I Oslo oppholder halvparten av landets tyngste stoffavhengige seg. Oslo kommune administrerer omtrent halvparten av alle landets institusjonsplasser og halvparten av alle fagfolk på rusgiftfeltet. I løpet av de ti siste årene er det bygd opp en sammenhengende tiltakskjede av behandlings- omsorgs- og akuttinstitusjoner og lavterskeltiltak i Oslo. Disse tiltakene er bygd opp uten hensyn til om det har vært fylkeskommunale eller kommunale funksjoner, fordi Oslo både er fylkeskommune og kommune. Dersom Stortingets sosialkomité nå går inn for at behandlingsinstitusjonene i Oslo skal overføres til staten, innebærer dette en oppbryting av dette integrerte hjelpeapparatet i to ulike forvaltningsnivåer, med den økning i byråkrati og de samarbeidsproblemer dette kan medføre. Man kan også risikere at flere tiltak, som både har "kommunale" og "fylkeskommunale" funksjoner blir brutt opp, fordi det bare er de "fylkeskommunale" funksjonene som skal følge med over til staten. MARIO, det medikamentassisterte behandlingstilbudet i Oslo, er bare ett eksempel på eksisterende tiltak som vil måtte deles opp etter ukjente modeller.

Oslo kommune fikk nylig skryt fra det europeiske narkotikaovervåkingssenteret i Lisboa, EMCDDA, fordi byen har greidd å redusere antallet overdosedødsfall til en tredjedel av nivået fra 1998. Dette viser at byens hjelpeapparat langsomt er i ferd med å få kontroll over situasjonen. Det er grunn til å frykte at Sosialkomiteens kompromiss vil sette disse resultatene på spill. De påtar seg dermed et stort ansvar ved å rive opp et velfungerende system til fordel for en overføring av behandlingsinstitusjonene til en usikker framtid i et økonomisk presset Helseforetak Øst.

Mange har vært opptatt av at rusgiftklientene nå skal få fulle pasientrettigheter. Men disse rettighetene i Pasientrettighetsloven går ikke lenger enn at dersom man skal ha krav på behandlingsplass, må det være slike plasser tilgjengelige. I tillegg skal man ha tro på at behandlingen vil lykkes. Dette er ikke vesentlig større rettigheter enn det klientene i dag har.

Sosialkomiteen har nå også gått inn for at sosialtjenesten skal få innskrivingsrett til rusgiftinstitusjonene. Dette viser at Rusreform II ikke er noen ren helsereform. Dersom man ønsker det, kan man finne løsninger som gir Oslo kommune mulighet til å drive behandlingsinstitusjonene på rusgiftfeltet. Det vil etter Forbundet Mot Rusgifts syn være det beste for de stoffavhengige i Oslo