadelige effekter, som vold og trafikkulykker. Høyt inntak kan forårsake leversykdom.