I tillegg til at dette ble gjentatt av en rekke frivillige organisasjoner, ble det også gitt tilslutning av representanter fra både kommuner og regionale helseforetak. Deltakerne var helt klare på at uten en slik øremerking ville pengene forsvinne i det store sluket. Ellers var det enighet om at det var viktigst nå å bruke penger på å ruste opp kommunenes evne til å følge opp og integrere rusgiftavhengige som hadde vært i behandling, inklusive bolig, nettverks- og sysselsettingstiltak. I tillegg var det enighet om at en opptrappingsplan faktisk også forutsetter at det kommer betydelige friske penger inn i feltet. "Her trenges ikke bare klingende mynt, men først og fremst knitrende sedler", var gjennomgangsmelodien.
Forbundet Mot Rusgift presenterte en bred liste av forutsetninger og tiltak, som bør legges inn i planen:
Hvorfor en egen opptrappingsplan? Hvilke er de største utfordringene?
- Rusreformen ble gjennomført uten økte ressurser, eller noen standardhevning som foreløpig skulle tilsi at tverrfaglig spesialisert avhengighetsbehandling noen gang kan komme opp på en spesialisthelsetjenestestandard.
- Praksis har vist at kommunene ikke greier å følge opp sin del av ansvaret for bolig, nettverk og andre integreringsbehov for rusgiftavhengige som har vært i behandling eller som på andre måter trenger oppfølging.
- Forskning og kartlegging har avdekket at norsk ungdom er feilinformert om farene og skadevirkningene knyttet til rusgifter, og at disse feiloppfatningene faktisk forsterker seg opp gjennom skoletiden.
- Undersøkelser som bl.a. FMR har gjennomført viser at også framtidige helse- og sosialarbeidere ikke får tilstrekkelige kunnskaper om rusgiftproblemer gjennom sitt fagstudium.
- Alkoholforbruket i Norge er stigende, og har ikke vært høyere siden 1875, og er nå ved siden av tobakk og høyt blodtrykk ett av våre aller største folkehelseproblemer..
- De alkoholfrie arenaene forsvinner, med et økt alkoholpress på sårbare grupper som resultat.
- Den restriktive alkoholpolitikken har lavere legitimitet enn før - og kravet til alkoholpolitisk lederskap fra politikere og administrasjon er derfor stort.
- Den frivillige delen av rusgiftfeltet har ikke i tilstrekkelig grad fått være med på å prege den offentlige rusgiftpolitikken de siste årene.
- Behovet for en egen opptrappingsplan for rusgiftfeltet er derfor stort.
Størrelse og fordeling på ressursøkningen.
-
Forbundet Mot Rusgift ønsker en plan i samme økonomiske størrelsesorden som opptrappingsplanen for psykisk helse i sin tid fikk.som ramme. Midlene må øremerkes til rusgiftformål.
-
Fordelingsnøkkelen bør være at ca. ¼ av midlene går til økt innsats for rusgiftskadde i helseforetakene, og i fengsels- og justissektoren, 2/4 går til øremerket innsats i kommunene for rusgiftskadde og til rusgiftforebyggende arbeid (oppfølging, rehabilitering, integrering og forebyggende nettverksarbeid) mens ¼ går til økt innsats på forebygging og informasjon innenfor skole- og utdanningssektoren, støtte til frivillige organisasjoner, samt forskning og dokumentasjon.
Målet med planen:
- Gi armslag for den generelle kompetansen og kreativiteten som i dag allerede finnes i fagfeltet, både i kommunene og i helseforetakene, ved å tilføre økte, øremerkede ressurser.
- Å skape oppslutning om en folkehelse- og solidaritetstilnærming til rusgiftspørsmålet, hvor en utvikling av sosial ansvarsfølelse står i motsetning til moralistiske perspektiver hvor alt ansvar blir lagt på den enkelte, enten det går godt eller galt.
