Totalforbruket
Til tross for forebyggende kampanjer og opplysningsarbeid om alkoholens skadevirkninger drikker nordmenn bare mer og mer. Dette viser statistikk over nordmenns totalforbruk av alkohol.
Grunnlaget for totalforbruket er salgsdata. Det er ikke registrert hva som kjøpes i utlandet og smugles, denne informasjonen hentes derfor inn på andre måter. Resultatet er likevel pålitelig nok.
Det er en internasjonal norm å dele volum på antall innbyggere over femten år.
Media trekker ofte raske slutninger om tallmaterialet. Det er svært få som drikker på snittet eller mer. Fordelingen av alkoholkonsum er veldig skjevt, i statistisk fordeling kan man ikke regne med gjennomsnitt. En tommelregel sier at dobling i forbruk firedobler antall storforbrukere.
Normalforbrukere også risikoutsatt
Men det er ikke bare storforbrukerne som er utsatt for risiko under påvirkning av alkohol.
Skader inntrer også hos normalforbrukere. Dette skyldes drikkemønsteret vårt som er svært eksplosivt og forbundet med en tydelig rusopplevelse. Personer som er fulle havner i høyrisikosituasjoner i forhold til skader. For å sette det på spissen; en person som aldri har drukket før, og som drikker seg full for første gang, kan også havne i en alkoholbetinget ulykke eller få en skade. Slik kan en slik person med et svært lavt årsforbruk av alkohol også oppleve en alkoholbetinget skade.
Det er tre risikotyper man er utsatt for når man drikker. Det er for det første selve alkoholrusen, høyere promille gir høyere risiko for å skade seg. Så er det risikoen for kroniske sykdommer som følge av et høyt og langvarig alkoholforbruk. Hvis man har drukket mye over lang tid kan man påføre seg selv leversykdommer, skader på nervesystem, høyt blodtrykk og mye mer. For det tredje er det en risiko for å utvikle avhengighet til alkohol, som kommer raskere hos noen enn hos andre, blant annet avhengig av genetisk disposisjon.
Skader på 3. personer
Aasland trekker i tillegg frem skader på 3. personer.
Det har i økende grad, og med rette, blitt satt søkelys på hvordan omgivelsene til en beruset person påvirkes. Dette er etter hvert helt akseptert i forhold til røyking. Tidligere røyket man overalt uten omtanke, mens det nå er strenge restriksjoner på hvor man kan røyke. Det er fascinerende hvordan folks holdning til røykere har forandret seg.
Professoren sporer starten på denne utviklingen tilbake til California. Han tror denne utviklingen skyldes en generell helsebølge samtidig som det har blitt utrendy å røyke.
- Man kan jo filosofere litt og tenke seg samme utvikling med alkohol. Men det er ikke like lett med alkohol, det er et mer komplekst bilde.
Noen lyspunkter finnes
Aasland svartmaler imidlertid ikke situasjonen.
Et lyspunkt i det norske drikkemønsteret er punktavhold. Det er enkelt situasjoner der det er akseptert at man ikke skal drikke. Et eksempel er promille og trafikk, som ikke hører sammen. Det er akseptert i selskap at man ikke drikker hvis man skal kjøre, det er ingen som presser deg til å drikke hvis du skal kjøre hjem. Det planlegges også ofte på forhånd hvem som skal kjøre og ikke kan drikke, dette er ikke like vanlig i andre land. De som blir tatt for promillekjøring i Norge er i stor grad alkoholavhengige som ikke greier å holde seg edrue selv om de prøver.
Det finnes flere situasjoner for punktavhold hos nordmenn.
Man skal ikke lenger enn til Danmark for å finne eksempel på at det fremdeles er vanlig å drikke på jobben i forbindelse med lunsj, noe man sjeldent gjør i Norge. Det er også en viss aksept for at idrettsarrangementer skal være alkoholfrie selv om sterke krefter ønsker å tilby alkohol.
De restriktive normene er viktige
>
Aasland mener det er viktig å holde på disse normene.
Det er veldig bra at vi har noen arenaer hvor folk aksepterer at slik er det. Før jul var det jo for eksempel en kampanje for å få folk til å la være å drikke i julen hvis det er barn til stede. Jeg vet ikke hvor lett dette er å få til. Men selv om man ikke når alle, vil totalforbruket på julekvelden likevel synke hvis man når noen, og det er bra.
Siden 1980 har myndighetene satset på å få til en overgang til mer kontinentale drikkevaner, med et jevnere forbruk, istedenfor helgefylla. Hvilke resultater har dette gitt?
Mange mener kontinentale drikkevaner burde være målet. Vinkultur er sikkert vel og bra. Vi har vel fått litt av dette i Norge, men vi har fremdeles ikke kvittet oss med norsk festmote.
Endringer i unges festmønster
Nordmenns drikkemønster har ikke endret seg betydelig siden 1980 til tross for myndighetenes inngripen for å skape mer kontinentale drikkevaner. Festmønsteret derimot har Aasland sett endringer i.
En observasjon jeg har gjort er at festmønsteret er endret. Før dro man tidlig ut og dro på privat nachspiel. Nå går de unge ut sent. Dette skyldes vel alkoholprisene ute, de fyrer opp hjemme før de drar ut for å spare penger. Dette er et eksempel på at prispolitikk har vært delaktig i å endre alkoholvanene. Oslo er en av de mest åpne byene når det kommer til natteliv, noe av grunnen er at man har forskjøvet festkurven. I Paris og Roma finner man ikke gatene bugnende av fulle ungdom fredag og lørdag kveld. De følger fortsatt mønsteret vi hadde før, stort sett.
Hva er den beste fremgangsmåten for å redusere alkoholforbruket?
Alle vet at de mest effektive midlene er de som politisk er vanskeligst å gjennomføre. Dette fører til at det lett blir mer politisk markeringsspill enn håndfaste resultater. Man må være mer restriktiv på tilgangen og praktisere de forbudene man allerede har, som for eksempel aldersgrense. I dag gjør vi det motsatte, vi løsner på restriksjonene og øker antall utesteder. Samtidig viser data fra EU at de landene som tidligere var mest alkoholliberale faktisk innfører flere restriksjoner, så kanskje møtes vi et sted på veien den dagen det virkelig blir fri flyt.
Unge voksne en viktig målgruppe for forebygging
Aasland har også tro på en endring i kampanjene som skal forebygge alkoholproblem.
Man må særlig rette tiltakene og budskapene inn mot de som drikker mest, de unge mellom 20 og 25 år, dette er den viktigste målgruppen. Man må gjøre det mindre populært, og mindre nødvendig, for disse å drikke så mye. Det betyr at vi må øke folks aksept for flere restriksjoner. Forskning viser at dagens opplysningsarbeid alene har liten effekt. Vi må forklare folk hvorfor restriksjoner er nødvendig for å få en bredest mulig forståelse av at alkohol er en farlig rusgift, akkurat som det er nødvendig med klare regler for våpenbruk eller bilkjøring.