Idet alarmen hyler, avbryter personalet tvert intervjuet med Aftenposten og fyker inn på sprøyterommet. En bruker har satt overdose og sluttet å puste. Det går bra denne gangen også. Når ambulansen noen minutter senere kommer med motgift, har de ansatte klart å få liv i mannen. Men det er opplevelser som denne, som bidrar til at personalet er så slitent et drøyt år etter at Sprøyterommet åpnet.

I Rusmiddeletatens årsrapport fortelles det om

* Til dels mye blodsøl og destruktiv adferd, i et lite injeksjonsrom som er uegnet til formålet. 
* Brukere som setter sprøyter i halsen og lysken, med skyhøy risiko for blodpropp og andre alvorlige skader.
* 65 utestengelser, noen for alvorlige regelbrudd som vold, trusler, hærverk og veiving med usikret sprøytespiss.

Sykepleierforbundet vurderer nå å gi medlemmene anledning til å reservere seg mot å jobbe i sprøyterommet.

Du kan lese hele reportasjen i Aftenposten.

Forbundet Mot Rusgift var på bakgrunn av forskning omkring overdoser og hjerneskader svært betenkte over etableringen av sprøyterommet. I sin høringsuttalelse til Justisdepartementet skrev forbundet følgende:

"Overdoser i sprøyterom kan føre til varige hjerneskader selv om de ikke ender med døden.

Dette kan være et undervurdert hensyn i debatten om sprøyterom.

En overdose av heroin og kombinasjoner av heroin/rohypnol/alkohol er i utgangspunktet et resultat av at respirasjonssenteret i hjernen bedøves eller lammes. Respirasjonsstans fører til surstoffmangel til hjernen, og kan kompliseres med lavt blodtrykk og/eller hjertestans. Hjernen er det organet i kroppen som trenger mest oksygen. Ved oksygenmangel skades den derfor først. Ingen vet nøyaktig hvor lenge en respirasjons- og/eller sirkulasjonskollaps må vare før det oppstår varig skade, men i hvert fall etter 10-15 minutter kan det oppstå skade av varig funksjonell betydning.

Det er flere slike irreversible hjerneskader som kan oppstå. Noen av heroinbrukerne får dobbeltsidige infarkter i en sentral del av hjernen, hvilket medfører at selv om de overlever en overdose, blir de apatiske, initiativløse og mer hensynsløse. En annen type skade medfører hukommelsessvikt. Begge typer skader,  som kan oppstå etter en eneste heroinforgiftning, er så invalidiserende at en person som har vært utsatt for en slik skade, vil være lite i stand til å greie seg på egen hånd, men vil ha behov for varig omsorg. En undersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo av 100 injeksjonsbrukere, som var døde av heroinoverdoser, viste hjerneskader hos 38 av dem, derav 25 med  skader som følge av surstoffmangel/redusert blodtilførsel.[1]

 

Så alvorlige og irreversible konsekvenser av en enkelt overdose som denne undersøkelsen viser, må få som følge at vi må revurdere vårt syn på overdoser. En slik omvurdering er også i gang i internasjonal forskningslitteratur.[2] Målet kan ikke bare være å forhindre overdosedødsfall, men å forhindre overdoser.  En ordning som kan framprovosere overdoser, som sprøyterom, er i en slik sammenheng både etisk og helseøkonomisk uforsvarlig."

 
Disse sammenhengene er ikke mindre aktuelle nå etter vel ett års drift ved sprøyterommet.

[1] Andersen, S.N. og Skullerud, K: "Hypoxic/ischaemic brain damage, especially pallidal lesions in heroin addicts" i Forensic Science International, Nr. 1-1999.

[2] Se for eksempel Matthew Warner-Smith m.fl.:"Morbidity associated with non-fatal heroin overdose" i Addiction, August 2002, s. 963.

Du kan lese hele uttalelsen hos FMR.