Allerede i forordet til rapporten pekes det på at alkohol er den tredje viktigste årsaken til tapte friske leveår i Norge. Det hevdes at alkohol er rett og slett helseskadelig. På denne bakgrunnen stilles det spørsmål om det ikke er en forsømmelse å ikke stille spørsmål om alkoholbruk når folk blir lagt inn i somatiske sykehusavdelinger.
2024 red. Merete Taksdal
Somatisk helse og rus
Systematisk alkoholkartlegging i somatiske avdelinger
Ifølge Folkehelserapporten er det et sted mellom 175 000–350 000 mennesker med alkoholbrukslidelse eller alkoholavhengighet (Folkehelserapporten 2021). Et større antall av pasientene i somatiske avdelinger har en alkoholbrukslidelse, som sykehusene ikke oppdager og ikke gjør noe med.
Ved å gå dypere inn i kartlegging av også alkoholforbruk hos pasientene, har vi også større mulighet til å forebygge og oppdage livsstilssykdommer.
ALKOHOLENS BETYDNING FOR FOLKEHELSEN
I en oversikt over alkoholens betydning for folke- helsen sier Øyvind Giæver i Helsedirektoratet at folk flest tror at alkoholens betydning for folke- helsen bare gjelder en liten gruppe som har et «for høyt alkoholforbruk», men det stemmer ikke. Selv «normal» alkoholbruk kan medvirke til sykdom eller skade, og risikoen øker med totalforbruket i befolkningen.
Nå er endelig et hefte om «Systematisk alkoholkartlegging i somatiske avdelinger» kommet ut. Redaktør har vært Merete Taksdal, som er prosjektleder – somatisk helse og rus ved 1 Nasjonal Kompetansetjeneste.
Ved å gå dypere inn i kartlegging av også alkoholforbruk hos pasientene, har vi også større mulighet til å forebygge og oppdage livsstilssykdommer.
VIRKEMIDLER
Det er enighet om at å begrense tilgjengelighet er mest effektivt. Det er enighet om å fastholde den norske alkoholpolitikken med f.eks. vinmonopolordningen, reklameforbudet, bevillingssystemet, alkoholavgiftene og aldersgrensene
Men et annet virkemiddel som vi ennå ikke har brukt i stor nok grad er å fange opp mennesker som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og som potensielt har et risikofylt alkoholforbruk, alkoholrelaterte skader og sykdommer og tilby dem effektive tiltak.
Den nasjonale alkoholstrategien 2021–2025 viser at det er mye mer å hente hos helsetjenestene. Ifølge FHI fanges bare 3 prosent av de som har et alkoholproblem opp i primærhelsetjenesten og bare 7 prosent i spesialisthelsetjenesten.
ALKOHOLFORBRUK OG SYKDOM
Ifølge rapporten diagnostiseres personer som bruker illegale stoffer ca. 10 år tidligere enn personer som får en alkoholrelatert diagnose. Selv om kan- skje noen av oss er mer sårbare for alkoholrelaterte skader enn andre av genetiske eller sosiale årsaker, medfører høyt alkoholforbruk over tid betydelig risiko for alvorlig sykdom hos alle.
Pasienter med alkoholdiagnoser har betydelig forhøyet risiko for en rekke ulike sykdommer som hjerte- og karlidelser, endokrine sykdommer, ernæringsmessige sykdommer, metabolske sykdommer, nevrologiske og hjerneorganiske sykdommer, kreft, infeksjoner og hudsykdommer.
Blant eldre øker alkoholforbruket, og særlig kvinner har økt sin andel. Jo eldre vi blir, jo mindre muskelmasse har vi å fordele alkoholen på, og for-brenningen reduseres. Vi blir også utsatt for flere sykdommer og skader når vi blir eldre.
Mange eldre bruker også smertestillende medikamenter og eller sovemedisiner, og effekten forsterkes med inntak av alkohol. Dette kan føre til svimmelhet, blodtrykksfall og økt risiko for fall og skade.
Communicable, maternal, perinatal, nutritional conditions = Smittsomme tilstander i samband med svangerskapet eller fødselen og ernærings- messige forhold for barnet.
ALKOHOLDELIR/ DELIRIUM TREMENS
- Medisinsk betegnelse på en tilstand som kan utløses ved opphør av alkoholbruk.
- Kjennetegnes av aktivering av det autonome nervesystemet (skjelving, svetting, høy puls, kvalme, agitasjon og hjertebank).
- Kan vise seg fra 6 til 96 timer etter seneste alkoholinntak.
- Tilstanden er potensielt dødelig.
- Kan forebygges og behandles med best resultat hvis det blir håndtert raskt.
Kilde: Prosedyre mot alkoholdelir, Helsebiblioteket
ABSTINENSSYMPTOMER OG DELIR
Beregninger viser at åtte prosent a dem som innlegges på sykehus har et så høyt forbruk av alkohol at de risikerer abstinenssymptomer og i verste fall delirium tremens i forbindelse med innleggelsen.
Den kartleggingen som etter hvert innføres skal føre til å gi bedre behandling og forebygge komplikasjoner under innleggelsen, som abstinenssymptomer eller delir, og å avverge at helseskadelig bruk fortsetter og fører til økte helseskader.
De pasientene som uttrykker bekymring over egen rusmiddelbruk og som er motivert til å ta imot hjelp for dette, skal henvises til Tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB i forbindelse med innleggelsen.
