Program mot rusgiftpåvirket kjøring

 

Forbundet Mot Rusgift har ikke uttalt seg om endringen i Straffelovens §53 første ledd bokstav e, men er i all hovedsak enig i at ordningen med promilleprogram gjøres permanent, og at den også utvides til å gjelde personer som har problemer med andre rusgifter enn alkohol. Dette fordi personer som blir tatt for slik kjøring regelmessig viser seg å være personer som ofte kjører i påvirket tilstand, og som i regelen har avhengighetsproblemer i forhold til alkohol og/eller andre rusgifter.

 

Forbundet Mot Rusgift (FMR) er enig i at det beste for rusgiftpåvirkede personer vil være å gjennomgå et program, slik at de kan behandles for sitt rusgiftproblem. FMR er imidlertid usikre på om et program i det omfang som hittil har vært gjennomført for promillekjørere er tilstrekkelig til å forhindre påvirket kjøring hos personer som bruker/er avhengige av illegale rusgifter. Dette fordi slik bruk i seg selv er et avvik, og avhengighet av narkotika ofte er en indikasjon på en lavere integreringsgrad i forhold til normalt nettverk, familie, skole, arbeid og generell tilpasning i samfunnet. Av denne grunn burde innholdet i programmet (§8) vært utvidet med en mulighet til idømming av opphold i behandlingsinstitusjon/poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten (jfr. Str.l. § 53 nr.3 bokstav f og g), parallelt med, eller i tillegg til de individuelle samtalene/undervisningen i kriminalomsorgens regi. Dette også fordi rusgiftavhengighet kan være en svært dyptgripende tilstand som det er tvilsomt om kriminalomsorgen har tilstrekkelig kompetanse til å behandle. Behandlingsmuligheten kan gjøres tilgjengelig på samme måte som i Narkotikaprogram med domstolskontroll, jfr. Str.l. §53 nr.6.

 

Forutsetningen for at FMR skal gi sin støtte til  ”Program mot ruspåvirket kjøring” må derfor være en individuelt tilpasset, tett oppfølging i et program som er tilrettelagt etter personundersøkelse jfr. Forskriftsutkastets §6, og avklart før domsavsigelsen. Hensikten må ikke kun være å avvikle soningskøen, slik man delvis kan få inntrykk av er målet i Ot.prp. nr. 31 2006-2007, hvor det gjøres gjeldende at personer som kjører påvirket av andre rusgifter enn alkohol, legger beslag på ca. 24 000 fengselsdøgn eller om lag 70 fengselsplasser årlig. Man må ha som ambisjon å framkalle en endring i personens avhengighet av disse rusgiftene. Selvfølgelig er det viktig å ha som mål at nye overtredelser av vegtrafikkloven § 22 første ledd, ikke gjentas, men dette vil ikke oppnås uten en mer dyptgående endring av avhengigheten.

 

Det vises også samme sted til en undersøkelse gjennomført av KRUS, som gjelder 250 promillekjørere i prøveprogrammet. Av disse var 11,2 % igjen anmeldt for å kjøre i påvirket tilstand innenfor en 2-4årsperiode. FMR vil antyde at oppdagelsesrisikoen er lav, og sier lite om tilbakefall til rusgiftpåvirket kjøring. Den sier intet om sannsynligheten for at personer som kjører påvirket av illegale substanser vil ha like lav tilbakefallsrate.

Å kjøre i rusgiftpåvirket tilstand i trafikken har ofte alvorlige konsekvenser for andre personer (3dje person) enn den som kjører i rusgiftpåvirket tilstand. Rusgiftpåvirkede personer som kjører i trafikken utfører en meget alvorlig handling som må få alvorlige konsekvenser for den det gjelder.  Forbundet Mot Rusgift mener derfor at et ”Program mot ruspåvirket kjøring” som også skal utvides til å gjelde annen rusgiftpåvirkning under kjøringen enn av alkohol, må innebære vidtgående tiltak til kontroll av den domfelte.

 

 

 

Det vil være individuelt hvor langt straffedømte er kommet i utvikling av sin rusgiftavhengighet om det vil være tilstrekkelig med samtale hver 14. dag.

FMR stiller seg skeptisk til denne teksten i paragrafen: ”Samtalene skal så langt der er mulig gjennomføres minimum hver 14. dag”.

Det heter også i forskriftsforslaget: ”Domfelte skal kontakte helsetjenesten for kartlegging av behandlingsbehov”.

Forbundet Mot Rusgift foreslår ordlyden slik:

 

FMR anbefaler her Alternativ 1. Dersom domfelte har kjørt i rusgiftpåvirket tilstand, er det ikke tilstrekkelig å ta prøver ved mistanke om at vedkommende møter opp påvirket av rusgifter, det bør være en forutsetning at den domfelte ikke bruker illegale stoffer i prøvetiden, dette desto mer som slik bruk er ulovlig i seg selv, og dessuten en indikasjon på at programmet så langt ikke har ført til endring i vedkommendes avhengighetsforhold. Det er dessuten ikke satt noen nedre grense for påvirkning av narkotika, og det logiske ville være at enhver påvisning av inntatte illegale rusgifter i prøvetiden betraktes som brudd på vilkår.

 

Det er et dilemma at personer som deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir betraktet som kvalifiserte til å kjøre motorkjøretøy. Imidlertid er de fleste LAR-pasienter i Norge på s.k.”høydose” med metadon eller buprenorfin, og FMR finner det tvilsomt om disse kan ansees som ikke påvirket. FMR vil derfor enten at de samme regler skal gjelde for brukere av LAR-medikamenter som for brukere av andre trafikkfarlige medisiner, nemlig at bruken av dem er uforenlig med føring av motorkjøretøy, eventuelt at vedkommendes LAR-lege eller fastlege i hvert tilfelle erklærer vedkommende skikket til å kjøre. Hvis ikke dette lar seg gjøre, vil FMR gå inn for at LAR-pasienter ikke blir inkludert i dette programmet.

 

FMR vil påpeke at forsøk med spyttprøver også er i gang her i landet, og tyder på like god eller bedre oppdagelse enn prøver av urin og blod.

 

 

 

FMR stiller spørsmål om det er tilstrekkelig å skrive at: ”ved mindre alvorlig brudd skal kriminalomsorgen gi en skriftlig advarsel”. Det gis ingen forklaring på hva som er mindre alvorlige brudd.

FMR foreslår ordlyden slik: ”Ved brudd skal kriminalomsorgen gi vedkommende en skriftlig advarsel og innkalle domfelte til en samtale om bruddet. Er bruddet alvorlig, skal kriminalomsorgen, i tillegg til samtale om bruddet, utferdige innstilling om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraffen”.

Forbundet Mot Rusgift ser behovet for en betegnelse som faller lett i pennen, men vil påpeke at rusbegrepet lenge har vært i ferd med å få en utvidet betydning. Professor Helge Waal skriver for eksempel på www.forebygging.no følgende:

Forbundet Mot Rusgift foreslår derfor at en bruker betegnelsen ”Rusgiftpåvirket kjøring”, eventuelt variert med ”kjøring under påvirkning av rusgifter/trafikkfarlige medikamenter” eller ”kjøring under påvirkning av alkohol og andre psykoaktive stoffer”.

 

Med hilsen

Forbundet Mot Rusgift

 

 

Knut T. Reinås

forbundsleder