Fem konkrete rusgiftpolitiske målsettinger:
- Å redusere gjennomsnittsforbruket av alkohol
- Å utsette alkoholdebuten for ungdom
- Å oppmuntre til en alkoholfri livsstil - å skape livsrom for et alkoholfritt befolkningssegment.
- Å forhindre eksperimentering med og bruk av illegale rusgifter i befolkningen
- Å opprettholde og utvikle et differensiert og kunnskapsbasert behandlings- og hjelpeapparat for avhengighetsbehandling (gjelder både rusgiftavhengige og spilleavhengige).
Hva kan vi gjøre mer eller mindre av?
Behandling, rehabilitering og integrering.
- Narkotikaprogram med domstolskontroll - dette bør bli en generell ordning.
- Straffelovens §53, pkt. 3, bokstav c-g (vilkår for straffeutsettelse) tas i bruk regulært, for å sikre at rusgiftavhengige, kriminelle får et institusjonstilbud som alternativ til frihetsstraff.
- De rusgiftavhengige fengselsinnsatte som viser seg skikket til det, bør sone en så stor del av straffen som mulig i institusjon, etter §12 i Straffegjennomføringsloven.
- Det bør i tillegg utvikles egne behandlingsprogrammer innenfor fengslene.
- Tverrfaglig, spesialisert avhengighethetsbehandling bør defineres som et eget faglig hovedområde innenfor spesialisthelsetjenesten, på like fot med psykiatri og somatikk.
- Det bør utvikles en egen medisinsk spesialitet for rusgiftmedisin.
- Det vør utvikles en egen psykologfaglig spesialitet for avhengighetsbehandling
- Det bør bli adgang til å opprette oppfølgnngsboliger knyttet til behandlingsinstitusjoner for å ivareta opparbeidede relasjoner og hindre tilbakefall.
- Skole og opplæring bør inn som et viktig behandlingsinnslag i langtids døgninstitusjoner.
- Det bør legges til rette for selvhjelpsgrupper i alle kommuner og bydeler, i samarbeid med brukerorganisasjoner som AA, De Norske Lenker, NA, RIO eller LMS, eller i regi av sosial- eller kommunehelsetjenesten.
- Rusgiftfrihet bør være ett av flere kvalitetskriterier for avhengighetsbehandling.
Forebygging:
1 Avdekking av helsemessig risikabelt høyt alkoholforbruk hos pasienter i primærhelsetjenesten
ved rutinemessig bruk av biologiske markører, og rådgivning overfor disse.
2 Få til en nasjonal reduksjon av skjenketidene for å redusere fyll og vold i utelivet.
3 Avskaffe taxfree-salg av alkohol.
4 Sette noen holdningskampanjer ut på anbud.
5 Gjeninnfør en systematisk rusgiftopplæring i skolen, både i barne- ungdoms- og videregående skole, basert
på sosialkognitive og sosialpsykologiske metoder (for underbygging, se her.)
6 Systematiser rusgift-undervisning inn i fagopplæring av helse- og sosialarbeidere og i yrker som skal ha med
barn og ungdom å gjøre, inklusive barnevernspedagoger, vernepleiere og lærere.
7 Det skal drives et forebyggende arbeid i alle kommuner som bl.a. tar utgangspunkt i SLT-metodikken, og
som dessuten har et spesielt øye for tidlig intervensjon overfor barn og unge som lever i riskopregede
oppvekstmiljøer og/eller i rusgiftpregede familier.
8 Det sivile samfunns forebyggings- og selvhjelpskapasitet må styrkes også ved økte overføringer av
økonomiske ressurser til rusgiftpolitiske organisasjoner.
9 Pengespillautomater bør forbys - penger til gode formål må skaffes på andre måter.
10. Det må opprettes et eget forskningsprogram for rusgiftområdet, hvor evalueringsforskning og
samfunnsvitenskapelig forskning får tyngde, i tillegg til helseforskning.