HVORDAN SPØRRE?
Det burde kanskje være uproblematisk å spørre om alkoholforbruk ved en innleggelse i forbindelse med andre relevante helseopplysninger. Men for mange, både behandlere og pasienter, oppleves det ofte ubekvemt.
Men som manualen sier:
«Det hjelper å understreke at vi ikke er ute etter å moralisere, men å få best mulig grunnlag for å gi god behandling. Knytt gjerne samtalen til pasientens aktuelle situasjon.»
Sammen med en rekke andre spørsmål ved innleggelse, ansees tre av de ti spørsmålene i AUDIT, AUDIT-C, som tilstrekkelig til å få et inntrykk av alkoholforbruket hos pasienten.
AUDIT-C
Alcohol Use Disorder Identifcation Test (AUDIT) fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) har ti spørsmål. AUDIT-C er et utvalg på tre spørsmål fra denne testen, som egner seg til en kortfattet kartlegging ved innkomst til en somatisk eller psykiatrisk akuttavdeling – der mye annet også skal kartlegges.
Ved mindre enn 3 poeng (k) og 4 poeng (m) ansees at ingen spesielle tiltak ut over vanlig behandling er nødvendig. Ved 3–5 (k) og 4–6 poeng (m) gis informasjon om pasientens eget alkoholforbruk og oppfordringer til å kutte ned forbruket.
Den kartleggingen som etter hvert innføres skal føre til å gi bedre behandling og forebygge komplikasjoner under innleggelsen, som abstinenssymptomer eller delir, og å avverge at helseskadelig bruk fortsetter og fører til økte helseskader.
Ved mer enn 6 poeng (k) og 7 poeng (m) tas det ytterligere blodprøver, og vurdering av tiltak for å forebygge delir og om det er hensiktsmessig med videre henvisning til TSB.
For pasienter som åpenbart har et høyt alkoholforbruk har en tatt i bruk prøver for å måle alkoholmarkører i blodet. En av disse er Fosfatidyletanol, PEth, som viser alkoholforbruk over tid.
HVA FORTELLER ALKOHOLMARKØREN PEth?
For pasienter som åpenbart har et høyt alkoholforbruk har en tatt i bruk prøver for å måle alkoholmarkører i blodet. En av disse er Fosfatidyletanol, PEth, som viser alkoholforbruk over tid.
PEth har et langt påvisningsvindu og gir en indikasjon på det totale alkoholinntaket i flere uker (2– 4) før prøvetaking. Men markøren kan ikke brukes til å skille mellom ulike inntaksmønstre, f.eks. jevnt moderat inntak eller sjeldnere store inntak.
FLERE TILNÆRMINGER I ULIKE SYKEHUS
Ved Stavanger Universitetssykehus har man ruskonsulenter som formelt er ansatt i Avdeling Rus og Avhengighet, ARA, men som fysisk arbeider i somatiske avdelinger, og bidrar til alkoholkartlegging hos innlagte pasienter.
Ved Kalnes sykehus i Østfold finnes Liaison TSB, bestående av en lege og en psykolog, som er samlokalisert med psykiatrisk liaison på Kalnes. Pasienter med rusproblemer innenfor psykisk helsevern og somatikk blir i langt større grad enn tidligere overført til TSB.
I sykehuset i Vestfold HF er TSB lokalisert som en egen avdeling ca. 1 en mil unna hovedsykehuset i Tønsberg, men det er TSB som har stilt personellressurser til rådighet i somatikken, og det er blitt opprettet et tilgjengelig nummer på dagtid som somatiske avdelinger kan ringe.
INTERNETTBEHANDLING FOR ALKOHOL
Ved klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold (SiV) har man utviklet et nettbasert selvhjelpskurs for «deg som bekymrer deg over eget alkoholforbruk». Dette tilbudet er tilgjengelig over hele landet.
Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Nasjonal kompetansetjeneste TSB er en kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten som gir kunnskapsstøtte til tjenesteytere, pasienter og brukere i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Vi har oversikt over organisering av, og innhold i, behandlingstilbudet i TSB nasjonalt. Vi bygger opp og formidler kunnskap og kompetanse.
Tjenestens overordnede mål er å bidra til at pasientene får tilgang til likeverdige og kunnskapsbaserte spesialisthelsetjenester.
Tjenesten drives av Oslo universitetssykehus på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er organisert i sykehusets avdeling for rus- og avhengighetsbehandling.
Nasjonal kompetansetjeneste TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) er utgiver av heftet
«Systematisk alkoholkartlegging i somatiske avdelinger». Redaktør er Merete Taksdal.
Pasientene arbeider på egen hånd med et digitalt program over 8–10 uker, og får ukentlig støtte og veiledning fra en terapeut. Via nettsiden til SiV kan man gå inn og gjennomføre en selvtest, og hvis denne testen viser seg å tyde på et skadelig alkohol- forbruksnivå, blir man anbefalt å henvende seg til eMestring.
Basert på samtale og videre test blir pasienten koblet til en terapeut i avdelingen og får innlogging til programmet. Som vi vet, kan et høyt alkoholforbruk være skambelagt, og en del deltakere sier at de frykter å bli sett på en ruspoliklinikk eller en DPS.
Derfor er mange pasienter glade for å få et kurs digitalt, for på denne måten å kunne kutte ned sitt alkoholforbruk.
Anmeldt av Knut T. Reinås
Her kan du lese / last ned (PDF)