Hvis slik rus- og vold-problematikk oppstår, vil mange ha behov for et tilfluktssted. Derfor har noen kommuner også opprettet krisesentre. Her kan stort sett kvinner, men også noen menn, finne trygg- het for en periode. Men en gruppe som kunne trenge ett slikt tilbud, får det ikke. Vi snakker om kvinner i aktiv rus, som i liten grad har tilgang til et krisesentertilbud. Actis har nå utgitt en rapport som viser behovet og mangelen på tilbud.

i har for dårlig kunnskap om det eksakte omfanget av behov, men ifølge en svensk studie har 73 prosent av kvinner i tverrfaglig, spesialisert behandling (TSB) er blitt knuffet, halvparten av dem gjentatte ganger. 40 prosent har opplevd at noen i nær relasjon har tatt strupetak på dem, og 17 prosent har opplevd å bli dratt etter håret.

Håper du har plass

En rapport om krisesentertilbudet for personer i aktiv rus


ACTIS-RAPPORT 1:2024

Over halvparten har måttet blitt gipset på grunn av skader. 40 prosent har vært på legevakten, og 32 prosent har måttet bli lagt inn på sykehus. En undersøkelse fra rusmiljøet i Bergen viser at 40 prosent oppgir å ha blitt utsatt for vold den siste måneden, og 21 prosent har blitt utsatt for vold flere ganger. 58 prosent av kvinner sier at de er blitt utsatt for voldtekt, og 5 prosent blant menn. Pro- senteret i Oslo peker på at i rusmiljøet er personer svært voldsutsatt av flere grunner.
Personene er ikke bare avhengige av rusmidler, men det er ofte også voldsutøveren som forsyner dem med rusmidler, slik at det blir en dobbel avhengighet. 

Dessuten selger en del personer sex enten for penger eller mot rusmidler, og også i denne sammenhengen kan vold oppstå.
Personer – og særlig kvinner – i aktiv rus trenger beskyttelse fra voldsutøvere, og tilflukt som et utgangspunkt for videre oppfølging.

HVEM HAR DET OFFENTLIGE ANSVARET?

Ifølge loven er det kommunene som har ansvaret for å sørge for et godt krisesentertilbud for personer som er utsatt for vold. Loven presiserer at tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende gratis, helårs, heldøgns trygt og foreløpig tilbud. Det er forutsatt at kommunene skal kunne tilby et tilsva- rende tilbud, dersom krisesenter ikke er tilgjengelig. I forarbeidene til krisesenterloven blir det ikke stilt krav til hvordan kommunen skal innfri lovkravet.

«Håper du har plass. En rapport om krisesentertilbudet for personer i aktiv rus». Actis-rapport 1:2024

KRISESENTERE

Her kan du lese (PDF):
«Håper du har plass» Actis-rapport 1:2024

Inger Lise Hansen overrekker den nye rapporten til Maren Grøthe i Barne- og familiedepartementet.

I forlengelsen av dette blir det forutsatt at det skal være god samhandling mellom krisesenter og andre etater for å gi brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. En måte å ordne samarbeidet på er at det blir opprettet en samarbeidsavtale mellom kommunen og de instanser det er mest nærliggende å samarbeide med, f.eks. barnevern, psykisk helse- vern og rusomsorg, som ivaretar behovet også for krisesentertilbud.

HVA MED VOLDSUTSATTE KVINNER (OG MENN) I AKTIV RUS?

I Norge er det opprettet 43 krisesentre for kvinner, men av disse er det bare ti som tar imot kvinner i aktiv rus. Tre sier uforbeholdent nei, mens 30 vurderer i hvert enkelt tilfelle. Det er altså personer i aktiv rus som oftest opplever at staten eller kom- munene ikke oppfyller de rettighetene de har til å bli beskyttet mot vold og overgrep.

På grunn av kommunenes rett til å bestemme hvordan de bruker sine egne ressurser, blir tilbudet i stor grad preget av hva kommunene har økono- mi til. I Actis-rapporten blir det påpekt at bare 5 krisesentre så langt har samarbeidsavtaler med rusomsorgen.

Dette er særlig alvorlig, siden samarbeid med rusomsorgen er en av modellene som er blitt skissert for å forbedre krisesentertilbudet for personer i aktiv rus. Samtidig skal tilbudet den voldsutsatte får fra andre instanser etter Krisesenterloven være et likeverdig tilbud til et ordinært krisesentertilbud.

HVOR STÅR SAKEN?

I løpet av 2024 blir en revidert krisesenterlov forhåpentligvis lagt fram. Stortinget vedtok to anmodningsforslag i juni 2023:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om endringer i krisesenterlova, der kommunens ansvar for krisesentertilbudet til utsatte grupper tydeliggjøres.

Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen til krisesenterlova slik at den tydeligere omhandler krisesentertilbudet til utsatte grupper. Dette arbeidet forutsettes igangsatt straks endringer i krisesenterlova er vedtatt (Innst. 474 S (2022–2023).

Dette er et steg i riktig retning, men foreløpig venter vi på lovforslaget.

Actis etterlyser:

  • En oversikt over krisesentre som tar imot.
  • Mer kunnskap om antall voldsutsatte.
  • Formelle kompetansekrav til krisesenteransatte.
  • Mer kjønnsspesifikk behandling.
  • Skadereduserende tiltak på krisesenter.


Actis fortjener ros for å ha løftet saken fram.

Anmeldt av Knut T. Reinås